pernille
Medlem
Hvordan
hvordan holde ut
denne smerten
dypt i hjerte
inni sjela
det gjør så vondt
så fryktelig
utrolig
forferdelig
VONDT
verker
smerten
sitter fast
jeg vet ikke
hvordan jeg skal holde den ut....
masken er på
jeg smiler
snakker
ler
men inni der
er det bare vondt
banker
som et åpent sår
banker
som betennelse
verken vil ut
men jeg vet ikke
hvordan ?
pernille
Medlem
har en skikkelig dårlig dag...alt inni kroppen verker...er det sorg? er det sinne?
jeg vet ikke...detgjør så utrolig vondt...jeg holder det ikke ut...får det ikke bort...
er det slik det er ? skal det være så vondt ?
hadde time i dag, snakket å snakket...tilslutt var jeg bare en sammenkrøpet ball uten ord..uten noe...bare smerten igjen..den sitter der...å det gjør så veldigveldigveldig vondt !!!
Kjære pernille.. jeg sender deg en lang og god klem, håper du får den, håper du merker den og håper du skjønner hva jeg legger i den.
Du må stå i det, kjenne det, føle det, selv om det gjør fryktelig, helt forferdelig vondt. Det er alle de følelsene du ikke fikk lov til å føle den gangen. De kommer nå, for nå er du trygg nok til at kroppen og hodet kan ta imot det. Jeg vet det er grusomt, jeg vet det er helt jævlig.. men det finnes ingen snarveier, desverre.. har hatt det sånn jeg også og den følelsen kommer innimellom hos meg og.
Gråt, hvis du klarer det, skrik, hvis du trenger det. Gå for deg selv, ta et håndkle og slå løs på noe som ikke kan gå i styklker, få det ut!! Ikke bare gjem det inni deg.. Ta en av ungene inntil deg og kjenn den gode, trygge nærheten, hvis du klarer det. Du vet at ingen vil skade deg mer, det er over..
Kjære pernille.. jeg håper du klarer å legge masken litt bort, at du klarer å få det litt ut, det er bare på den måten det vil bli bedre. Å gjemme det eller slå på av-knappen betyr bare å utsette det.
Klem fra meg!
ja, skjønner akkurat hva du mener. Er som når jeg sitter og snakker med hun fra SMI, de gangene vi er ansikt til ansikt. Hun holder blikk kontakt og ser på meg, også selv om jeg som regel ikke klarer å møte hennes. Vi snakket om det en gang. Jeg sa at jeg ikke klarte å møte andres blikk når jeg skulle snakke om de vanskelige tingene, hun sa at hun skjønte det veldig godt, men at hun ville se på meg, for å vise at hun taklet det jeg fortalte og tålte meg.
Det er sååå viktig at de man snakker med faktisk tåler å høre det du forteller. Jeg er alltid livredd for å sjokkere eller skremme folk. Har jo opplevd det også..ikke kjekt..
pernille
Medlem
Huff ja....enig, det er kjempeviktig å bli "sett" å "tålt" for den man er og med sin historie....V. viser meg med det hun sier å gjør, at hun tåler meg...tåler å høre ordene mine...tåler å høre dritten sagt i detalj ( eller lest da...) hun ser på meg, ikke med medlidenhet,men med styrken for å dytte meg videre !!! må bare finne den selv...hehehe...akkurat nå er det bare så altfor vondt....
ja, man skjønner det jo egentlig ganske fort, om de takler temaet eller ikke. har møtt sååå mange som blir ukomfortabel bare man sier ordet incest.. en psykiater syntes det var veldig usedvanlig at jeg hadde kvinnelig overgriper, han spurte om hun var lesbisk! Sykt..
er viktig å finne den selv ja, men man har også lov å ikke orker å tanke på det.. noen ganger har man lov å bare ha det veldig vondt også. er viktig å få lov å føle alt det der og å få det ut, ikke bare stenge igjen.. jeg er fryktelig dårlig på akkurat det, så bør kanskje ikke snakke så høyt. jeg kobler bare ut og gjør meg kald, når det blir for vanskelig. det å klare å gråte og klare å være sårbar, det er viktig, selv om det er vanskelig.
pernille
Medlem
Ja er litt sånn jeg og, bare kobbler ut....men ser ut til at jeg har kommet til et nytt kapittel der og, for nå KLARER JEG IKKE å gjøre nettopp det !!! å hjelp sier jeg bare, jeg er helt utafor...trodde ikke det var mulig å ha så vondt inni seg( men det går sikkert å ha det verre) håper det stopper der !!!!!!!!!!!!!!! orker ikke ha det sånn...det er rettogslettforvondtforåsidetsånn.....ådetskremmermegnoeheltvanvittig...atjegkanføledetslik
internettet mitt hopper litt på og av, derfor det noen ganger tar litt tid dette her..
jeg tror det er bra at du lar deg selv få ha det sånn nå, pernille, at du ikke kobler ut. for det er nok noen følelser som burde ha kommet når overgrepnene skjedde, men da var der ikke plass til dem. dermed kommer de nå. jeg skjønner at det er helt vanvittig grusomt å ha det sånn.. jeg tok selv noen veldig dumme valg når jeg hadde det slik.. jeg vet ikke om du har noe medisin, som du kanskje kan ta? på en måte blir det å utsette det, men blir det altfor mye, da er det også lov. hvis du ikke har, kan man evt ringe legevakt?
hvis det hjelper å snakke med noen, så finnes jo den døgnåpne incest telefonen..
gi beskjed hvis det er noe jeg kan gjøre?
er sikkert lurt å bare ta en time av gangen ja, jeg har noen ganger bare tatt minutt for minutt også.. ang medisiner så er jo det en vanskelig debatt, dumt på ene siden, hvis man utsetter, men ting kan bli for intens også, og da har man lov. der finnes noen gode beroligende der ute, jeg skrev jo en liten liste til Litol, hehe, så du kan jo se på den og bare spørre, hvis noe av det jeg skrev er uklart.
bra du har time igjen allerede mandag. så får du bruke de kanalene du kan tilgjengelig i helgen. den døgnåpne telefonen finnes, legevakten finnes også, skrive her inne, eller til meg, men det vet du.
klem!
vet det =)
det står her:
http://www.faenheller.no/forum/topic/livet-er-bra-men
Du må være innlogget for å skrive.
Akkurat nå :
I dag :
