Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Synnemor
   Medlem

   Jeg har problemer med hvordan jeg skal gjøre ting i forhold til barna mine fremover. I 30 år har jeg ydmyket meg til å involvere overgriper (min bror) og familien hans i selskaper og familiesammenkomster. Nå, som jeg endelig har klart å stå fram med det som har skjedd meg, kan jeg selv velge at jeg ikke vil det mer, og har ikke problemer med å forklare hvorfor. De to yngste barna mine går det greit for. De er så små at de ikke kjenner onkel noe særlig uansett, og de kommer ikke til å få noe forhold til han så lenge de ikke har kontakt med han. Når de blir voksne vil jeg fortelle dem hva onkelen har gjort, for å unngå at de lar sine eventuelle barn besøke han eller overnatte der. Men så er det den eldste sønnen min, som er 13 år. Han går på samme skole som søskenbarnet sitt, som er overgripers sønn. Sønnen min er på besøk der av og til, men ikke særlig ofte. På Senter mot Incest har de anbefalt meg at sønnen min ikke skal være på besøk der alene. De har poengtert det veldig sterkt, pga gjentakelsesfaren. Men mannen min og jeg klarer ikke å bestemme oss for hvordan vi skal gjøre det, så vi har ikke fortalt han det som har skjedd foreløpig. For en tid tilbake tenkte jeg at jeg bare måtte fortelle han det. Han vil jo uansett oppdage at det er annerledes med selskaper og slikt, og vil sikkert reagere på det. Men nå har jeg blitt mer i tvil. Han har opplevd endel endel i livet sitt og er en ganske moden gutt. Men det som har skjedd meg er ganske sterk kost for en ungdom. Har noen råd om hvordan man bør gå frem overfor barn i denne alderen? Bør jeg fortelle det som det er, eller bare si at "onkel har gjort mamma noe veldig vondt, og derfor er mamma sint på han og ikke vil treffe han"? Det enkleste er jo å ikke si noe, men på sikt vil det skape problemer for meg, det er jeg ganske sikker på. Jeg føler at jeg må velge mellom å beskytte sønnen min eller beskytte meg selv. Og som mor sitter det langt inne å skulle belaste sønnen sin fremfor å svelge noen kameler selv. Eller er det sånn at jeg beskytter sønnen min best ved å fortelle han sannheten?

   Skrevet for 3 år siden #
2. 

   sommervind
   Medlem

   Jeg synes at du skal si sannheten. Men ikke i detalj. Ikke la noe ligge å murre under. Ikke noen hemmeligheter. Si bare at han har gjort noe mot deg som ingen skal gjøre mot andre. Hvis en jente sier nei, har ingen gutter rett til å tvinge dem til å gjøre noe de ikke vil. (Han er 13 år, dette er kunnskap han snart uansett vil ha bruk for selv.) Jeg tok denne praten både med sønnen min og datteren min når de var i den alderen. At alle har en grense for sin kropp. At et nei er et nei. Og at det er noen mennesker som ikke respekterer andre. Og at onkelen hans er et sånt menneske. Si at dere vil vise at dere ikke aksepterer det han har gjort mot deg. Ved at dere nå kutter kontakten. Si at det er riktig at hvis noen gjør noe galt så får det konsekvenser. Hvilke barn er det som har vondt av å vite det? Alle bør vite det. Ikke bare om man knuser et vindu. Men også hvis man knuser en ung jente. Dette forstår sønnen din. Han vil uansett ha noen spørsmål. La det bli en god og nær prat om et viktig tema. Men du trenger ikke fortelle hva som skjedde. Du belaster dem mere om du IKKE forteller og at ting ligger å forgifter familien. Lykke til:-) Og velkommen til den riktige side av tankegangen:-) Det er skammen din som forteller deg at du fremdeles skal skamme deg. Men nå er det slutt på det!!!

   Skrevet for 3 år siden #
3. 

   Lilo
   Medlem

   Jeg ville åpent fortalt det til sønnen min, du får da også mulighet til å legge rem for ham, at hvis noen skulle prøve å ta på ham på noen rar måte, må han bare komme seg bort er i fra. Jeg ville vel muligens bedt ham om å holode seg borte derfra. En 13 åring takler mye mere enn vi tror...... Jeg tror det går bra jeg Nattaklem

   "Ta tilbake makta!!"

   Skrevet for 3 år siden #
4. 

   Synnemor
   Medlem

   Takk for svar og gode råd. Jeg har snakket med sønnen min nå. Det gikk mye bedre enn jeg trodde. Det tyngste for han var å få vite at jeg har hatt det så vondt. For hans egen del virket det greit, i alle fall nå i begynnelsen. Skal snakke mer med han om dette etter hvert, når han har fått fordøyd det litt. Jeg er glad for at han vet om dette nå. Det betyr at mannen min og jeg kan be om litt tid alene når jeg trenger å snakke om ting, uten at eldstemann føler seg utenfor og spekulerer på hva vi snakker om. Det betyr også at vi har det åpent og ærlig i familien vår, uten å skjule vanskelige ting.

   Skrevet for 3 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.