Det sa min søster til meg i går. Hun var den første i slekta jeg våget å fortelle det til, at broren vår gjorde grove overgrep mot meg da jeg var lita jente. Den gangen for to år siden sa jeg at jeg var redd for at jeg skulle miste kontakten med familien, fordi jeg hadde lest at det er det som ofte skjer.
Men har jeg valgt det selv? Er det min feil at det blir vanskelig for en søster og en mor når de oppdager at broren/sønnen har gjort seksuelle overgrep mot sin lillesøster?
Jeg prøver å se det sånn at det bare er en unnskylding fra søsteren min. Når hun sier at det er mitt valg, så er det en ansvarsfraskrivelse fra hennes side. Hun synes egentlig det er feil og vanskelig å bryte selv, men når hun har valgt side er det vel lettere å legge ansvaret for bruddet på den som har stått frem som en utsatt. Jeg tipper det er det som ligger bak.
Så versågod, kos deg sammen med broren din. Sitt og drikk kaffe og småprat med han. Ta hyggelige samtaler med kona hans og barna deres, som må leve med vissheten om at familiefaren ikke var den de trodde. Hvis du mener det er riktig så gjør det. Sitt der og føl på at det er riktig å vende den utsatte ryggen og støtte og hjelpe overgriperen. Men det er ditt valg, og ikke mitt. 
