Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Petrine
   Medlem

   Føler meg spist opp av mine egne barn. Takler dårlig at de krever noe av meg, tåler ikke at de holder seg fast i meg osv. Gjør bare litt vondt, for de vet ikke hvorfor jeg ikke takler det og reagerer som jeg gjør. Jeg vil så desperat være i fred om dagen at jeg må være en prøvelse for hele familien Er det flere enn meg som i perioder sliter i mammarollen når det kommer til nærhet og kos i perioder? Synes også det kan være et helvete bare å skulle hjelpe de med vask osv uten å føle at jeg gjør noe galt. Og små barn må jo ha hjelp:( Huff håper min ikkefungerende periode ikke varer så lenge denne gangen..

   Skrevet for 3 år siden #
2. 

   pia
   Medlem

   Hei Petrine. Det du beskriver der, er et veldig kjent problem hos meg også. Jeg gråter meg veldig ofte i søvn pga dårlig samvittighet ovenfor min sønn. Det å føle at de spiser en opp, føler jeg veldig ofte. Jeg blir fort sint for bagateller, spesielt om han klenger og hopper og maser om min oppmerksomhet hele tiden. Men jeg skjønner så inderlig godt at han gjør det også, for han er jo bare vant til å se mamma trist og ikke minst høre at "mamma er bare litt siten i dag". Det er hjerteskjærende å se de triste øynene når jeg kjefter i vei fordi jeg ikke orker. Og det blir jo helt feil, det er jeg som skal orke, det er jeg som skal lytte og kose. Hvorfor klarer jeg ikke det til tider? Han er jo bare et barn!! Han har adhd, så jeg må jo innrømme at ting tar veldig av her til tider. Og formen min takler overhodet ikke slike ville tilstander om dagen. Jeg føler meg helt død. Vil akkurat som deg, bare være i fred... uff, jeg blir trist når jeg tenker på hvor mye de kjæreste vi har rundt oss, må gå igjennom.

   Skrevet for 3 år siden #
3. 

   Petrine
   Medlem

   Jeg har tre nydelige små. Alle jenter (var mitt mareritt å skulle få barn av to kjønn..). Desverre er jeg veldig mye alene, og ofte over lengre tid. Hvis noen har noen gode tips så kom gjerne med de? Sier ofte som deg Pia at "mamma er bare litt sliten i dag", men det blir så veldig ofte. Og føler den begynner å bli oppbrukt til min eldste på 11 år.. Hun er til tider mer moden enn meg.. føler jeg.. Det gjør vondt, men det gjør ,meg også sint. Alle kreftene jeg bruker bare på å holde meg oppe., Også har jeg så mye mer å ta meg av enn bare å holde meg oppe.. Når det er bra, så er det så veldig bra. Når det er dårlig, raser min verden, uten at noen egentlig registrerer det.

   Skrevet for 3 år siden #
4. 

   Synnemor
   Medlem

   Det går an å be om hjelp til avlastning om man trenger det. Og man trenger ikke å være helt "vrak" for å få det heller. Kirkens bymisjon har folk som drar på hjemmebesøk for å hjelpe med ulike ting. De kan ta med barna ut på ulike aktiviteter dersom mor trenger å være litt alene. Eller de kan f.eks. gjøre aktiviteter med barna i hagen eller i stua mens mor slapper av på soverommet eller stikker ut og tar en kopp kaffe. De stiller opp en dag i uka, ca 4 timer hver gang, hvis de har kapasitet til det. Det er dyktige, frivillige folk som jobber der. De er kurset og grundig sjekket før de får mulighet til å ta en slik jobb. I tillegg har kommunene omsorgsarbeidere som kan stille opp i hjemmet. Min kommune har i alle fall det. De er fast ansatt i kommunen og hjelper familier på samme måte som Kirkens bymisjon. De kan også komme en dag i uka. Denne hjelpen går det an å søke om. Spør på helsestasjonen hvis det er aktuelt. De formidlet slik hjelp til meg i en periode da jeg trengte det.

   Skrevet for 3 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.