Har bare en veldig veldig ekkel følelse.. Føler det ligger noe i meg å "bobler"..er redd for å få det frem.. vet ikke om jeg tør å kjenne på det eller huske mer.. har bare mye følelser, føler jeg kommer til å klikke.. Har på en måte lyst å slappe av å la det komme men jeg er redd.. Føler det ligger et slør over meg! Tør ikke snakke om det..selv om jeg vet jeg har muligheten, har god hjelp som jeg ikke klarer ta i mot skikkelig, frustrerende!! Hjelp.. hvordan åpne meg?
Boble boble
(6 innlegg) (4 deltakere)-
Skrevet for 1 år siden #
-
Jeg tror at man må bestemme seg for å bestemme seg...høres enkelt ut..men er komplisert som F....! skriv ut frustrasjonen å bobblene din...det hjelper meg ...(stort sett, har noen skikkelige driiiitt dager nå )
Taushet er overgriperens beste venn....Skrevet for 1 år siden # -
Hei Liiz!Jeg har også slike bobler.Avogtil er det som det vrimler av dem og de sprekker med små smell i rasende fart oppi hodet mitt,jeg kan høre de sprekker og kjenne det som bitte små sår.Lurer så fælt på hva disse boblene symboliserer for meg,hvorfor de driver slik med meg.Som oftest(heldigvis)er det store bobler,rolige som det er opplevelser som svever rundt inni.Som hinner rundt noe.Har så lyst til å knekke denne koden!Denne slørfølelsen kjenner jeg og,men kan ikke hjelpe deg på veg,men fint å lese at andre og har noe av det samme,så må det ha en forståelig grunn,noe allment.Er jo umulig å forklare til"vanlige dødlige"dette her...,trodde jeg var helt alene om det også.
Og hvordan åpne?Hver gang jeg forsøker svever det ensomt og hjelpeløst omkring utenfor meg,i løse luften og jeg blir som bedøvet:som døv faktisk:terapauten min hører ikke hva jeg sier engang selvom det er som torden i ørene mine,ikke levedyktig i det åpne rom...
Frustrert hjertesukk og meninga det skulle vært et svar fra meg,jaja Liiz,klem fra LitolSkrevet for 1 år siden # -
Ja må klare å virkelig bestemme meg for å tørre..føler jeg har det men tror egentlig ikke hele meg følger med på en måte! men lei av å føle meg svak og liten..
...ja det er masse rart som ikke kan forklares.. har masse rare følelser som jeg ikke forstår.. føles som om det skal komme noe mere frem snart på en måte.. men skummelt,så skubber det vekk... veldig mye jeg ikke forstår..men likevel vet jeg mer nå enn før.. men er forvirret.. Har hatt en rar følelse så lenge jeg kan huske,aldri forstått. Og nå skremmer den meg.. Har følelsen av at "noe" er stort og lite samtidig..det er ikke sånn klart om en ting eller noe fysisk,men likevel når jeg tenker på noen personer fra livet mitt,er en følelse.. som er skremmende og ikke forstår.. overveldende av og til!! vanskelig å forklare, høres jo en smule rart ut ja....jaja!
Skrevet for 1 år siden # -
Den følelsen kan jeg selv kjenne igjen... Hadde den da jeg skulle begynne skrive her inne. Det var så mange tanker og følelser, hadde ikke helt ordene jeg skulle sette på det jeg følte og ville snakke om, fordi det var så mye, og fortsatt er. har fått skrevet utrolig mye allerede og det hjeleper
Skriv det du kan og det du klarer, bare gi deg selv tid. Trekk pusten og tenk og prøv finne ordene.
Klem til deg Liiz
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag
Skrevet for 1 år siden # -
Takk for klemmer, godt å få..ikke alltid så lett å få in real life..jeg liker å klemme folk og prøver å gjøre det mest mulig, men da handler det ikke om meg, da gir jeg klem får ikke på en måte..får noja om noen skal prøve å trøste meg.. rart på en måte..
ja har jo aldri før prøvd engang å sette ord på disse rare følelsene, dels for at jeg ikke har kjent de så mye før og fordi jeg ikke har tord.. og nå er ordene vekk...men har skremmende følelser.. prøver på en måte å holde de tilbake..og det bør jeg jo ikke..vet veldig godt...nå må jeg få fingeren ut og ringe til psykologen og få en time.. har jo så mye jeg vil snakke om, men med en gang jeg kommer der stopper ting opp og blir kjempe usikker, om ting høres teit og ikke troverdig ut..det sliter jeg med.. tenk om h** ikke tror meg eller tror jeg lyger.. og føler på en måte at h** tror jeg overdriver, er svak og vil at h** skal synes synd i meg... vil jo og så gjerne at noen og h** skal trøste meg eller hva jeg skal si.. bry seg.. men håper ikke det er det samme.. trenger å slippe noen inn og litt ha omsorg at noen skal holde rundt meg...MEN takler det ikke heller hater når folk synes synd i meg og skal liksom ååå så så.. stakkar lille deg.. føler meg som en unge bare som vil at noen ska se meg og bry seg...synes det er ekkelt og føler meg svak..noen som skjønner hva jeg mener?
de følelsene jeg føler er mørke rundt meg..ekle følelser og fælt,men vet virkelig ikke hvordan jeg skal forklare det, sitter fast.. er så jævla redd, redd for å tenke og bare gir meg en redsel som jeg ikke trenger å ha, er jo trygg nå,mer enn før vertfall.. redd for hva som skjer med meg.. at det skal gå ut over hele meg, få sammenbrudd.. og klare ikke å fungere..trenger ike det nå...ska begynne på skole til høste og trenger å ha styrke og overskudd og slikt.. er jo ganske stolt over meg selv og da fordi jeg har klart å gjennomføre et skole år og bestått..
jippi kan viss jeg vil.. hvem hadde trodd at jeg skulle begynne på høyskole, tørre det faktisk og klare det, eller er nå nett begynt men det gir meg motivasjon da.. men sidte halv året var helt jævlig, tankeskjør hele tiden og sove kjempedårlig søvn.. stressa til tusen og angst.. vanskelig å forholde seg til folk over lenger tid,men det gikk nå, det er deilig det og gir meg mot og styrke.. ska slutte å skryte mer her ,hehe..
Det jeg også sliter med er at føler ingenting henger sammen og er så difust.. føler det er forskjellige "ting"..forskjellige stemninger, følelser og det henger lite sammen og det er så frustrerende, vil finne ut av det og finne sammenhengen..men merker jo det at det kommer ffrem mer som kan gi meg svar da.. skummelt men er vel nødvendig..
Nå m¨å jeg prøve å sove her,tidlig opp imorgen..:(
Klem til alle!Skrevet for 1 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.