Datteren vår på 4 år...
(13 innlegg) (11 deltakere)-
mamman
Medlem...fortalte meg for 5-6 uker siden at S... i barnehagen hadde slikket henne på tissen... Og senere fortalte hun om "hvitt snørr" som kom ut av tissen hans når man tok hånden fort opp og ned på den... Uff, jeg er sliten jeg! Vi har anmeldt saken og den er under etterforskning. De sier de har nok til å ta ut tiltale så jeg håper dette skjer snart. Men fokusen vår er nå frøkna på 4. Hun ligger i sengen i rundt 2 timer hver kveld (igår var det 4 timer!) uten å få sove. Hun har mistet all selvstendighet i forhold til å leke for seg selv, og det å leke ute med andre enn storesøster på 6 år. Hun sier hele tiden at hun vil være sammen med oss, ja, det hele er nesten lammende. Det latterlige er at jeg også har vært utsatt for seksuelt overgrep. Jeg har igrunn kommet meg gjennom og forbi dette, men selv om jeg har denne bakgrunnen er jeg helt i stå i forhold til hvordan jeg best kan hjelpe frøkna. Da hun fortalte historiene var det som om hvilken som helst annen opplevelse fra barnehagen... Det værste i dag var en kommentar fra svigermor som sa at hun har jo ikke akkurat blitt pisket, så hun må vel bare gjennom en fase nå, tenker jeg... Går det an??? Det ble litt usammenhengende dette, men sånn er det noen ganger...Skrevet for 3 år siden # -
bibi
MedlemHuff, dette var trasig å lese. Det må jo være kjempetungt både for datteren, for deg og for resten av familien. Jeg håper dere har fått hjelp og støtte av det offentlige på et eller annet vis... BUP, helsevesen osv. Det tar sikkert lang tid for å komme seg gjennom noe slikt. Det høres forresten ut som om datteren deres trenger mye trygghet, med at hun ikke vil forlate dere og ikke vil leke med andre. Den tryggheten kan dere gjerne gi henne en tid fremover, og mest sannsynlig vil det bedre seg etterhvert. Kanskje hun føler seg utrygg på kveldene når hun ikke får sove? Jeg tror ikke det finnes en oppskrift på hvordan man kan takle en så vanskelig situasjon, men jeg forsøker å tenke på hva jeg ville ha ønsket.... og jeg tror det hjelper med mye kjærlighet og trygghet. Hvordan har du det midt opp i alt? Kommer din "overgrepshistorie" opp til overflaten igjen? Klarer du å være der for datteren din og støtte henne eller blir det for vanskelig for deg? Har du andre rundt deg som kan avlaste deg? Forresten.... hva mente svgermor med den uttalelsen? At hun ikke akkurat ble pisket.... som i betydning av at datteren din ikke ble tvunget til dette med makt? Eller at det hadde vært verre hvis hun hadde opplevd noe fysisk smertefullt? Uansett er det en tullete uttalelse som viser liten forståelse. Jeg håper dere får den hjelp og støtte dere trenger. Ikke vær redd for å be om det! Slikt skal man ikke takle alene. BeateSkrevet for 3 år siden # -
mamman
MedlemHei og takk for svar! Vi har sendt inn henvisning til Nic Waals Instituttet idag og håper å få hjelp der. Ja, hun trenger nok mye trygghet og vi prøver å gi så mye vi kan, men så er det det at hun er en bestemt liten frøken som fint kan snurre alle rundt lillefingeren. Så vi ønsker å hjelpe henne så godt vi kan, men samtidig så ønsker vi ikke at hun skal dra det så langt at hun styrer hele familien. Det er denne balansegangen som gjør at jeg blir helt utmattet. Fra å være ganske sikre på at vi har gjort mye riktig tenker vi nå "er det riktig" på nesten hver avgjørelse. Jeg har tenkt at jeg har det greit med min historie oppi alt, men jeg tror også at jeg ikke helt tillater meg selv å kjenne helt etter. Fokusen er jenta vår... Heldigvis er mannen min flink, tålmodig og forståelsesfull. Og han han flere ganger spurt hvordan det går i forhold til min historie. Jeg forstod svigermor dithen at det hadde vært verre om hun hadde opplevd fysisk smerte, for da hadde hun hatt en vond episode å se tilbake på. Mens nå så har hun ikke opplevd dette som noe galt, så da ville nok denne atferdsendringen gå over raskt... Jeg kjenner det ulmer i magen, men jeg klarte selvfølgelig ikke fortelle henne akkurat hva jeg mente om det hun sa...Skrevet for 3 år siden # -
farmor47
MedlemHei Mamman. Jeg er svigermor selv og har barnebarn i samme alder. Jeg ble så sint når jeg las innlegget ditt, at eg måtte berre gå ut av dokkumentet og gjøre noe helt annet. I hvilke verden lever den svigermora di? Ikke nok med at dattra di er utsatt for ett overgrep og at du har hatt overgrep som barn, om ikke Svigermora di skal "utføre" ett nytt overgrep. Skjønner også godt at du ikke klarte der å da å si til henne hva du mente. Men dama bør virkelig få høre sannheten. Håper virkelig at saken går som den skal og vedkommende vert sett ut av spill. (i alle fall for en stund). LYKKE TILSkrevet for 3 år siden # -
mamman
MedlemTakk for svar! Jeg kjenner fortsatt at jeg er sint i forhold til kommentaren fra svigermor. Tror nok det kommer av min egen historie, at jeg reagerer så veldig på det, mener jeg. Vi skal dit på middag neste helg, så får jeg se om jeg prater med henne før det. Føler kanskje at jeg burde lette litt på trykket... Idag sovnet frøkna ganske normalt, og det var deilig. Det er ikke ofte det skjer, så det er deilig med noen nogenlunde normale dager.Skrevet for 3 år siden # -
mamma
MedlemHei mamman. Dette var tøft å lese og jeg blir så FORBANNA. Jeg har opplevd noe av det samme som deg, men dessverre var dattera vår 28 år da hun husket hva hun opplevde fra hun var ca. 3-7år. Hun fikk mer og mer problemer med bl.a. angst og muskelspenninger og klarte til slutt ikke å fungere i jobben. Hun fikk heldigvis den hjelpen hun trengte, var bl.a. innlagt til traumebehandling ved Betania Malvik. Dette tror jeg var hennes redning. Nå er hun blitt 30 og venter barn og det gleder oss stort. Som mamma må jeg leve med at jeg ikke oppdaget hva som skjedde, og jeg går selv i terapi. Akkurat nå psykomotorisk fysioterapi. Oppi alt det trasige skal du likevel være glad for at det ble oppdaget nå og ikke om 25 år. Nå har jenta di mulighet for å hjelp og få et normalt liv framover. Dessuten kan dere får overgriperen dømt, i vårt tilfelle er saken(e) foreldet og 2 av 3 overgripere lever som om ingenting har skjedd
:-( .
Ønsker deg og jenta di alt godt og lykke til videre.Skrevet for 3 år siden # -
Stine
MedlemUff, uggen lesing. Og selvfølgelig jævlig opplevelse. blir mektig provosert av svigermora di kjenner jeg. Har aldri blitt misbrukt selv, men hadde ei venninne som ble det, så vet en hel del om hvor mye det kan ødelegge. Dattera di er heldig som har deg til mor virker det som. Husk på det. Håper du og 4åringen får det bedre etterhvertSkrevet for 3 år siden # -
Wenche
MedlemHei,hvordan kan en bestemor komme med en slik uttalelse i forhold til sitt barnebarn,det er mere enn det jeg skjønner.Håper du får all den hjelp og støtte du trenger i denne prossessen. Jeg ble selv misbrukt som barn,det tok meg 45 år før jeg klarte å ta tak i min historie.Selv om dere går gjennom en tøff tid nå så skal du alikevel som mor være glad for at det ble oppdaget.Heldigvis begynner det å bli mere åpenhet i samfunnet angående denne problematikken. Da jeg var lita på 50tallet hadde jeg ikke en sjanse til fortelle om min overgriper som var et nært familiemedlem. Ønsker deg og den lille alt godt framover.:)Skrevet for 3 år siden # -
Kjære Mamman! Du virker som ei mor de fleste barn gjerne vill hatt. Ei mor som ser sin datter og kan forstå hennes traume. Ei mor som tar seg tid til henne og søker hjelp så fort som du og din mann har gjort. Det står det respekt av. Alt for mange i din situasjon ville kanskje ikke klart å håndtere det på en riktig måte netttopp fordi man har samme historie selv. Man blir temmelig handlingslammet, men det virker det ikke som om du og din mann ble. Det skal du være stolt over. Jeg blir provosert langt inn i beinmargen av å lese om din svigermors kommentar. Jeg lurer på om hun hadde sagt det igjen om hun hadde opplevd det din datter har opplevd. Jeg kan ikke la være å undre om hun ville tenkt: "jaja, jeg ble i det minste ikke pisket, så det er vel bare en fase jeg går gjennom..." Det tviler jeg på. Og hadde hun hatt litt kunnskap om temaet hadde hun mest sannsynlig ikke sagt noe så til de grader respektløst og umenneskelig teit som det hun sa. Noen mennesker er dessverre ikke kompetente nok til å se lenger enn sin egen erfaring. Jeg vet ikke helt om man skal si at det er en god ting fordi det må jo bety at de ikke har opplevd noe slikt selv, eller om man skal kalle det tragisk for det forteller om absolutt manglende medmenneskelige egenskaper. Jeg kaller jeg tvers gjennom tragisk! Like fullt tenker jeg på deg. Hvordan du har det i alt dette. Ikke bare er det en veldig påkjenning å være mor til utsatte. Å se hvordan ens eget barn lider. Du har også deg og din historie å ta hand om. Samtidig skal du være god mor for storesøster til jenta di på 4. Du må dessverre takler mer enn de fleste har godt av. Jeg håper du finner støtte her inne. At dette stedet kan være et hvilested for deg hvor du kan på forståelse for det du går gjennom. Jeg håper du har mennesker og venner rundt deg som ser deg og din smerte i alt dette. Ønsker deg og familien din alt godt. Gode tanker fra LiljenSkrevet for 3 år siden #
-
Lilo
MedlemKjære mamman... Må bare si at jeg er utrolig glad for at datteren din har ei mor som deg. Du tar tak i saken og gjør noe med det!! Det er så godt å vite at noen tar barna sine på alvor. Moren min gjorde ingenting da jeg var 6 år og fortalte hva min fetter hadde gjort mot meg, slik at det bare fortsatte i noen år fremover... Takk Gud for at din datter har en slik fantastisk mamma..... Ser du har vært flink å sette igang diverse i forhold til frøkna di, vil også anbefale deg å ta kontakt med SMISO (støttesenter mot incest og seksuelle overgrep). Kanskje det er et SMISO-senter i nærheten av der du bor. På SMISO jobber det både utsatte mennesker og ikke-utsatte. Dette er folk som har masse varme, støtte og forståelse å gi. Kan for tiden kalle det mitt andre "hjem":) 80057000 er en støttetlf du kan ringe til når som helst på døgnet:) I forhold til svigermor: seksuelle overgrep er det verste et barn kan oppleve, hun kan ikke sammenligne det med pisking......:grr: Ønsker deg og lillejenta di masse lykke til. Ta godt var på henne og deg selv i tiden fremover, bare vis at du er der for henne, at du tror henne, og det viktigste; det var ikke hennes feil... Og da du var barn; det var ikke din feil.... Stor klem..."Ta tilbake makta!!"Skrevet for 3 år siden # -
Hei igjen. Jeg har registrert meg på nytt, men er fortsatt mamman til 4 (snart 5) åringen min. Takk for alle gode svar. Først og fremst så går det til daglig greit med lillemor. Hun har fortsatt problemer med å roe seg på kvelden, men nå mistenker jeg at det har blitt en uvane som vi prøver å snirkle oss frem til en løsning på. Vi skal til Nic Waals i morgen hos en ny psykolog. Vi var der en gang i sommer og fikk absolutt ingenting ut av det. Men vi prøver igjen. Lillemor hadde en erfaring med en litt påtrengende mann i høst, som helt klart ikke ville henne noe vondt, men som var en litt intens person. Hun mistet fullstendig konsentrasjonen og ville etterpå ikke tilbake på svømmingen for å møte denne mannen. Vondt å se reasksjonene hennes, men det var da ringte Nic Waals igjen for å komme igang for å finne ut om det er noe vi kan gjøre. Hun er en jente som prøver å spise oss opp og trenger oppmerksomhet hele tiden. Har ikke roen til å finne på ting på egenhånd. Hun har en propell i rumpa og full av tull og tøys hele tiden. Det som er vanskelig er at vi/jeg grubler på alt hun gjør: "oppfører hun seg sånn fordi...?" og så er det veldig vanskelig å vite hvor strenge vi kan være på grensesetting, i forhold til hvor sårbar hun er. Det er vel dette vi trenger mest hjelp til i morgen. Jeg snakket med svigermor om hennes uttalelse i høst. Jeg husker ikke helt hva hun sa, men hun hadde ikke ment det så voldsomt som jeg oppfattet det (!) . Kjenner det er mange uttalelser fra svigerforeldrene min jeg må høre og la passere uten å gruble på det etterpå. Min situasjon er ganske annerledes enn sist jeg skrev. har vel mer eller mindre gått i kjelleren. Det begynte så vidt da lillemor fikk den reaksjonen mot den mannen, så fikk vi vite at saken var henlagt. Jeg sliter i dag med angst/panikk og depresjon. I tillegg har jeg fått en del flashbacks som setter seg skikkelig i kroppen. Jeg er sykemeldt og har startet i terapi. Sikkert likegreit å komme seg gjennom dette på en ordentlig måte, men det er et helvete, rett og slett... Dere hører sikkert fra meg igjen. Har litt behov for å få ut gruff om dagen
Hilsner fra fasaden / mammanSkrevet for 2 år siden # -
Mamman din
MedlemKjære deg!! Kjenner meg virkelig igjen i din historie. Hvis du leser innlegget mitt "tanker fra en mamma" vil du se at barna våre har vært utsatt for noe av det samme. Jenta vår har også blitt veldig avhengig av meg. Hun klynker og klamrer seg til meg, snakker babypråk og sier hun vil være en baby.... Jeg blir så sliten av dette, samtidig vil jeg ikke avvise henne eller gjøre vondt verre... Til forskjell fra deg har vi heldigvis fått støtte fra nærmeste familie, andre har vi ikke fortalt det til! Ønsker deg og din datter allt godt videre, skriv gjerne noen ord til meg hvis u vil!!Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.