Skulle gjerne skrevet vettuge tanker til dere,støttet dere på alle vis.Selv har jeg begynt å høre hviskende stemmer i øret.Er et tabu det og,så nå er jeg fortvila.Egentlig ikke redd for det,det er jo mine ord:fra underbevisstheten som kommer inn som en korreksjon,eller en påminnelse/hukommelse?.Jeg dissosierer,har splittede personligheter,så det er en del av et hele.Skulle ønske jeg var så reflektert som dere:synes jeg roter nå.Terapeuten min sier han aldri har sett noen streve så fælt som meg,og han har over 20 års erfaring!Føler meg så utrolig ensom og alene i dette her,denne kampen:Skummelt igrunnen,som ho Pernille sier:at det går annt!
at det går annt!
(7 innlegg) (5 deltakere)-
Janne-Helen
MedlemVi strever alle sammen, for å leve med det syke som har skjedd. Utrolig vanskelig å slitsomt. Berg å dalbaner. Jeg skriver det jeg tenker å først kommer til meg. Noen ganger så er jeg ikke helt med selv, men det er mine tanker.. Kansje noen andre også har sånne tanker? Hva vet vel jeg... Finner ofte her mange som har lignedes tanker som meg å det hjelper meg faktisk lettere i hverdagen
Hver vår erfaring er unik for vi har ikke samme overgriper, ikke hatt samme overgrepet i tankene, men alle har vi fellest, en overgriper som har stjelt noe fra oss. Barndommen, livet vårt, følelsene våres, men vi skal vinne tilbake livet! Kjemp deg tilbake dit! Likevel om det vil ta tid, desverre, mye tid.. Jeg har så vidt begynt, likevel om jeg brøt tausheten for 2 år siden, og begynte jobbe med det mer å mer..
Fortsett å kjempe ikke gi opp! Kjenn på livet! (har ikke kommet dit enda selv, men kan du det da har du kommet mye lenger enn meg!)
Klem til deg Litol
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag Skrevet for 1 år siden # -
Synnemor
MedlemStemmene du hører er nok kroppen din sin måte å takle det du går gjennom på. Uten at jeg vet så mye om det,tror jeg nok det er en fase som vil gå over etter som du kommer deg videre i prosessen din. Men vær veldig obs hvis stemmene begynner å gi deg befalinger og be deg om å gjøre ting. Da bør du kontakte lege straks. Får du medisiner som kan hjelpe, Litol?
Skrevet for 1 år siden # -
Litol
MedlemNei jeg får ikke medisiner,mitt valg er å greie dette,han sier det kan roe ned støyen fra tankene men jeg mener jeg makter det:det var faktisk verre da jeg var yngre og da visste jeg ikke at JEG var verdig å få hjelp.Det er igrunnen bemerkelsesverdig at jeg har overlevd så langt og det føles forunderlig at jeg nå prøver å sette ord på opplevelsene.Huff,ord og ord,jeg henter opp ett og ett ord:avogtil kun tre ord i løpet av 45 min.konsultasjon,og jeg kjemper med en veldig redsel for ham,snille mannen.Men dette skal jeg våge,så jeg håper jo at det finnes ressurser for meg slik at jeg kan bruke min tid,den tid det trengs(og det blir på bekostning av andre,desverre)Takk til dere for svar og innlegg.Litol
Skrevet for 1 år siden # -
pernille
MedlemLitol, du må ikke tenke at det er på bekostning av andre, DU er VIKTIG , like viktig som alle andre !!! du er tøff å modig..å sette ord på hendelser å følelser som er så vonde er vanskelig å tar tid. Man få finne stemmen sin, finne ordene som kan forklare det sånn som det var. Som barn har du verken stemmen, eller ordene til å fortelle hva som er så fælt, de fantes ikke....Som voksen må man la seg føle, kjenne å leve gjennom barndommen på godt å vondt! sånn er det bare, å du gjør en kjempejobb. Bruk tiden DIN, ikke stress, finn ordene, tryggheten !!
Skrevet for 1 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.