http://www.faenheller.no/forum/ Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn nb-NO Mon, 06 Feb 2012 05:03:26 +0000 http://bbpress.org/?v=1.0.2 q http://www.faenheller.no/forum/search.php http://www.faenheller.no/forum/topic/tannlege#post-3774 Sun, 22 Jan 2012 13:45:41 +0000 elise25 3774@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Hei alle sammen </p> <p>Er det andre der ute som er redd for å gå til tannlegen ? Redd for å miste kontrollen ved å sitte i tannlegestolen? Redd for den utsatte posisjonen en da befinner seg i?<br /> Selv opplever jeg en ubeskrivelig frykt for å gå til tannlegen - noe som har resultert i at jeg ikke har vært der på mange år..<br /> Men nå må jeg og kan ikke sluntre unna .. Jeg klarer ikke engang å ta opp tlf for å ringe .. Hva skal jeg gjøre ?? </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/en-god-nummer-to#post-3773 Tue, 20 Dec 2011 20:42:31 +0000 mennesketshemmeligheter 3773@http://www.faenheller.no/forum/ <p>jeg er så sliten av å være skaperen, og bli rensket ut av etterkommere. jeg kan egentlig ikke fordra livet mitt, men jeg har tre gode ting i livet mitt. den ene tingen har jeg holdt for meg selv lenge, og jeg er så stolt over å ha det i livet mitt. plutselig kommer en venn av meg og begynner å like det samme. straks blir vennen min like 'erfaren' i dette som meg, og nå sitter jeg her, og øsnker så høyt å få dette for meg selv igjen. dette er mitt, og jeg vil ha det alene. den andre tingen har jeg ikke hatt for meg selv så lenge, men alikvell har den samme personen begynt å like det, og jeg har ikke det heller for meg selv. den didte tingen jeg er stolt av i livet mitt er et nettsted hvor jeg virkelig føler meg 'hjemme'. nå har nok en gang den sammie personen komt inn på dette nettstedet, og får større 'suksess' en det jeg har. jeg starter som en super nummer en, og ender alltid som den <strike>gode</strike> nummer to. jeg føler meg som den stygge personen som bærer noe frem til herskeren, og taper det, og alt annet.[s] </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/nar-overgriperen#post-3772 Fri, 09 Dec 2011 18:11:59 +0000 Raven 3772@http://www.faenheller.no/forum/ <p>..får barn selv... </p> <p>Kjenner jeg blir helt kvalm. Jeg anmeldte aldri det som skjedde fra jeg var 14 til jeg var 18 fordi mamma mente det var min feil. Men nå fant jeg igjen overgriperen min på facebook. Og han hadde fått to barn, ei jente og en gutt. Enn om han gjør det mot de!? </p> <p>Og enn hvis han forgriper seg på sine barn... og jeg som aldri meldte ifra...<br /> Jeg har skikkelig skikkelig vondt inne i meg &lt;img src=&quot;http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_sad.gif&quot; title=&quot;:(&quot; class=&quot;bb_smilies&quot; /&gt; Aner ikke hva jeg skal gjøre.. </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/amandas-hemmelighet-1#post-3771 Wed, 07 Sep 2011 14:10:48 +0000 anatoly9 3771@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Amandas hemmelighet Jeg har også en historie å fortelle. En smertefull historie, som desverre ikke er enestående. Jeg har fortalt den før, så det er i og for seg ingen hemmelighet. Men jeg har sjeldent fortalt den på en seriøs måte. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Det er så mye. Og så lite. Føler vel også at historien ikke er alvorlig nok til å skrives ned her. At den ikke er verdt å dvele for mye ved. Det er så mange andre som har opplevd langt værre ting enn jeg. Likevel føler jeg et sterkt behov for å få historien ut. Få den ned på papir. Likevel gjør det vondt i kroppen. Jeg svetter og hjertet mitt dunker hardt. Kvalmen sitter i halsen. Jeg kjenner en sterk motvilje i meg. Kvier meg for å skrive dette. Det gjør så vondt. Så fryktelig vondt! Av og til er ikke følelsene til å holde ut. Jeg må i perioder tvinge meg selv til å ikke tenke på det. Jeg er ofte nødt til å gi meg selv skylda for det -hvis ikke greier jeg ikke holde ut. Av og til vil jeg bare dø. Slippe unna. Hva skal jeg skrive? Hva er det å si som ikke er blitt sagt? Hvordan skal jeg gjøre en lang historie kort? Hvordan presse 10 år inn på en side eller to? Vel, jeg får prøve... Voldtekt... Jeg tenkte aldri at det var voldtekt jeg hadde vært utsatt for. Først for et år siden fikk jeg hjelp til å forstå og innrømme at det var, ja nettopp voldtatt jeg hadde blitt. Jeg har alltid syntes veldig synd på voldtektsofre. Men jeg... Jeg har da aldri vært no offer for noe som helst! Alt jeg har opplevd i mitt liv, har vært min egen feil! Fordi jeg er ond, løssuppen, villig og "fri"...Fri ja...Det er vel det siste jeg er! Voldtektene, eller overgrepene skjedde for ti år siden. Da jeg var tretten. Jeg var en liten og redd trettenåring, med et stort behov for å bli sett. Jeg husker ikke så mye av overgrepene. Bare enkelte episoder. Og en setning: "Vi er brødre og vi deler på alt". Det inkluderte meg. Kroppen min. Kjønnet mitt. Livet mitt. Friheten min. Det var to Etiopiske brødre og kompisen deres. De var rundt ti år eldre enn meg. Første gangen ville jeg ikke. Så nei og prøvde å stoppe han flere ganger, men han bare fortsatte. Jeg husker jeg hadde på meg en beige sommerkjole med trykknapper nedover hele fronten. Han rev opp knappene. Jeg hadde mensen, så jeg vet ikke om jeg blødde... Jeg husker ellers ingenting av denne først gangen. Min debut. Etter dette skjedde det flere ganger. Jeg møtte dem frivillig, derfor ble det hele min skyld i ti år etterpå. En venninne av meg hjalp meg litt med tidsperspektivet. Det foregikk i en periode på rundt om tre måneder. Jeg traff dem jevnlig. Jeg gikk visst på rundgang. Først han ene, så han andre, så han tredje. Og ihvertfall en gang med de to brødrene samtidig. Da husker jeg at jeg blødde. Men ikke fra kjønnet... Det må ha gjort vondt. Både fysisk og psykisk. Husker ikke hva jeg tenkte eller følte. Jeg var redd og forvirra. Skjønte ikke hva som skjedde. Bare at det var noe galt med det. Men jeg skjønte heller ikke nok til å prøve å løpe. Stikke av. Eller slutte å treffe dem. Det har jeg alltid klandret meg selv for. Hvorfor gjorde jeg ikke mer motstand? Gikk det så fort å ødelegge meg? Dette har preget så mye av livet mitt. Forandra meg. Gjort meg anderledes. Gjort meg "løssluppen" og "villig". Uten at jeg egentlig visste at det var dette som var grunnen, før ti år senere. For at jeg skulle overleve, MÅTTE dette være min feil. Jeg tok på meg skylda. Og slikt straffer seg. Det ble en hard straff å sone for andres synder! Det var derfor jeg kunne fortelle om det. Fordi jeg "tok ansvaret for hva jeg hadde vært med på" som jeg ofte sa. Men jeg snakket alltid om det som at det var min skyld. Ville ikke snakke inngående om det. Tilla det lite betydnig for mine problemer og min livsførsel, som blandt anna innebar veldig mye tilfeldig sex og selvdestruktiv adferd. Jeg var inn og ut av psykiatriske avdelinger i flere år. Begynte først hos psykolog da jeg var femten. Gikk på forskjellige slags anti-depressiva. Ingenting hjalp noe videre. Enda jeg prøvde å fortelle historien min, tok ingen av psykologene eller legene det alvorlig. De tok aldri tak i det. De bare godtok at jeg ikke ville snakke om det. At det var min feil. Jeg begynte å skade meg selv som attenåring. Kuttet meg selv på armene med barberblad. I løpet av 2-3 år ble det større og større kutt. Dypere og dypere. Jeg visst ærlig talt ikke hvorfor jeg gjorde det eller hva godt de gjorde. Må ha vært virkelig desperate rop om hjelp. Noen måtte da skjønne hva som feilet meg? Det var fortvilet! Ingenting hjalp. Ikke terapi, ikke medisinene, ikke innleggelsene, ikke det et og et halve året jeg bodde på et flott botreningssenter fullt av fagfolk. Og heller ikke selvskadingen førte meg noe sted. Jeg opplevde mye tøft de gangene jeg var på sykehus. Beltelegging (hvordan drepe et menneske med angst og fysisk uro...), skjerming, overvåking... Siste gangen jeg var innlagt sluttet jeg å spise i flere måneder. Jeg nektet også behandling og tilslutt skrev jeg meg ut - mot alles anbefalinger. Jeg bestemte meg for at jeg fikk klare meg selv og "fikse" livet mitt på egenhånd, uten hjelp fra andre. Da fikk jeg heller dø hvis jeg ikke klarte det! Etter et år med mye fyll og fest, sex og dop ble jeg kjent med en jente som overtalte meg til å prøve terapeuten hun gikk til, for hun skulle være helt genial. Jeg for min del tvilte sterkt på dette. Motvillig avtalte jeg en time hos henne. Heldigvis! Denne terapeuten var faktisk fantastisk. Ikke som de tidligere jeg hadde sett. Hun skjønte med en gang hva jeg hadde opplevd og at det var alvorlig, fordi hun var åpen om at hun også hadde vært utsatt for overgrep. Endelig har jeg fått fatt i årsaken til mange av mine lidelser og smerter. Årsaken til hvorfor mine tidligere forhold ikke fungerte. Hvorfor jeg hadde sex med nesten hvem som helst, når som helst. Jeg fikk svar på hva jeg rømte ifra. Det gjør fortsatt sinnsykt vondt og jeg føler meg fortsatt ofte anderledes enn andre. Men det hjelper litt å vite årsaken. Jeg har innsett at dette nok vil prege meg resten av livet. Prege mitt syn på menn, på meg selv, på sex. Fortsette å gjøre det vanskelig for meg selv å sette grenser iforhold til andre mennesker. Men jeg håper å finne en måte å takle det vonde på. Takle angsten. Angsten er det verste av alt. Nei forresten, det værste av alt er selvforakten. Og hvordan dette hindrer meg i å stole på de jeg er gla i og elsker. Hindrer meg i å stole på meg selv. Og hvordan det gjør god og vakker sex, skummelt, skittent og vondt! Det verste er å fortsette å hate seg selv, tvile og skamme seg, enda man vet med fornuften at en ikke behøver det. Kroppen og følelsene sier noe annet! Amanda </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/perspektiver-pa-overgrep-1#post-3770 Wed, 07 Sep 2011 14:10:10 +0000 anatoly9 3770@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Når mektige nettverk beskytter pedofile overgripere, har vi en ytterst farlig situasjon. I Belgia spør mange seg om Marc Dutroux var en del av et større nettverk som omfattet folk i viktige maktposisjoner. Om det er riktig, kan jeg ikke si noe om, men det stiller noen viktige spørsmål. I Norge er det ubestridelig at vi har en maktelite som på tvers av områder som media, politikk, rettsvesen og psykiatri og barnevern utøver makt på en måte som er i strid med demokratiske og rettsstatlige prinsipper. En virkeighet media fortier (<a href="http://home.no.net/fampo/artikkel.pdf" rel="nofollow">http://home.no.net/fampo/artikkel.pdf</a>) er en artikkel som gir en innføring i nettopp disse forholdene. Når man kan tvangsinnlegge opposisjonelle som f.eks. Juklerød, drive økonomisk kriminalitet i milliardklassen og fengsle uskyldige på de mest bisarre grunnlag, er det da usannsynlig at vi i Norge har nettverk hvor maktpersoner deltar i pedofile overgrep? Som man kan lese i En virkelighet media fortier, er barnevernet en institusjon som utmerker seg med ikke-rettsstatlige arrangementer. Disse arrangementene er i seg selv overgrep mot barna, men med feil personer på de rette stedene, vil faren for seksuelle overgrep i tillegg være der. Man kan konkludere med at det er all grunn til å jobbe mot de forholdene Fampo skriver om i artikkelen, og spre denne videre til andre. </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/usikker#post-3768 Sat, 13 Aug 2011 03:51:16 +0000 Thessy 3768@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Jeg vet dette temate er tatt opp et par ganger, men prøver nå og ta det opp igjen.<br /> Jeg sliter med at jeg har en følelse av det har hendt meg noe som liten, men kan ikke huske noe konkret. Bare føler det er noe. Første gang jeg begynnte å fatte mistanke om at kansje min første stedfar hadde gjort noe med meg når jeg var 4, var den dagen da han som min mor var støttekontakt for begynnte å ta på meg. Jeg fikk et så stort ubehag og sa jeg var trett og ville gå i seng. Når jeg kom inn på rommet mitt hadde jeg virkelig vanskelig med å puste og fikk et lite angstannfall. Forstod ikke hvorfor jeg overreagerte sånn og ristet vekk følelsene jeg hadde for så å gå ut på toalettet for å børste tennene. Når jeg åpnet døren var denne mannen på vei inn til mitt værelse. Heldigvis kom min stedfar (ikke ham jeg tror misbrukte meg) og fikk det stoppet med hans nærvær. Det at denne mannen var på vei inn til mitt rom ga meg så kvalme og jeg maktet ikke lenge å være i samme hus som ham.. Så gikk hjem til min venninne for å sove hos henne. Da jeg kom hjem til henne brøt jeg sammen og klarte ikke å stoppe med å gråte. Jeg kunne ikke helt forstå den ekstreme reaksjon jeg hadde spesiellt når det ikke helt hadde sammenheng med de føleser jeg hadde for den situasjon jeg hadde opplevd. Jeg var vel sånn ca 14 når det hendte og etter den tid hadde jeg en del marreritt der jeg våknet og var helt sikker på at det stod noen i enden av sengen min. Det var som om den situasjonen med ham her fyren åpnet opp noen dører for noe jeg hadde glemt.<br /> Jeg er nå 25 år og sitter enda med følelsen av min første stedfar gjorde noe med meg som liten, men klarer ikke å gå inn i meg selv for å finne ut av hva det er. Det er som en liten del av meg sier det hendte noe mens en stor del av meg sier det er fantasien min som løper løbsk.<br /> Ting som kan tyde på at jeg har opplevd noe er; spiseforstyrrelse som startet for fuldt som ca 8 åring, selvskadin som 13 åring, selvmordstanker som 10 åring, sexuell interesse som 5 åring (eks lytte til min mor ha sex og bli tent af det), ubehag av nærhet av det motsatte kjønn (mest med eldre menn), selvskadende sexuell lyst (sex med gud og hver mann uten følelser), vanskelig med kontakt med fyrer uten sexuell tilnærming osv osv... Men jeg hadde en vanskelig oppvekst og den hendelsen med han fyren som min mor var støttekontakt for kan ha gjort sånn at jeg fått vrangforestilling om andre ting. Jeg vet bare ikke helt hva jeg skal tenke og om jeg kan tenke i den retning at det er noen som har sexuellt utnyttet meg som 4 åring..<br /> Dette ble ikke så veldig oversiktig og håper det er noen som forstår det jeg har skrive:) Godt å få det ut uansett og på forhånd takk for svar. </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/i-did-it#post-3753 Mon, 30 May 2011 13:06:33 +0000 amy 3753@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Ser det er litt lite aktivitet her for tiden, som er litt syn.</p> <p>Men i dag gjorde jeg det! Jeg konfronterte han! Jeg gjorde det! Foran folk også!<br /> Han benektet så klart, men forventet ikke noe annet! Jeg er fornøyd!<br /> Vet ikke helt hva som skjer nå. Men ingen går over min strek! </p> <p>Ha en strålende uke dere! </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/lite-aktivitet#post-3759 Mon, 13 Jun 2011 01:02:58 +0000 Mayalille 3759@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Jeg ser det er veldig lite aktivitet her inne for tiden. Og det kommer nok av at dere som skal drive det ikke har mulighet akkurat for øyeblikket. Jeg vet ikke om der er noen innom for å lese her, men om det er det og noen som kanskje trenger andre å skrive med. Dersom dere selv ønsker det så er det mulighet for å bruke forumet Veien Videre som jeg har opprettet. Flere av faenheller sine medlemmer har brukt dette forumet i lang tid og særlig siden faenheller lenge har vært stille.. Ønsker alle som kunne tenke seg en nærmere titt hjertlig velkommen. </p> <p><a href="http://veienvidere.diskusjoner.com/" rel="nofollow">http://veienvidere.diskusjoner.com/</a></p> <p>Håper det er ok for dere som etterhvert skal overta at jeg skriver dette. Vi har jo samme mål, å ha et sted hvor man kan skrive om dette, åpenhet og finne støtte i hverandre.. </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-4#post-3755 Tue, 31 May 2011 00:46:32 +0000 Rvenn 3755@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Jeg har ikke skrevet noe her på lenge. Jeg trodde kanskje forumet var avsluttet, men det virker jo ikke så. Hvis det er oppe igjen så er jo det kjempebra!</p> <p>Bildene jeg har hatt i hodet mitt har blitt litt klarere nå etter 1-2 års samtale med noen kjempeflinke mennesker. Og spesielt en person jeg ikke vet hvordan jeg skal takke som har hjulpet meg så mye. Å prate hjelper!!! Og når noen lytter så hjelper det også!! det er noe som skjer ved deg når du får vite at det er normalt å reagere som man gjør etter alt som har hendt. at man er ikke alene om det. for meg (og sikkert for mange andre) er det som et stort pusslespill hvor noen brikker er kommet på plass og noen mangler, men de er ikke så kaotiske som de var for 2 år siden.</p> <p>Jeg vet jo nå årsaken til at hvorfor jeg var den stille personen blandt vennene mine. Det er jo selvfølgelig fordi jeg ikke har fått pratet med noen om det som skjedde med meg i barndommen, jeg har aldri kommet over det, jeg har jo aldri fått snakket med noen om det. Jeg er fortsatt stille, men jeg er mere klar over ting, selv om det enkelte dager kan være litt rotette fortsatt.</p> <p>Her er en kort liste over de traumatiske tingene som hendte med meg: som jeg vet gjorde livet mitt til et helvete..</p> <p>1. jeg var 3-4 år og husker ei dagmamma som forlot meg alene i huset hennes. jeg var redd. følelesen av å være lukket inne i et mørkt rom. døra var låst. mareritt osv..</p> <p>2. da jeg startet i barnehagen der var det en pedofil mann som jobbet. nok om den saken.<br /> i dag vet jeg at han lever et jævlig liv. og jeg vet at han har vært dømt hos<br /> politiet i andre saker. det har jeg blitt fortalt av en klarsynt (om noen tror på sånt, det gjør ihvertfall jeg nå). når du virkelig får en følelse av at noe er riktig, da er det riktig etter min mening.</p> <p>3. stefaren min slo meg, og mamma trodde ikke på det når jeg fortalte det til ho.<br /> mamma flytta bort fra hjembyen min. jeg ble helt knust.</p> <p>4. jeg ble mobbet på skolen, ca samtidig som mamma forlot pappa.</p> <p>Dette er 4 traumatiske ting jeg fortsatt jobber med, under vanskeligheter med NAV, og systemet som jeg har slitt med i mange år, så er jeg kanskje bedre ruttet til å møte systemet nå enn for 2 år siden. Når jeg vet og husker litt bedre om hvem jeg er og hvorfor jeg er som jeg er. Jeg er faktisk et menneske også. om ingen mennesker i systemet vil høre på meg, så driter jeg i det. jeg er meg selv 110% og jeg lar ingen bryte meg ned mer. </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/trist-nyhet-pa-e-post-#post-3718 Sun, 27 Feb 2011 18:49:22 +0000 Janne-Helen 3718@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Kommer til å savne forumet her! Har nettop lest om nedleggelsen &lt;img src=&quot;http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_sad.gif&quot; title=&quot;:-(&quot; class=&quot;bb_smilies&quot; /&gt; </p> <p>Dere har gjort en kjempejobb med dette prosjektet som sårt virkelig trenger mer synlighet i samfunnet vårt.</p> <p>Tusen takk for all innsatsen opp gjennom årene! &lt;3 </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/ber%c3%b8ring#post-2102 Wed, 12 May 2010 20:16:56 +0000 Mayalille 2102@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Vanskelig det der med berøring.. Kanskje flere som sliter med det.. Jeg har ihvertfall store problemer med det, ihvertfall noen berøringer. Jeg var ute en tur med min kusine idag og da vi var inne i en butikk la hun intetanende hånden forsiktig på ryggen min, rett under skulderbladene. </p> <p>Det varte bare i noen sekunder, men for meg virket det som en evighet. Jeg krympet meg, trakk meg vekk og klarte å si at hun ikke måtte gjøre det. Egentlig vet hun det jo, men der og da glemte hun det. Og det skjønner jeg så inderlig godt. Det er jo en helt naturlig ting å gjøre, er bare meg og mine reaksjoner som er rare og "unormale," ihvertfall føler jeg de er det.</p> <p>Jeg merket også at dissosiasjonen satte inn, hjernen koblet på autopliot. Jeg husker ikke de neste minuttene, men min kusine sa etterpå at jeg hadde gått og funnet meg en genser, betalt og til og med svart henne på flere spørsmål før vi gikk ut av butikken og hun skjønte at noe var galt.</p> <p>Vi satte oss på en benk til jeg "kom tilbake." Så klarte jeg å forklare henne hva som hadde skjedd. Syns bare det er så vanskelig.. Hvorfor skal det være sånn at min egen kusine ikke skal kunne legge hånden på ryggen min uten at jeg "kobler ut"? Frustrerende!!</p> <p>Andre som sliter med dette? </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/fortrengte-f%c3%b8lelser-og-minner#post-3746 Thu, 05 May 2011 07:51:02 +0000 fortrengteminner 3746@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Håper noen her inne kan hjelpe meg å få litt klarhet i noe som har plaget meg i mange år.</p> <p>Da jeg var 13 år satt jeg og ei venninne og hørte på radio en dag. Plutselig kom en sang som gjorde meg direkte uvel. Jeg fikk en fæl følelse i hele kroppen, og plutselig dukket ansiktet til broren av ei anna tidligere venninne opp i hodet mitt. Jeg skjønte lite av det hele da, men jeg fikk følelsen av han han hadde såret meg på en eller annen måte, og det skremte meg. Helt siden den første opplevelsen, har dette plaget meg. Hver gang den samme sangen dukker opp på radio, TV eller andre steder, opplever jeg akkurat det samme, og det blir kraftigere og kraftigere for hver gang. De siste 4 årene har jeg forlatt rommet hver gang denne sangen blir spilt, fordi jeg ikke takler følelsene den vekker i meg. </p> <p>Da jeg ble 16 ble jeg fortalt av foreldrene mine at den samme gutten som jeg nevnte hadde voldtatt min eldre søster i flere år, og at hun nettopp hadde turt å si fra. Jeg var altså i underkant av ti år når overgrepene mot henne startet. Det hele kan være en fæl tilfeldighet, men som dere kanskje skjønner har dette plaget meg ekstra mye etter at jeg fikk vite hva han var i stand til å gjøre. Det jeg lurer litt på er om det er mulig at jeg kunne ha fortrengt et overgrep, dersom det skjedde med meg i såppas ung alder (jeg var 6 år da jeg ble kjent med jentas bror). Noe i meg sier meg at kanskje den låten jeg nevnte har stått på i bakgrunnen da det skjedde, og at den derfor trigger de fortrengte følelsene. Kan dette være tilfellet? Hvordan kan jeg få klarhet i dette? </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/hjelp-meg-seri%c3%b8st#post-3743 Tue, 05 Apr 2011 16:40:26 +0000 chick123 3743@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Hei:)<br /> det jeg skal fortelle nå må jeg få noen til å hjelpe meg med, for jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.<br /> Mine aller beste venner har sine gode og vonde sider, men det har seg slik at mine bestevenner, er ikke sånn de var mot meg.. de er helt anderledes, før ble de glade og smilte når de så meg, og faktisk viste respons på at de satt pris på meg.<br /> Nå sier de "hei" og så er alt ferdig, og det som står til slutt er at jeg står der med ingenting, jeg vil at de skal være sånn de var mot meg før.<br /> men hvordan skal jeg få til det? Snakke med dem? Ditche dem? Hva skal jeg gjøre for å få tilbake de vennene jeg en gang hadde sin personlighet? for nå.. nå.. er de bare helt anderledes mot meg, og det ender med at jeg sitter på skoledoen og sløser bort tårer på ingenting.. Hjelp! </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/faen-heller-flytter-til-bergen#post-3740 Thu, 31 Mar 2011 21:21:37 +0000 TonjeElisabeth 3740@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Vi som skal ta over Faen Heller bor i Bergen, så Faen Heller blir flyttet dit.</p> <p>Nå er vi i en planleggingsfase og vil gjerne høre deres meninger. Hva er bra med Faen Heller? Hva er det viktig at vi fortsetter med? Har dere forslag til nye ting vi kan sette i gang? Er det noe som bør forandres?</p> <p>Vi er taknemmelige for alle tips! </p> <p>Tonje </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/verden-skremmer-meg#post-3731 Fri, 11 Mar 2011 02:53:06 +0000 morkredd 3731@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Jeg er selv utsatt, men jeg vet ikke om jeg tør søke hjelp.<br /> jeg satt å søkte litt på Google og fant denne:</p> <p>[/url]<a href="http://tb.no/nyheter/domt-etter-sex-med-beboer-ved-incestsenteret-1.5559665">Dømt for sex med beboer ved incestsenter</a></p> <p>jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller tro,<br /> jeg tør ikke tenke tenken om å bli hel eller komme videre snart. </p>