"Den lange veien hjem" av Knut A. Braa, er en bra bok å lese. Likevel om den ikke handler om dette temaet her handler den om PTSD en diagnose mange av oss har fått. Fordi det er jo som en krig vi lever i livet vi også.
Samenhengen jeg vil komme frem til her er at vi må ta den lange veien hjem til oss selv.. Slutte å rømme fra sannheten som sitter så dypt i oss. Begynne å rote i minnennes verden, huske det som skjedde, lære leve med det. Det gjør så utrolig vondt, vanskelig å puste, vanskelig å leve, men litt etter litt begynner det å lysne. Det er en hard kamp med oss selv. For det er ikke i andre vi finner svarene, men i oss selv. Det som skjedde med vår kropp og med vårt sinn. Noe vi aldri kan rømme fra, samme hvor lenge vi prøver løpe vår vei, kan vi aldri løpe fra oss selv...
Jeg krangler ofte med meg selv.. Nei det var ikke sånn, jo så visst var det sånn! nei sier jeg joho! Arg! Hvorfor det han gjorde det jo, han gikk ikke da e sa nei.. Snur ofte ryggen å bare stenger "ørene" på meg selv, vil ikke en gang høre på hva jeg har å si til meg selv... Frustrasjon finnes det mye av!
Du må finne frem din sannhet og aldri slutte tro på den, du vet hva som skjedde, bare du og overgriper (om han husker..).
Lykke til allesammen!
