Barns uskyldige lek? -Skammen
(8 innlegg) (4 deltakere)-
MariaLiten
MedlemVåknet opp i morges av en lyd vi alle kjenner. Ikke den sedvanlige nokia-pipen, men den mer hissige lyden av en mottatt melding fra en K 700i. En lyd som får hjertet til å ta et par ekstra raske slag, i alle fall når man sover. -Hvem er det nå? Jo, den siste man vil ha melding fra, min overgriper, han jeg aldri får dømt. Hæ? Er reaksjonen jeg ofte møter, hvorfor får du han ikke dømt? Jo, nettopp fordi han var godt under den strafferettslige lavalder når overgrepene ble begått. Så blir det stille, ofte helt stille. Så stille at man kan høre knappenåla forlate stedet den opprinnelig befant seg, på vei ned mot gulvet. Forstår godt at de som hører dette må tenke seg om et par ganger. Er dessverre ikke så alt for ofte man hører snakk om slike tilfeller. Mye lettere å tro, forstå og akseptere noe man har hørt snakk om før. Ikke minst, hvordan skal man forholde seg til dette? Jeg var heldig, ble fanget opp tidlig. Og hørt! Men det kom ikke av seg selv. Det tok sin tid å få det fisket ut av meg, Han hadde jo gjort det klart for meg at jeg kunne bare gi faen i å fortelle det til noen. Dessuten torde jeg faktisk heller ikke. Det var nemlig ikke bare jeg som ble utsatt for denne guttens handlinger. Det ble så forferdelig mye styr da ei nabojente kom hjem gråtende hjem til sin mor. Gutten hadde tatt med seg to andre gutter opp i skogen og voldtatt henne med en pinne. Jeg torde ikke si noe jeg. Det var tross alt naboen, sønnen til mine foreldres beste venner. Kompisen til min lillebror. Familien vi feiret jul, nyttår og bursdager sammen med. De vi reiste på ferie med, de var alltid der. Dessuten var denne gutten ikke særlig frisk. Han var kjent for å løpe rundt og kaste store steiner på folk, både voksne og barn. Han slo, sparket og dyttet, alle var redd han. Han likte at jeg gjorde motstand, det lærte jeg meg raskt. Om jeg kjempet i mot, gråt, slo og sparket så var det som om det tente han ytterligere. Jeg begynte derfor tidlig å gi han det han ville ha. Når jeg gav han det han ville så varte det kortere. Dessuten er det mye enklere å flytte hodet ut av kroppen når man ikke sloss. Når jeg ikke reagerte så var det tydeligvis ikke like morsomt, heldigvis. Under skrivebordet, under køyesenga, på det naturhvite vegg-til-vegg teppet med ispett av brunt. I lilleskogen, storeskogen, helvetet, ved fossen og dammen. I lekehytta mi og i hytta til de andre gutta. I hagen til naboen, bak garasjen, på garasjetaket. Blant de nedhuggede trærne over bekken ved snilledama. På stranda, på stien. På telttur, på hytta til besteforeldrene hans, med foreldrene i naborommet. Nyttårsaften, påskeferien, sommerferien. Når jeg passet lillesøsteren hans mens moren hans var på butikken Det var mange steder, mange ganger, over flere år. Med pinner, fingre, biler, byggeklosser, steiner. You name it. Han kledde av meg på underkroppen, beholdt alltid klærne på selv. Hvor han har fått ideene fra? Ikke spør meg. Han må vel ha lært det et sted Det var ikke snakk om utforskning, han visste hva han skulle gjøre og det var ikke nysgjerrigheten som styrte han. Og som nevnt tidligere han likte det best om jeg gjorde motstand. Den første gangen tror jeg at jeg var rundt 9-10 år. Lillesøsteren hans var nettopp født. Det er eneste holdepunktet jeg har for når det første overgrepet skjedde. Husker hva som skjedde som om det var i går men datoer, årstall og sånt spilte overhodet ingen rolle. La han få det han vil så går det raskere over Har lenge villet plassere det siste overgrepet til da jeg var 11-12 år. Men for et par år siden dro jeg frem noen gamle bilder fra en ferietur. Datoen der lyver dessverre ikke. Jeg var faktisk 13,5 år da vi var på ferieturen da det klikka for meg. Da ville jeg ikke mer. Det vil si jeg ville aldri, men et eller annet begynte å skje oppe i hodet mitt. Dessuten var kroppen min godt på vei utviklet. Vet ikke hva det var som fikk meg til å reagere så kraftig denne gangen. Men oppstyr ble det jeg var vrang og vanskelig, frekk, spydig og kunne egentlig se til å skjerpe meg ellers ville folk tro jeg er fullstendig sprø. Jeg låste meg inne i et uthus i mange timer, der var jeg trygg mens de andre vandret rundt og lette etter meg. Det var virkelig ikke et direkte ønske om oppmerksomhet, det var et trygt sted å være, der kunne ingen ta meg. Vi flyttet heldigvis den høsten. Ikke langt, men langt nok vekk til at han ikke lenger var 20 m unna til enhver tid. Nei, jeg var vel ikke helt "tilstede"..Skrevet for 4 år siden # -
Jente24
Medlem
Er det mulig???? Kan han ikke bli straffet fordi han var mindreårig da det skjedde?????????
Han gjorde jo groteske ting mot deg selv om han var mindreårig... Jeg er sjokkert!!!!!
Hvorfor sender han melding til deg? Kankjse han er redd du skal sarte en kamp mot han....Skrevet for 4 år siden # -
farmor47
MedlemHei ! Jeg har lest innlegget ditt flere ganger og vet ikke om eg har fått med meg alt. Derfor spør eg sikkert dumt.Da du var 13,5 år, fikk du fortalt dine foreldre om hva som hadde pågått noen år? Trodde de deg og ble forholdet anmeldt? for selv om han var under straffbar alder, betyr det ikke at han slapp unna noen form for "straff". Han kunne nok ikke settes i fengsel, men ....... Så ett siste spørsmål: Viss du nå fikk fortlad hva som hadde skjedd og du ble trodd, fikk du noen form for hjelp? Det er sikkert eg som ikke klarer å lese ordentlig i dag. Er ikke helt frisk og dermed litt ukonsentrert.Skrevet for 4 år siden # -
MariaLiten
MedlemJeg fortalte aldri mine foreldre om dette og de vet det fremdeles ikke. En lærer på skolen grep tak i det men etter mye om og men klarte jeg til sist å overtale henne til å ikke gå videre med det. Jeg skrev brev og overbeviste vedkommende at det aldri kom til å skje igjen mm... det burde vel helst ha blitt gjort noe når jeg i dag ser tilbake men... Jeg truet vel med å ta mitt eget liv dersom læreren fortalte det videre. Hjelp, joda jeg hadde støtt rundt meg og fikk hjelp men jeg var overhodet ikke mottagelig for hjelp, såpass dårlig var jeg. Skjedde mye men det ønsker jeg ikke å gå så mye mer inn på akkurat nå
Takk for svar! Skrevet for 4 år siden # -
kristin
MedlemHmmm... jeg mener nå det, at lærerne har meldeplikt om sånt, jeg da... Så jeg synes absolutt at det burde ha vært gjort noe med dette allerede den dagen du fortalte det til læreren din.. Taushetsplikt - Meldeplikt. Man må tenke litt på hvem man skal beskytte i sånne tilfeller.Skrevet for 4 år siden # -
MariaLiten
Medlem[quote=kristin]Hmmm... jeg mener nå det, at lærerne har meldeplikt om sånt, jeg da... Så jeg synes absolutt at det burde ha vært gjort noe med dette allerede den dagen du fortalte det til læreren din.. Taushetsplikt - Meldeplikt. Man må tenke litt på hvem man skal beskytte i sånne tilfeller.[/quote] ja, du har nok rett i det. Men det er forsåvidt ikke viktig nå. Gjort er gjort. Skrevet for 4 år siden # -
kristin
MedlemJa, det er sant Men jeg kan ikke la være å tenke på hvor mange som kunne vært "redda" dersom de som kunne tok tak i det. Og jeg blir så forbanna for at ikke folk tør..eller vil.. fordi de (som oftest) er redde for reaksjoner fra andre etterpå, redde for at de selv skal bli refset fordi de gadd å bry seg. Aaaargh!!!! :grr:Skrevet for 4 år siden # -
MariaLiten
MedlemDet som virkelig gjør meg sinna er at han har frarøvet meg hjemstedet mitt! Tviler på at jeg klarer å "ta" det tilbake så lenge han blir boende der. Jeg må faktisk holde kjeft, tie. Å fortelle folk hva han har gjort vil i verste fall føre til at han anmelder meg... Og, jeg orker ikke sitte og se på at han får barn... det er vel typisk snart tiden for det... og jeg aner så absolutt en gjentagelsesfare. Men ja, jeg har vært hos politiet og det vet om han... likevel, ingenting de kan gjøre
Jeg får finne meg et nytt "hjemsted"Skrevet for 3 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.