Faenheller.no Forum » Tag: senvirkninger

Faenheller.no Forum » Tag: senvirkninger - Nye emner http://www.faenheller.no/forum/tags/senvirkninger Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn nb-NO Thu, 09 Feb 2012 06:12:59 +0000 http://bbpress.org/?v=1.0.2 <![CDATA[Search]]> q http://www.faenheller.no/forum/search.php Berøring http://www.faenheller.no/forum/topic/ber%c3%b8ring#post-2102 Wed, 12 May 2010 20:16:56 +0000 Mayalille 2102@http://www.faenheller.no/forum/ Vanskelig det der med berøring.. Kanskje flere som sliter med det.. Jeg har ihvertfall store problemer med det, ihvertfall noen berøringer. Jeg var ute en tur med min kusine idag og da vi var inne i en butikk la hun intetanende hånden forsiktig på ryggen min, rett under skulderbladene. Det varte bare i noen sekunder, men for meg virket det som en evighet. Jeg krympet meg, trakk meg vekk og klarte å si at hun ikke måtte gjøre det. Egentlig vet hun det jo, men der og da glemte hun det. Og det skjønner jeg så inderlig godt. Det er jo en helt naturlig ting å gjøre, er bare meg og mine reaksjoner som er rare og "unormale," ihvertfall føler jeg de er det. Jeg merket også at dissosiasjonen satte inn, hjernen koblet på autopliot. Jeg husker ikke de neste minuttene, men min kusine sa etterpå at jeg hadde gått og funnet meg en genser, betalt og til og med svart henne på flere spørsmål før vi gikk ut av butikken og hun skjønte at noe var galt. Vi satte oss på en benk til jeg "kom tilbake." Så klarte jeg å forklare henne hva som hadde skjedd. Syns bare det er så vanskelig.. Hvorfor skal det være sånn at min egen kusine ikke skal kunne legge hånden på ryggen min uten at jeg "kobler ut"? Frustrerende!! Andre som sliter med dette? Bok anbefaling http://www.faenheller.no/forum/topic/bok-anbefaling#post-3693 Tue, 18 Jan 2011 15:54:36 +0000 binders 3693@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg så denne boka helt tilfeldig i bokhandelen på HIO idag og fikk lyst til å dele dette med dere. Forsker og allmennlege Anna Luise Kirkengen har skrevet ei bok som heter ”Hvordan krenkede barn blir syke voksne”. Boken handler om hva slags psykiske og fysiske sykdommer pasienter som er utsatt for traumer i barndom og ungdom kan få. Boken er rettet mot både fagfolk og pasienter. Jeg har ikke lest boken (enda), men det jeg la mest merke til i bokbeskrivelsen er at forfatteren ønsker å gi pasienter mer kunnskap om sin egen sykdom og bedre evne til å formulere behovene sine til leger, psykologer osv. Jeg kom over denne artikkelen da søkte opp boken. Jeg kjente meg i igjen i en god del som står i artikkelen og er egentlig ganske skjelven nå etter jeg leste den. Jeg limer den inn rett under her. Ikke sikkert at linken virker, men om dere søker opp boken finner dere helt sikkert fram til noe. <a href="http://www.sinnetshelse.no/artikler/krenkede_barn.html" rel="nofollow">http://www.sinnetshelse.no/artikler/krenkede_barn.html</a> Vet jeg burde sove.. http://www.faenheller.no/forum/topic/vet-jeg-burde-sove#post-2324 Sun, 23 May 2010 02:25:15 +0000 Mayalille 2324@http://www.faenheller.no/forum/ Enda en ny natt.. Hodet er så trett at jeg nærmest svimler, alt surrer rundt. Men å gå og legge meg? Neeeida.. Utsette, utsette, utsette.. Vet jo også så utrolig godt at jeg ikke får sove hvis jeg legger meg. Jeg vet at alt kommer tilbake med en gang jeg slukker lyset. Er bare så utrolig lei av å nesten aldri sove.. Har ikke sovet en god natts søvn på flere måneder. Det er jo heller ikke bare det at jeg ikke får sove når jeg legger meg, jeg våkner utrolig mange ganger i løpet av natten og våkner tidlig hver morgen, uten å få sove igjen. For et par dager siden skulle jeg være flink og la meg derfor tidlig, tror den var rundt 23. Utrolig nok sovnet jeg fort, men så våknet jeg igjen kl 02 og ikke søren om jeg fikk sove igjen. Lå i flere timer å prøvde, men nei.. Hun fra SMI nevnte det også, sist jeg snakket med henne. "Jeg kan ikke huske sist du sa at du hadde sovet gjennom en hel natt." Jeg trodde egentlig ikke det var såå ille, men innså at hun hadde rett da hun sa det. Man blir bare så vanvittig sliten uten å få sove nok.. Som om man ikke har nok med andre ting liksom.. Jeg skal til legen til uken, så jeg ble enig med hun på SMI om at jeg nå må be om noe å sove på. Jeg liker det ikke. I tillegg har jeg fra før prøvd mange forskjellige piller, uten at de har funket det grann.. Men må jo gjøre noe! For det er helt uholdbart å gå sånn. Føler at jeg holder på å bli sprø!! Noen som har noen tips på hva på dette her? Noen som har slitt med dette, men fått det bedre? Skyld http://www.faenheller.no/forum/topic/skyld#post-2191 Fri, 14 May 2010 14:33:35 +0000 Mayalille 2191@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg sliter veldig med dette, føler mye skyld, har stooore problemer med å plassere den, der den hører hjemme. Sikkert mange andre her inne som gjør det også? Den siste tiden har dette vært et tema mellom meg og hun jeg snakker med fra SMI. Jeg fikk en mail av henne idag, og tenkte at jeg skulle dele noe av det hun hadde skrevet, for det hjalp meg så masse, det hun skrev. Kanskje det kan hjelpe andre.. "Du kjenner på dette med skyld… at du tenker du selv var med på overgrepene som skjedde, at du skulle bare gå unna. Hvis du hadde vært med på det, hadde ikke du hatt det du sliter med i dag – som er veldig typiske tegn på overgrep. Når det ikke er overgrep så betyr det at det skal være frivillig, du skal kunne trekke deg akkurat når du vil og du skal ha vært med å satt spillereglene selv. Og ut fra det jeg vet om din historie så er ingen av disse tatt hensyn til. Og det er ikke bare sånn at man kan gå unna. Ofte ”fryser” man til, eller dissosierer, eller man rett og slett forstår at det ikke vil bli tatt hensyn til. Det er spesielt vanskelig når det er en i nær relasjon som man har tillit til. De skal jo ikke gjøre slikt. Det er enormt mye som spiller inn, som er med på at det å gå er helt umulig. Ansvaret ligger hos dem, ikke deg." Alene og annerledes? http://www.faenheller.no/forum/topic/alene-og-annerledes#post-1608 Thu, 24 Sep 2009 20:47:06 +0000 Lillejenta 1608@http://www.faenheller.no/forum/ Her er en liste over vanlige senvirkninger for overgrepsutsatte. Noen kan ha mange av de, noen få, og noen kan ha senvirkninger som ikke er nevnt her. Lista er funnet på smiso sine nettsider. - Utrygghet - Manglende tillitt til mennesker - Liten tro på egen evne til å mestre og lavt selvbilde - Kroppslige problem, muskelspenninger - Energitap og dårlig immunforsvar - Selvskading og selvdestruktiv atferd - Spiseforstyrrelser - Psykiske problemer og psykosomatiske tilstander - Vanskelig forhold til egen kropp, nærhet og seksualitet - Vanskelig å grensesette ved sinne og selvoppofrelse - Skam og skyldfølelse - Rastløshet og konsentrasjonsproblemer - Depresjon, angst og sosial angst - Følelse av å være annerledes - Identitetsforvirring og redsel for å bli gal - Isolasjon - Stort kontrollbehov - Problemer m opplevelse av egen kjønnsrolle - Hallusinasjoner - Søvnvansker og mareritt - Følelse av å være skitten, ekkel, ødelagt og/ eller pervers - Bagatellisering av overgrep - Ønske om å forsvinne og suicidalitet - Tendens til å bli offer på nytt - Utvikling av overgrepsatferd og en aggressiv, konfliktskapende væremåte - Dissosiative lidelser og hukommelsesproblemer - Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Her er det mange punkter som kan være "tegn" på at en har vært utsatt for overgrep. De uthevede punktene gjelder meg personlig, og de fleste er som du ser uthevet. Likevel klarer jeg ikke å forstå og akseptere at jeg har blitt utsatt for overgrep som liten jente. Og det er fordi jeg ikke husker noe av det, og ikke klarer å få opp bilder av overgrep. Jeg har kun følelser av at det har skjedd, og det er forferdelig slitsomt. Jeg klarer ikke å akseptere at det virkelig har skjedd, men heller ikke at det ikke har skjedd. Jeg vet jeg er utålmodig, ting tar tid å få frem. Og jeg vet at ting kommer frem når en er klar for å ta imot det som kommer, men likevel...! Hadde jeg ennå klart å stole på mine egne følelser, og klart å akseptere at jeg faktisk ikke vet mer enn som så på nåværende tidspunkt! Men jeg klarer ikke. Og det er frustrerende, og til og med skamfullt. Det må være ti ganger bedre å vite sannheten. Da vet en i allefall hva en driver og bearbeider. Jeg føler meg mutters alene når det gjelder akkurat dette. Og denne alene-følelsen og annerledesfølelsen er sterk. Noen som kjenner seg igjen?