Bare en drøm?
(6 innlegg) (4 deltakere)-
Vikki
MedlemHun fryser, særlig på bena. Blir liksom ikke varm i dag, slik har hun hatt det i noen måneder nå. Ikke så rart, mye av kroppsfettet er borte, dessuten roter hun i ting hun kanskje ikke burde rote i. Episoder fra fjern fortid, som hun egentlig bare burde ha blitt liggende. Hun kroer seg opp i sofaen, setter på seg tykke sokker, og drar pleddet godt rundt kroppen og bena, hun kjenner hun blir døsig. Hun er i barndomshjemmet i Hurum, faren hadde vert borte i mange dager og skulle komme hjem i kveld. Hun var "pappajente", hadde vert det i hele sitt fireårige liv. Nå gledet hun seg slik til at pappa skulle komme hjem, og hun fikk ikke sove. Der hørte hun morens glade latter, og hun kunne ikke dy seg, måtte bare stå opp, og håpet at hun ikke ble sendt rett i seng igjen. Hun pleide å få lov til å ligge bak ryggen hans de nettene han var hjemme, og hun elsket å snurre håret hans rund fingrene til hun sovnet. Hun våknet alltid i sin egen seng på morgenen, og var ikke sikker på om hun hadde drømt eller ikke. Pappa var glad for å se henne, en varm bamseklem fikk hun, før hun satte seg i sofakroken og fulgte med de voksne. De hadde kabinettradio med platespiller, og pappa hadde med seg ny musikk hjem. De voksne skålte, delte den siste ukens opplevelser med hverandre, og nynnet med i sangene, mens pappa stadig så bort på sin eldste datter og blunket godmodig. De hadde utedo den gang, men de hadde innlagt vann, og moren varmet en stor kjele med vann på kokeplaten. Det gjorde hun alltid når vesla og søsteren hennes skulle bade på lørdager. Da var det balje på kjøkkengulvet, og jentene fryndet seg i det godluktende såpevannet. Nå lukket faren seg inn på kjøkkenet, han skulle ta et "bad" før han krøp til sengs. Det hadde blitt natt, og moren satt i stolen og halvsov, alkoholen hadde vel også gjort sin virkning til døsigheten. Plutselig går skyvedøren til kjøkkenet opp, og faren står der naken, klar til å levere det brukte håndkledet til sin kone. Tissen til pappa står rett ut, og håndkledet henger pent over. Mamma fniser og sier hun legger seg, faren får beskjed om å få jentungen i seng. Pappa setter seg og blander seg en ny drink, og datteren krøller seg sammen på sofaen i vente på at de skal legge seg. Hun bråvåkner av at underlivet hennes sprenges i fillebiter. Hun kaster seg opp i sittende stilling, pleddet havner på gulvet, og hun gråter i smerte og panikk. Hun ser seg rundt og oppdager at hun er i egen stue på egen soffa. Klumpen i magen vokser seg større og større, hun er i ferd med å revne, føler hun. Det verste er samvittigheten, hvordan kunne hun drømme slik om sin egen far. Hadde hun blitt helt pervers av all tenking, grubling og skriving? Hun hulker høyt, det sprenger i brystet, hodet dundrer og hun føler seg liten, redd og skyldig. VAR DET BARE EN VOND DRØM? Hennes mann blir sjokkert og rasende da hun en kveld forteller om drømmen sin. Han har aldri hatt noe til overs for sin svigerfar, men dette blir for mye. Hun får beskjed om aldri å nevne dette igjen. Han gråter. Hun tør ikke nevne det igjen, men tankene kværner og kværner. Hun prøver å si det til en venninde hun er veldig glad i, men ordene stopper liksom i halsen. Hva om hun virkelig er i ferd med å bli riv ruskende gal? Må ikke fortelle, det var jo bare en skitten, pervers drøm, eller......? Vikki.Skrevet for 4 år siden # -
farmor47
MedlemKjære Vikki! Først Vil eg si,JO DU SKAL FORTELLE OG DU HAR KLART Å GJERE DET. GRATULERE! Du er ved startet av en prosess til å få klarhet i hva som skjedde med den lille jenta til pappa. På enmåte minner det om min egen historie, men samtidig er det ikke helt likt. Men eg og hadde fortrengt det som skjedde. Det har kome tilbake til meg på forskjellige måter. Både i drømmer om natten og med å skrive og skrive alt eg kan /kunne klare å huske. Etter hvert som eg skreiv husket eg mer og mer. For å kunne bearbeide det voonde, må en få det frem. Få det frem og legge skulda på den rette personen. Vet at det kan være vanskelig for de nermeste å tro det, men eg håper at din mann etter kvart skjønner at det er virkelighet. Eg har hele tiden hatt en mann og en bror som har trodd meg. Far min døde før eg skjønte kva som hadde skjedd og fikk aldri konfrontert han med det. Eg håper du bor på en plass der du kan få hjelp til å få rfrem det som har skjedd og hjelp til å bearbeide det. Du trenger noen som tror på deg og støtter deg. Vi her inne tror deg, men du trenger noen i din nerhet. Mitt råd er sett deg ned å skriv ned alt du kan huske om din far og din barndom. Trenger du noen å sende det til, kan du sende det til meg. Det gjorde meg veldig godt å sende det til noen når eg hadde skreve det ned. Da fikk eg på en måte sendt det vekk. Eg har ikkje hatt profesjonell hjelp, bortsett fra at min bror er utdanna innen psykodrama. Men eg har skreve og skreve og snakka og snakka med min mann, min bror og litt med min barndomsvennine. Stå på!Skrevet for 4 år siden # -
Hei Vikki.. Det gjør meg virkelig vondt å lese din historie. Kjenner meg igjen i følelsene du beskriver. Spesielt etter drømmene, som jeg også har hatt endel av. Gikk noen år (og mange runder med meg selv) før jeg klarte å vedkjenne meg at det ikke bare var det, en vond drøm. For dem man er så glad i gjør jo ikke sånt?? Men et barn kan ikke dikte opp noe slikt... Og når man fortrenger så kommer det tilbake til slutt. Om det bare var en drøm? Det vet du vel best selv? Hvis du tenker deg om? Og et lite råd, ta kontakt med et senter mot incest! De kan hjelpe deg med alle tankene og følelsene du sliter med! Har aldri angret på at jeg gjorde det selv. Ønsker deg alt godt!
Skrevet for 4 år siden #
Du skriver så sterkt, at jeg får rent klump i halsen, Vikki..
Svar
Du må være innlogget for å skrive.