ja, man blir sprø av det og det kan rett og slett bli for mye, slik at man tar litt hehe.."dumme" valg.. da er det bedre å ta noen sånne tabletter før det blir for ille. da slipper man kanskje en tur på akutten, for det er noe jeg ikke vil anbefale noe særlig..
Dagen i dag....hvordan?
(25 innlegg) (4 deltakere)-
pernille
Medlemnei....enig med du der .....har ikke vært en sånn tur på akutten før, så dumt å begynne nå....meeeen har hatt en episode med for mange tabletter innabords..som resulterte i en laaaaaang natt søvn...et anfall av desperasjon kan man vel kalle det...
Taushet er overgriperens beste venn....Skrevet for 2 måneder siden # -
innleggelse må jo til noen ganger, har også vært et ok sted, men akutten er ikke å anbefalen, spes ikke på ahus, med pasienter inn og ut hele tiden, mange liggende på gangen..huff.. den ene gangen hadde jeg det som kalles "fotfølging" så fikk ikke et øyeblikks fred. og de sjekket meg hvert 10.minutt om natten. og jeg som ikke akkurat takler listende skritt i gangen, eller folk som ser på meg når jeg sover..fysj..
jeg har ikke tatt så masse tabletter, er heller en litt for god venn med kniven, hvis man kan si det sånn..huff.. ikke noe jeg er stolt over det altså..men som du sier, når man blir desperat nok, da..
Skrevet for 2 måneder siden # -
pernille
MedlemJeg skjønner deg så godt, det med kniven..har aldri gjort det selv, ikke på den måten...men jeg skjønner at det kan være en måte å flykte fra den psykiske smerten på...jeg har unlatt å spise når det har toppet seg, den sult smerten kan være ganske ille den og..hehe...tragisk samtale det herre,,,huff !!
Skrevet for 2 måneder siden # -
man må vel bare gjøre NOE, når det står på som verst, er av og til for vondt å stå i det, selv om det er det man liksom skal gjøre..jeg har ikke brukt kniven på en god stund da, så det er jo bra.. men ja, hehe..tragisk emne.. samtidig sitter vi ikke å oppfordrer hverandre til å gjøre dumme ting, så da tenker jeg at det er greit å snakke om det.
opplevde et sted at pasienter med selvskadende adferd oppfordret hverandre til å selvskade, da blir det litt feil..
Skrevet for 2 måneder siden # -
pernille
Medlemja enig med du :o) gjør godt å snakke om det som er sånn som det er....
tenk å oppfordre hverandre til slikt...huff...det er bare trist....
så bra at du ikke har brukt kniven på ei god stund !! er så vanskelig å stå idet når det stormer som værst...synes det er vanskelig det og, for man vet jo aldri når det virkelig stormer som verst...kan det bli verre ? prøver å tenke at det kan det...at det alltid kan bli verre, så holder jeg ut en time til med den tanken....Skrevet for 2 måneder siden # -
ja, jeg reagerte skikkelig på det, for da utartet det seg liksom.. ikke helt bra.. bra å snakke om selvskading, for å skjønne at man ikke er alene om det og få bort tabuer, men ikke oppfordre folk til å gjøre det.
er bra at jeg ikke har brukt kniven ja, men nå er det liksom sånn at de som følger meg opp spør om jeg har "gjort noe" og har jeg ikke det, da betyr jo det at jeg har det bra.. er ikke alltid sånn..
jeg skjønner absolutt tankegangen.. selv om jeg jo ser at du sikkert har det ganske fælt nå.. men de innen psykiatrien spør jo alltid, har du ønsker om ikke å leve lenger? når de tankene kommer, da begynner man å nærme seg bunnen, da skal man være forsiktig. har man ikke det, eller er de ikke intense/alvorlige, da har man nok enda et par etasjer igjen, før man når bunnen.
Skrevet for 2 måneder siden # -
carmen
MedlemHei Pernille
Dette klarer du, virker som du klarer å åpne opp litt for terapeuten din og det synes jeg er kjempebra
Uff, det hørtes litt sånn lettvint ut, men håper du skjønner hva jeg mener. Det gjør så inn i h...vondt, men fy søren som det faktisk hjelper. Jeg har fått ut mye dritt i det siste, jeg har vært "ute av drift" det siste året, jeg har ligget sammenkrøpet på badegulvet om natten og vært sikker på at jeg skulle dø av angst, nå er det nesten litt rart å tenke på det. Lenge siden en sånn natt nå. Jeg har skjønt at du har en tøff historie, og jeg vil egentlig bare si at du er tøff som tør å kjenne på det, kan bare snakke av egen erfaring men jeg føler faktisk lettelse ved å få det på plass, jeg har hatt fantastisk hjelp på veien, og det virker som du også får riktig hjelp. Men jeg vet også at når det stormer som værst så blir velmenende ord bare ord liksom, hjelper ikke. Prøv å ta en time om gangen, når du har overlevd den så tar du en til. Sånn har jeg gjort det av og til. Den døgnåpne telefonen har jeg faktisk prøvd en sen nattetime en gang og ble møtt på en veldig fin måte. Og husk at det svinger, det er ikke sånn hele tiden. Valium har funket for meg, og jeg har ikke blitt avhengig eller noe sånt.
Skrevet for 2 måneder siden # -
Janne-Helen
MedlemJeg lurer også på hvordan? Det gjør så vondt! Jeg flykter enda når jeg kommer for nært, klare ikke slappe sånn av, men av å til så kjenner jeg det, uutholdelig er det! Jeg vet jeg må kjenne på, men klarer ikke det helt enda, bare litt og litt så rømmer jeg igjen...
Klem til deg Pernille <3
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag Skrevet for 2 måneder siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.