Til tider er de som om jeg ikke klarer å tenke på annet enn de vonde usannhetene som overgriperne mine matet meg med. Jeg tar meg i å tro på de. Og nå for tiden er de slik at jeg merker de påvirker meg og.Mye! Jeg klarer ikke gå med klær jeg liker, bare fordi klærne minner meg om hvordan jeg gikk kledd under overgrepene. F.eks tok jeg på meg knekort skjørt og knestrømper i dag. Herlig i varmen. Men utover dagen kjente jeg på skam. "Jeg ser billig ut, jeg er løssluppen i dette antrekket." Æsj. De stemmer jo ikke. Vis noen andre hadde gått kledd slik, hadde jeg aldri tenkt på de. Men som barn var dette et vanlig antrekk. Og overgriperene mine tok seg lett tilrette. Ingen sak å komme til under et lite barneskjørt. OG di kunne si sånn som : "Jeg var jo så lett tilgjengelig. Fristet dem med å gå sånn kledd". FY- for noen løyner. Forstår de som voksen, men barnet i meg grøsser ved tanken.. Eller di matet meg med at jeg var ingen ting verd, mine meninger vart ikke hørt, jeg var en dritt- og vist jeg ikke var lydig, eller tiet, kom jeg til å havne der driten var ( Altså i dyrene sin møkkakjeller). Hodet og hjerte er fult av syke løgner.
Går de ann å bytte disse løgnene med sannheter?
Ja, det går ann. Og de er vell kankje de di fleste av oss jobber med i terapien, vil jeg tro.
Men ikke bare der. Jeg har lenge øvd meg i å lære meg å tro på sannheter som andre sier. Tro de når mannen min sier han elsker meg. Tro de når noen skryter. Tro de når venner setter pris på å være sammen med meg. Jeg har noen venner som sliter med å ta imot oppmuntringer. ( det har jeg gjordt selv også)DEt er veldig slitsomt og oppmuntre di. Jeg kjenner jeg går lei. For av og til kan de være litt krevende å oppmuntre. Så min oppfordring til oss alle er : Ta imot! Ta til deg gode ord, og kjærlighet. Jeg vet at de er utfordrenede. For mange av oss har opplevd å bli utnyttet og skuffet så mange ganger. Men ta små skritt . Våg å tro!
Den som har påvirket meg mest til å bytte tanker er Gud. Han sier så mange steder i Ordet sitt at jeg er høyt elsket. Dyrebar, verdifull osv. Jeg velger å tro de. Selv om jeg tviler ,og ikke forstår hvorfor alt de vonde har skjedd. Jeg velger å tro at han vil meg vell, og har gode tanker for meg - og oss alle! Han ønsker å støtte og hjelpe!Han ønsker å hjelpe oss med å bytte løyn med sannhet!
å fylle tankene med sannhet
(3 innlegg) (2 deltakere)-
verdifull
Medlemlyset er sterkere enn mørket!Skrevet for 1 år siden # -
Janne-Helen
MedlemJa du sier noe der å tro på sannheten. Det er en lang vei å arbeide seg frem til den når du har blitt opplært til og matet inn i sinnet fra du er liten av at sånn skal det være og slik er mennesket, men det handler feil og snakker feil. Slik som min mor snakket hele tiden "glad i deg", men handlet motsatt fall med ordene, hun slo, hun løy, ba meg tie også lo hun tilslutt av voldtekt... Hva slags menneske gjør det?
Jeg har vansker med å tro på mennesker rundt meg, vansker med å tro at de faktisk tror på meg også, på grunn av det hun og han gjorde mot MEG. Arbeider med å tro på min egen sannhet, der jeg vet, men egentlig helt ikke vet noe lenger, vanskelig...
Gud... Ikke spørr meg om det, du har lov å ha din tro, så skjer hva som skjer uansett sier nå jeg.
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag
Skrevet for 1 år siden # -
verdifull
MedlemKjære deg, Janne- Helen.
Ja, det er en lang vei å jobbe seg igjennom. Og tror dere som har opplevd så stor svik av foreldre,og særlig mor, som de du beskriver her- må ha de ekstra vanskelig. Forstår at de må være umulig å stole på noen, tro på noen.
Jeg får virkelig vondt når jeg tenker på at en mor kan se på voldtekt, slå og lyve for barna sine. Men jeg vet jo at de skjer. Det er grusomt. Bare grusomt.
Men tror vi trenger et håp. Å strekke oss etter noe som er annderledes. Noe som er trygt..
Ønsker deg all mulig lykke til!
Og takk for at du deler. Har lært mye av deg, Janne-Helen.
((klem))Skrevet for 1 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.