Jeg har trodd at mine "bilder" har vært fantasi, blant annet fordi jeg ikke klarer å se ansiktet på verken barnet eller overgriper. Jeg trodde virkelig at det var vanlig å se ansiktene. Men der har jeg tydeligvis tatt feil. Flere jeg har snakket med, forteller at de ikke ser overgripers ansikt i sine bilder. Noen flere som kjenner seg igjen i det?
Å se ansiktet til overgriper i "bildene".
(3 innlegg) (3 deltakere)-
Janne-Helen
MedlemJeg må nok si at jeg har husket sett ansiktet noen ganger, men ikke allltid. Men jeg har da hele tiden hvisst hvem han er. Men som jeg har skrevet i diktet mitt "Ligger der bare", som oftest ikke kjenner noen ting, ikke ser heller, bare ligger der.
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag
Skrevet for 2 år siden # -
pia
MedlemJeg har alltid syns hukommelsen min generelt har vært litt merkelig. Ikke bare når det gjelder vonde opplevelser, men andre fine minner også. Minner fra jeg var liten, er som regel kun bilder av hva jeg så med øynene der og da. Jeg husker fotografisk riktig hvordan rommet så ut, som farger og hvor møbler stod plassert. Men ansikter er så og si borte...det er jo litt merkelig syns jeg. Derfor er også de vonde minnene fokusert på hvor jeg var, hvordan ting så ut rundt meg... Er dette noe som går igjen hos mennesker som er utsatt for overgrep? For hukommelsen min er slik enda... På ting som har skjedd for bare måneder siden også.
Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.