begynnelsen
(4 innlegg) (3 deltakere)-
aia
MedlemBegynnelsen Endelig! Vi er blitt en ordentlig familie Vi har fått en far, en jeg kan si navnet på når noen spør Nå er jeg ikke lenger den jenta uten en far Vi har fått ny bil, hytte og båt Jeg har fått sykkel, en rosa og fin en Lillebroren min får gå i speideren Mamma har fått nye klær og sminke Alt er så flott Jeg trenger ikke lengre gå på skolen uten å ha gjort lekser Nå er det en som ordner opp Han stiller opp på foreldremøter, og er en far skolen vil ha Hagen er blitt så fin Mamma har fått de blomstrene hun vil ha Plenen er grønn og innbydende Ingen ugress å se på hele tomten Huset er malt og er så flott Listene rundt vinduene så fine og hvite Bilen skinner utenfor Grusen er nyrakt Inne er det nye farger på veggene Bort med det gamle og triste Alt skal skinne Alle er så glade endelig er familien limt sammen lærer og helsesøster sier det er godt vi endelig har fått trygghet naboene smiler dette er virkelig bra! Jeg har fått en far som tuller og koser Han har alltid tid Leken er voldsom Det går i kiling og leike slossing Men hvorfor kiler han oppi buksen min? Hvorfor det blikket? Hvofor stopper han ved brystene mine? Det er noe her jeg ikke forstår Leskene tar mer og mer tid De varer fra middag til sengetid Vi må ikke forstyrres Døren sperres Ingen får komme inn på rommet i leksetiden -bare meg og han Jeg har forstått at jeg må være stille jeg ser at døren er sperret ingen skal se at han tar oppi buksene mine -det kan da ikke være sånn det skal være? Han sier ingen ting, Bare stillhet Dette er ikke rett, Jeg vet ikke. Er det slik det er å ha en far? Han har ekle, ru og skitne hender De grafser på brystene mine Det er vondt, det er ekkelt De samme skitne hendene går oppi buksen min Først utenpå trusen jeg holder pusten -er det sånn det skal være? Hendene finner veien oppi trusen min Fysj, ingen skal vel ta der? Pusten hans blir rar Så fortsetter vi med leksene Han sier hva jeg skal skrive Jeg skriver så godt jeg kan Jeg gjør som han sier -han er jo så snillSkrevet for 2 år siden # -
aia
Medlemtakk. Det er rart å dele så mye ut, så hvem som helst kan lese. Men nå kjenner jeg at tiden er inne til det. Jeg orker ikke gå lengre å skulle beskytte han og ikke kunne si ute hva livet mitt bestod av som barn. Jeg har vært redd for at han skal finne ut at jeg sier ting og ta meg for å fortelle. Har også vært veldig redd for at andre som kjenner han skal lese og forstå at det er han jeg forteller om. Vet dere nå orker jeg ikke det mere. Han har tatt så mange år av mitt liv. Jeg vil bli hel igjen og jeg tror veien å gå er å fortelle sin egne historie. For dette er faktisk meg. Det er faktisk dette som har vært med å forme meg til den jeg er i dag. Jeg har trenger å se hvorfor jeg er som jeg er. og jeg trenger at andre ser og kan forstå hvorfor ting er blitt som de er blitt....Skrevet for 2 år siden # -
Lillejenta
MedlemVeldig sterkt å lese diktet ditt....jeg kjenner også at jeg blir forbannet på din vegne. Og det var veldig godt å lese det du skriver nå i dag. Tenk at du har kommet dit at du tørr å fortelle din historie? Det er et kjempestort skritt å ta. Vær stolt av deg selv, og lykke til videre.
Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.