Hei
Jeg er litt redd for å skrive dette innlegget, men jeg må bare få det ut.
Jeg trodde jeg hadde lagt overgrepene bak meg, men syns det er veldig vanskelig når det hele tiden kommer saker opp i media.
Jeg har kommet til et punkt hvor jeg har lyst på egen familie, men jeg har en sterk frykt inni meg. Jeg er redd for at jeg kanskje kan skade barnet mitt. Jeg har lest at de fleste overgripere har blitt utnyttet da de var små selv. Er dette tilfellet?
Jeg må presisere at jeg ikke tenner seksuellt på barn, men heller reagerer med avsky hvis for eksempel kusinen min skifter på barnet sitt forann meg. Jeg blir kvalm. Jeg vil bare løpe ut av huset og aldri tilbake igjen. Jeg takler ikke å se et nakent barn fordi det minner meg om fortiden og frykten. Hvordan skal jeg bli en god mor da?
Jeg har prøvd å snakke med psykolog om dette, men jeg syns det er vanskelig fordi jeg føler de bare nikker hodet sitt og ikke gir meg tilbakemelding (for å være ærlig så vet jeg ikke hva jeg trenger fra en psykolog, men det hjelper i alle fall ikke). Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre for å bli kvitt denne frykten og avskyen.
Er det flere som har denne frykten overfor nakne barn, eller er jeg bare rar?