Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   MinHemmlighet
   Medlem

   Hei
   Jeg er litt redd for å skrive dette innlegget, men jeg må bare få det ut.

   Jeg trodde jeg hadde lagt overgrepene bak meg, men syns det er veldig vanskelig når det hele tiden kommer saker opp i media.

   Jeg har kommet til et punkt hvor jeg har lyst på egen familie, men jeg har en sterk frykt inni meg. Jeg er redd for at jeg kanskje kan skade barnet mitt. Jeg har lest at de fleste overgripere har blitt utnyttet da de var små selv. Er dette tilfellet?

   Jeg må presisere at jeg ikke tenner seksuellt på barn, men heller reagerer med avsky hvis for eksempel kusinen min skifter på barnet sitt forann meg. Jeg blir kvalm. Jeg vil bare løpe ut av huset og aldri tilbake igjen. Jeg takler ikke å se et nakent barn fordi det minner meg om fortiden og frykten. Hvordan skal jeg bli en god mor da?

   Jeg har prøvd å snakke med psykolog om dette, men jeg syns det er vanskelig fordi jeg føler de bare nikker hodet sitt og ikke gir meg tilbakemelding (for å være ærlig så vet jeg ikke hva jeg trenger fra en psykolog, men det hjelper i alle fall ikke). Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre for å bli kvitt denne frykten og avskyen.

   Er det flere som har denne frykten overfor nakne barn, eller er jeg bare rar?

   Skrevet for 9 måneder siden #
2. 

   MinHemmlighet
   Medlem

   Kan vel legge til at jeg føler meg creepy her.

   Skrevet for 9 måneder siden #
3. 

   Lilo
   Medlem

   Nei, jeg er ganske sikker på at det ikke er uvanlig for oss som har vært utsatt. Jeg syntes også det er ekkelt og ubehagelig å se nakne barn. Jeg ser avogtil noen som legger ut bilder av barna sine på facebook, hvor de er nakne. Det gjør meg sint og uvel. Har du snakket med noe støttesenter mot incest og seksuelle overgrep? Tror det kan ha bedre effekt, og gi deg flere svar enn en psykolog kan....

   "Det er håp...."

   Skrevet for 9 måneder siden #
4. 

   MinHemmlighet
   Medlem

   Hei Lilo.
   Takk for svaret:) Hjalp meg faktisk veldig mye. Jeg har ikke snakket med noen fra noe støttesenter. Problemet er at jeg føler psykologen jeg hadde sist bare blåste det bort og bagatelliserte det.

   Jeg føler at det å bygge en familie er det jeg vil og har mest lyst til på denne jord, og jeg blir så trist over hvordan en pedofil har klart å ødelegge for mine drømmer og mest sannsynlig hele livet mitt. Å skape en familie er det beste man kan gjøre i livet vil jeg tro. Ha betydning for ett annet menneske her i verden og gi det ubetinget kjærlighet. Føle at faktisk mitt liv betyr noe fordi noen andre er avhengig av meg. Derfor er dette absolutt ingen bagatell for meg. Jeg vil ha det gode liv som alle andre, men foreløpig tror jeg ikke det vil skje med mindre jeg får hjelp med dette avskyet. Jeg vil ikke bygge en familie hvor jeg aldri klarer å se barnet mitt nakent, og være følelseskald fordi jeg er redd for å ta feil på barnet mitt. Min mor var slik, og til og med i dag føler jeg ikke at jeg kan snakke med henne om viktige ting. Jeg vil ikke bli en slik mor.

   Jeg må si det som provoserer meg mest er programmer på tv som "little miss perfect". Jeg skjønner ikke hvorfor mødre skal kle opp datteren sin i små bikinier og sminke de opp for så å sprade rundt. De gir jo aktivt døttrene sine til pedofiles fantasier. Rar kultur mener nå jeg.

   Edit: Jeg har heldigvis ingen venner som legger ut bilde av barnene deres naken på nettet.

   Skrevet for 9 måneder siden #
5. 

   Lilo
   Medlem

   Da høres det ikke ut som det er den rette psykologen for deg, og at psyk tydeligvis ikke kan jobben sin.. Å bagatellisere incest/seksuelle overgrep, er noe man bare ikke gjør. Da er man rimelig tjukk i hodet... Er det mulig for deg å be om å få prøve en annen psykolog? Jeg har gått til div psykologer i noen år nå, og først nå for få mndr siden, fant jeg den rette psykologen for meg...
   Nå vet ikke jeg hvor i landet du bor, men jeg tror jeg ville prøvd å sporet opp et støttesenter, hvor det går an å få snakket m noen som har skikkelig forståelse, og erfaringer selv....

   Klem

   Skrevet for 9 måneder siden #
6. 

   pia
   Medlem

   Hei Minhemmlighet.

   Først må jeg bare få si, at det du skriver kan jeg også kjenne meg igjen i. Det å ha lyst på familie, er noe alle mennesker vil oppleve, uavhengi problematikk. Jeg var ung når jeg fikk barn. Min sønn er i dag 7 år og det har vært veldig tungt å være mamma til tider. Minner om overgrep ble forsterket under svangerskapet og nå i ettertid skulle jeg ønske at jeg ble fanget opp, kanskje hadde jeg fått lettere da. Men jeg har klart å bli en omsorgsfull mamma, som møter gutten på hans initiativ og gir han mer enn nok støtte og kjærlighet. Jeg trodde også at nærhet kom til å bli et stort problem i mammarollen også, men det har det ikke blitt. Samboer er heller nesten misunnelig på den omsorgen min sønn får, som han selv ikke får. Men det er hovedsak menn som er min verste fiende når det kommer til nærhet og på en måte er jeg glad for det. For min sønn slipper å oppleve en "kald" mor. Jeg vet det kan være skremmende for oss utsatte å drømme om familie og bar, fordi vi vet hva slags problemer som kan oppstå. Men det er noe spesielt med det som er ditt og et lite barn som trenger meg, har ikke fått mine forsvarsmekanismer til å ta over, noe jeg er evig takknemlig for!
   Men jeg råder deg til å ta kontakt med legen din den dagen du blir gravid, mest for å forebygge slik at du har noen å prate med under svangerskapet, noe jeg ike hadde. Men jeg klarte det for det

   Skrevet for 9 måneder siden #
7. 

   Lita
   Medlem

   Syns ikke det er rart det du føler. Syns selv det kan være vanskelig med barn. Har også tanker om hvor mange barn som sikkert går igjennom det samme akkurat nå, tenk om jeg kunne sett det og hjulpet dem. Ofte ser jeg meg selv, når jeg ser barn i ulike aldre. Ser for meg hendelsene som skjedde med meg, når jeg var på størrelse med dem.
   Selv om jeg gjerne skulle hatt et eget barn, kommer det nok aldri til å skje. Jeg ønsker å være mor, men har aldri tenkt på hvordan jeg vil takle det. Jeg takler ikke å bli rørt av en mann, å aller minst tanken på å ha sex med noen.

   Skrevet for 9 måneder siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.