Jeg føler at jeg har kommet langt i min prosess, men likevel har jeg aldri klart å snakke om selve overgrepene, svarer på spørsmål om noen spør.. psykologen sier at jeg må velge selv om jeg vil snakke om de eller ikke. Jeg vil jo, men det er så "ekkelt". Jeg skal prøve å skrive litt om den siste gangen til dere, så får vi se om det blir publisert eller ikke.
Han var full, jeg var liten og redd, han lå godt inntil meg. Tok hånden ned i trusen min, jeg prøvde å vri meg vekk, men det gikk ikke. Han sa at han visste at jeg likte det, turde ikke si noe. Han ba om å få slikke meg, jeg våget ikke si noe. Bare lot det skje. Neste gang, nektet jeg. Han sa det var godt jeg var så fornuftig når ikke han var det. Prøvde han å legge skylden på meg? Skjønnte han at jeg var blitt så "stor og sterk" at det han drev med kunne bli farlig for han? Siden har jeg fått gått i fred.