http://www.faenheller.no/forum/topic/det-har-gatt-snart-6-ar Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn nb-NO Sun, 01 Aug 2010 07:26:07 +0000 http://bbpress.org/?v=1.0.2 q http://www.faenheller.no/forum/search.php http://www.faenheller.no/forum/topic/det-har-gatt-snart-6-ar#post-1805 Sat, 06 Feb 2010 12:33:02 +0000 Janne-Helen 1805@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Jeg sa det til legen min for ca 9 års tid siden. Jeg ble bare henvist videre til psykolog. Det ble ingen anmledelse og annen innblanding utenfra... Nå skulle jeg da ønsket at der hade skjedd det, men... Systemet fungerer ikke alltid som en skulle ønske det gjorde.</p> <p>Hvis du har frykt for å ikke ha noen igjen etterpå så skal du vite, det er så mye bedre bryte seg fri å få ett liv verdt å leve til slutt... Det er en lang og strevsom prosess desverre, men nødvending for resten av livet ditt. Du må snakke det ihjel for å få friheten tilbake, bearbeide traumer etc...</p> <p>Du må si alt som du føler det til legen din, si det du sier her, legen har taushetsplikt uansett, men han skal veilede deg og gi deg råd som skal hjelpe deg.</p> <p>Jeg ønsker deg lykke til! Mange mange klemmer til deg!! </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/det-har-gatt-snart-6-ar#post-1803 Sat, 06 Feb 2010 01:13:29 +0000 Herbie 1803@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Tusen takk for gode råd. Jeg gruer meg veldig, har fått time til uken. Det jeg nok sliter mest med er å sette ord på det som har skjedd. Eneste grunnen til at min venninne fikk vite det var at hun hadde fått mistanker. Dermed kunne jeg innrømme uten å måtte sette ord på det. Det var enormt godt å få det ut til noen den gangen. </p> <p>Det jeg er mest redd for er konsekvensene det kan få, om jeg forteller hvem overgriperen er og legen går videre med det. Jeg verken ønsker eller orker noen sak mot min far. Alt jeg ønsker er forståelse. </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/det-har-gatt-snart-6-ar#post-1801 Fri, 05 Feb 2010 10:24:55 +0000 Synnemor 1801@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Det er veldig bra at du forteller legen din om det som skjedde, Herbie. Det tror jeg vil åpne mange dører for deg. Husk at du kan få hjelp til å bearbeide det som skjedde og få tilbake litt av selvrespekten uten at du er nødt til å stå fram med hvem som er overgriperen. Du kan jo starte der, og så ser du etter hvert hva du føler for å gjøre noe mer med det. Da kan du også sette deg mer inn i hvilke konsekvenser det vil få for deg å stå fram som seksuelt misbrukt.</p> <p>Skriv et brev til legen din før timen hvis du ikke klarer å si det. Det gjorde jeg i forrige uke, da jeg fortalte legen min om at jeg ble seksuelt misbrukt som barn. Jeg fyller snart 40 år. Du er mye yngre enn det, og har gode muligheter til å rette opp ting på et tidligere tidspunkt. Ta sjansen, det handler om livet ditt! </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/det-har-gatt-snart-6-ar#post-1800 Thu, 04 Feb 2010 21:59:45 +0000 pernille 1800@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Det er helt naturlig å ha blanded følelse for overgriper, spesielt nr det er en som er så nær. Han er pappan din...han gjorde jo sikkert koselige og skøye ting sammen med deg også. at du går til legen din er et moding og naturlig valg. on du sier hvem overgriper er og det er flere som kan være i faresonen så er legen pliktig til å ta det videre, men det er du sikkert klar over allerede.<br /> ønsker deg lykke til på veien. </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/det-har-gatt-snart-6-ar#post-1799 Thu, 04 Feb 2010 12:11:52 +0000 Herbie 1799@http://www.faenheller.no/forum/ <p>...siden overgrepene sluttet. Av og til har jeg vert usikker på om det kan kalles overgrep siden jeg aldri sa nei. Jeg var redd. Redd for hva som ville skje om jeg en dag satte meg på bakbena. En dag klarte jeg det, konsekvensene ble ikke store, men det var tøft. Siden har jeg bare slitt med de vonde minnene som jeg stadig har prøvd å fortrenge. Det var ikke slik det skulle gå med meg. </p> <p>Jeg tror det må ha pågått mer eller mindre hele livet mitt frem til sommeren jeg ble 14. Jeg hadde sjønnt det for flere år siden, at det var galt, den dagen jeg lovet han å aldri noensinne si det til noen, den dagen sjønnte jeg det. Jeg hadde lovet meg selv mange ganger at han aldri skulle få ta på meg på den måten flere ganger, men jeg klarte ikke stå i mot presset. Han hadde en sykelig makt over meg, og når sant skal sies har han det delvis ennå, bare ikke på den måten. </p> <p>Jeg fortalte det aldri til noen, ikke før våren jeg ble 18. Det er bare en venninne av meg som vet det. Jeg har lyst til å skrike det ut til hele verden, så vil kanskje folk forstå hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor jeg kun klarer å være meg selv sammen med enkelte mennesker som jeg føler meg trygg på. Det er ikke så mangen. Ubevisst har jeg fått en tendens til å se ned på folk jeg ikke kjenner, lete etter feil som er med dem. Innerst inne er jeg bare en dumsnill stakkar som har fått livet sitt ødelagt. </p> <p>Det som er det største problemet for meg, er at jeg er forferdelig glad i min overgriper, samtidig som jeg hater han av hele mitt hjerte. Han er jo den eneste faren jeg har, og min far er like unik som alle andre sine. Mange ganger har jeg tenkt på at han er det mennesket i hele verden jeg er mest redd for å miste, samtidig som jeg ønsker han død, for da ville det være mye enklere for meg å komme med sannheten.</p> <p>Dere sjønner nok at jeg sliter. Jeg prøver så godt jeg kan, men har sjønnt at jeg ikke kan klare det på egenhånd. Derfor har jeg omsider bestemt meg for å ta det videre til legen min. Jeg håper jeg gjør det riktige. Hjelp meg om dere kan. </p>