Faenheller.no Forum » Tag: senvirkninger

Faenheller.no Forum » Tag: senvirkninger - Nye innlegg http://www.faenheller.no/forum/tags/senvirkninger Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn nb-NO Thu, 09 Feb 2012 05:07:46 +0000 http://bbpress.org/?v=1.0.2 <![CDATA[Search]]> q http://www.faenheller.no/forum/search.php Berøring http://www.faenheller.no/forum/topic/ber%c3%b8ring#post-3751 Thu, 12 May 2011 12:45:54 +0000 Mayalille 3751@http://www.faenheller.no/forum/ Ser det er lenge siden du skrev dette, kjmaelan, så vet ikke om det er så mye nytte i å svare, men jeeg velger å gjøre det allikevel, kanskje du kommer over det, leser og får nytte av det, kanskje noen andre kan få nytte av det. I et forhold blir der mye fokus på kropp og følelser, og alt dette trigger historien til de som har bakgrunn med overgrep. Gode følelser kan være like ille som vonde følelser, berøringer kan føles truende og innvaderende selv om man vet med den voksne og rasjonelle delen at det slett ikke er sånn. Det som er uendelig viktig i et forhold er å bygge trygghet. Hun må kunne stole på at du kun skal gjøre de tingene hun selv ønsker, at du kun skal berøre henne når hun klarer det og tørre å tro på at du er glad i henne selv om dere ikke har et intimt forhold. Hvis man virkelig elsker noen da elsker man ikke den personen pga det intime, men for personen selv. Den intime delen er et pluss. Klarer du å si det til henne? Få henne til å tro på det? Klarer du å være såpass avholdende at du lar henne få bruke den tiden hun selv trenger på å bygge egne grenser, slik at hun tørr å si nei, og dermed også si ja, når hun faktisk ønsker? Dersom dere klarer å bygge en slik tillitt og en slik trygghet dere imellom, da vil dere vinne mye. Da vil hun klare å la deg være hos henne og orke din berøring også når ting er vanskelig, fordi hun vet at alt ikke handler om noe seksuelt. Det å bli trygg på vanlige berøringer, som en klem, bli holdt rundt, stryking på ryggen eller magen, kan bli trygt og godt, fordi hun ser at det ikke MÅ føre til noe mer, men at berøringen stopper der, at hun har lov å si nei. Dette handler ikke om avvisning fra hennes side nei, det handler ikke om at hun ikke er glad i deg, det handler om at alt som har med berøring å gjøre er så dobbelt pga hennes fortid. Alle berøringer er som regel farlig, fordi ALLE berøringer handler om noe seksuelt og ALT leder til noe mer. Klarer man å komme over den, bli trygg på at partneren kan berøre en uten at det er noe seksuelt over det, klarer man å bli trygg på at det er lov å si nei, da kan man også kjenne på at berøringen kan være god, at det er godt å bli tatt på. Og etterhvert vil det også bli trygt å ha et såpass intimt forhold som du og nok hun også, ønsker seg. Dette med dissosiasjon er vanskelig når man lever i et parforhol. Der er det viktig at du tar alle signaler hun sender ut på alvor. At du sier til henne, enten som voksen eller når hun dissosierer og er liten, hvem du er, at d\hun er trygg, at du ikke skal gjøre henne noe, at der ikke er noen farlige der og at du kan passe på henne. Spesielt er det viktig å understreke dette med berøring når hun dissosierer, gjør aldri noe seksuelt med en som dissosierer, da kan der oppstå nye traumer. Det er viktig å påpeke at det er noe hun aldri MÅ gjøre, at det er kun noe hun skal gjøre dersom hun ønsker det,og kun når hun er voksen og helt og holdent seg selv, ikke dissosiert. Det høres virkelig ut som om du bryr deg om henne og at det er vondt for deg å se henne i denne situasjonen. Husk bare å ta vare på deg selv også oppi dette. Det er krevende og vondt å være nær pårørende til en utsatt.. Håper du leser dette. Om du gjør det og du trenger å snakke mer om det, så gå mer enn gjerne inn på bloggen min, skriv en mail eller meld deg inn i forumet jeg har opprettet. Klemmer og lykke til. Berøring http://www.faenheller.no/forum/topic/ber%c3%b8ring#post-3705 Fri, 04 Feb 2011 16:50:42 +0000 mosmo 3705@http://www.faenheller.no/forum/ jeg sliter kjempe mye med det.. takler ikke klemmer for eks. for når mennesker gir en klem kommer enten hode eller hender nærme halsen jeg takler ikke når folk har hender i nærheten av halsen.. trenger ikke være direkte på halsen bare i nærheten.. da får jeg masse flashbacks og kobler helt ut.. husker veldig lite. takler tilogmed ikke når min egen datter skal gi meg klem. noen ganger går det bra, noen ganger ikke, da må jeg bare sette meg ned mens hun gir meg en klem.. syns det er skrekkelig å ikke kunne få en klem av min egen datter.. føler meg tapt... Berøring http://www.faenheller.no/forum/topic/ber%c3%b8ring#post-3701 Sat, 29 Jan 2011 20:40:12 +0000 kjmaelan 3701@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg er i et forhold, som nå er inne i det tredje året. Min kjæreste, kvinne, har vært utsatt for repeterende overgrep som barn og en voldtekt som voksen. Hun har i perioder sterkt behov for å være alene i sine trygge omgivelser. Til å begynne med følte jeg dette som en avvisning, men har lært etterhvert at dette ikke er det og respekterer når hun setter grenser.Hennes grenser har så til de grader ikke blitt respektert så tydelige grenser er viktig for henne. Vi har bodd sammen i nesten et år og vi har funnet ut at vi flyttet sammen for tidlig. For å bevare kjærligheten vil vi nå bo hver for oss og møtes i gode stunder. Jeg sliter også med mitt, ikke fysiske overgrep. Vi har snakket mye om hennes opplevelser, far som overgriper, og også hun dissosierer og noen ganger vet jeg ikke hvor hun er, mentalt, og om hun er voksen person eller liten pike. Hun er til tider helt følelsesløs og vil da ikke ha berøring. Gjennom vårt forhold har hun kommet i kontakt med egne gode følelser og har oppdaget nær relasjon og tilstedeværelse også på intimt plan. Men klarer hun ikke mer og føler, ved mitt fysiske nærvær, at jeg er innvaderende og truende i perioder. Vi har gåt til parsamtale på SMI og hun begynner nå i terapi. Jeg har fryktelig vondt av henne og står ved siden av henne gjennom det hun nå skal igjennom. Hun hater kroppen sin, ønsker noen ganger å dø eller selvskade seg, det er så leit og trist for hun er en fantastisk person som jeg er veldig glad i, hun er ofte redd for ordet "være glad i, det gir ikke mening for henne og hun skjermer seg. Når hun går igjennom sine vanskelige perioder kan jeg ikke hjelpe henne og får heller ikke lov, hvilket jeg repekterer. Andre ganger en hun nær og ønsker intimitet, hun har gjennom vårt forhold sluttet med å "kappe hodet" som hun sier og det er fint. Hun har bodd alene i 16 år, uten noe forhold til en mann, så hun er modig som har turt å gå inn i et forhold med meg. Jeg søker kunnskap omkring problematikken. Har lest mye på dette nettstedet og kjenner igjen mange av innsenderenes personlige beskrivelser og det er forferdelige beskrivelser og vondt å lese. Søker litteratur som kan gi større innblikk slik at jeg forstår mer omkring dette. Er det noen der ute som vet noe om dette og hvor jeg kan henvende meg for å få mer kunnskap? det ville være fint. Og kanskje noen kan gi råd om hva jeg kan gjøre for kjæresten min? Og hva jeg ikke skal gjøre? Hilsen en som vil hjelpe. <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":-)" class="bb_smilies" /> Bok anbefaling http://www.faenheller.no/forum/topic/bok-anbefaling#post-3693 Tue, 18 Jan 2011 15:54:36 +0000 binders 3693@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg så denne boka helt tilfeldig i bokhandelen på HIO idag og fikk lyst til å dele dette med dere. Forsker og allmennlege Anna Luise Kirkengen har skrevet ei bok som heter ”Hvordan krenkede barn blir syke voksne”. Boken handler om hva slags psykiske og fysiske sykdommer pasienter som er utsatt for traumer i barndom og ungdom kan få. Boken er rettet mot både fagfolk og pasienter. Jeg har ikke lest boken (enda), men det jeg la mest merke til i bokbeskrivelsen er at forfatteren ønsker å gi pasienter mer kunnskap om sin egen sykdom og bedre evne til å formulere behovene sine til leger, psykologer osv. Jeg kom over denne artikkelen da søkte opp boken. Jeg kjente meg i igjen i en god del som står i artikkelen og er egentlig ganske skjelven nå etter jeg leste den. Jeg limer den inn rett under her. Ikke sikkert at linken virker, men om dere søker opp boken finner dere helt sikkert fram til noe. <a href="http://www.sinnetshelse.no/artikler/krenkede_barn.html" rel="nofollow">http://www.sinnetshelse.no/artikler/krenkede_barn.html</a> Vet jeg burde sove.. http://www.faenheller.no/forum/topic/vet-jeg-burde-sove#post-2346 Sun, 23 May 2010 21:06:41 +0000 Mayalille 2346@http://www.faenheller.no/forum/ Takk for svar og tips. Dette med søvnløshet handler jo om PTSD og man vil nok ikke få bukt med problemene før man har fått jobbet seg igjennom historien sin, desverre. Det er ikke alltid jeg klarer å ligge i sengen om natten, sengen i seg selv er ofte en stor trigger. Så da er sofaen mye bedre. Og noen ganger har jeg fjernsynet på, bare for at der skal være litt trygge lyder. Noen ganger hjelper det. Men noen ganger er det også litt forstyrrende, fordi man da kanskje våkner lettere. Jeg er ekstremt var for lyder, våkner av den minste ting (også pga PTSD) og dermed må jeg noen netter ha det så stille som mulig for å få blund på øynene. Det er bare så frustrerende å ikke få hvilt ordentlig ut i løpet av natten. Som i natt, jeg var megatrett, men det tok evigheter før jeg sovnet og så våknet jeg nesten hver halve time gjennom natten. Og selv om jeg nok ikke sovnet før rundt kl 5/6 så våknet jeg allikevel kl 11.. Blir ikke mye søvn til sammen det, når man har hatt så urolig søvn. Det er begrenset hvor lenge man kan fungere uten søvn. Og jeg har ikke lyst å bli innlagt igjen pga det. For noen måneder siden holdt det på å gå helt galt, da hadde jeg gått helt uten søvn og mat i en uke.. I tillegg var jernlageret mitt lavt og sikkert blodprosenten også, så da måtte hun fra SMI ta kontakt med psykiatrien og få meg lagt inn..igjen.. Og da jeg etter vel en måned inne ble skrevet ut, da lovet jeg meg selv at det skulle bli siste gang på den måten..på det stedet.. Har vært på det samme sykehuset mange ganger og hater det inderlig, både stedet og de som jobber der. De har ingen forståelse og ingen kunnskap. Så jeg må snakke med fastlegen om dette her, og høre om det er noe jeg kan få, noe jeg ikke har prøvd før, som kanskje kan hjelpe. Krysser fingrene for det! Vet jeg burde sove.. http://www.faenheller.no/forum/topic/vet-jeg-burde-sove#post-2328 Sun, 23 May 2010 04:40:13 +0000 Herbie 2328@http://www.faenheller.no/forum/ Det er grusomt å ikke få sove, jeg har det på en måte omvendt, jeg sovner som regel når jeg legger meg, sover hele natten, men orker egentlig ikke å stå opp om morgenen. Men i mine aller tyngste perioder fikk jeg ikke sove, våkna om natten, lå bare å gråt. Hadde angst for alt mulig, måtte sjekke nettavisene midt på natten, fordi jeg var redd for at forskjellige ting skulle skje. Det jeg gjorde som funket ganske bra for min del den gangen, var at jeg satte på en koselig film i bakgrunnen mens jeg skulle sove. Jeg fulgte med i begynnelsen, etterhvert hørte jeg bare etter før jeg sovnet. Når jeg småvåknet innimellom var det fortsatt musikk, siden dvden hadde gått tilbake til menyen og spilte den om og om igjen. Jeg synes det var veldig betryggende og ga meg en indre ro, dermed kunne jeg tryggt sove videre. Vet ikke om det funker for deg eller andre, men om det er mulig ville jeg prøvd det <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Håper du sover godt nå <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> klem til deg!! Vet jeg burde sove.. http://www.faenheller.no/forum/topic/vet-jeg-burde-sove#post-2327 Sun, 23 May 2010 04:20:24 +0000 Lita 2327@http://www.faenheller.no/forum/ Sitter her og sliter med akkurat det samme! Har slitt med søvnen så allt for lenge nå. De siste timene hos lege har endt med nye resepter på medisiner. No jeg ikke liker. Den siste vrien var 3 som skulle inntas forskjellige tidsunkt i løpet av kvelden. Men for meg funker det ikke. Tror ikke medisinene kan hjelpe meg. Så lenge allt annet ligger der, vil det bare fortsette. Det som ligger til grunn for både søvn og matproblemene mine må nok jobbes gjennom for å kunne fungere igjen. å behandle meg for spiseforstyrrelser vil ikke ha noen nytte. For så lenge jeg plages med minnene og overgrepene, tror jeg det vil bli et tilbakevendende problem. Samme med søvnen... Vet jeg burde sove.. http://www.faenheller.no/forum/topic/vet-jeg-burde-sove#post-2324 Sun, 23 May 2010 02:25:15 +0000 Mayalille 2324@http://www.faenheller.no/forum/ Enda en ny natt.. Hodet er så trett at jeg nærmest svimler, alt surrer rundt. Men å gå og legge meg? Neeeida.. Utsette, utsette, utsette.. Vet jo også så utrolig godt at jeg ikke får sove hvis jeg legger meg. Jeg vet at alt kommer tilbake med en gang jeg slukker lyset. Er bare så utrolig lei av å nesten aldri sove.. Har ikke sovet en god natts søvn på flere måneder. Det er jo heller ikke bare det at jeg ikke får sove når jeg legger meg, jeg våkner utrolig mange ganger i løpet av natten og våkner tidlig hver morgen, uten å få sove igjen. For et par dager siden skulle jeg være flink og la meg derfor tidlig, tror den var rundt 23. Utrolig nok sovnet jeg fort, men så våknet jeg igjen kl 02 og ikke søren om jeg fikk sove igjen. Lå i flere timer å prøvde, men nei.. Hun fra SMI nevnte det også, sist jeg snakket med henne. "Jeg kan ikke huske sist du sa at du hadde sovet gjennom en hel natt." Jeg trodde egentlig ikke det var såå ille, men innså at hun hadde rett da hun sa det. Man blir bare så vanvittig sliten uten å få sove nok.. Som om man ikke har nok med andre ting liksom.. Jeg skal til legen til uken, så jeg ble enig med hun på SMI om at jeg nå må be om noe å sove på. Jeg liker det ikke. I tillegg har jeg fra før prøvd mange forskjellige piller, uten at de har funket det grann.. Men må jo gjøre noe! For det er helt uholdbart å gå sånn. Føler at jeg holder på å bli sprø!! Noen som har noen tips på hva på dette her? Noen som har slitt med dette, men fått det bedre? Skyld http://www.faenheller.no/forum/topic/skyld/page/2#post-2286 Thu, 20 May 2010 14:18:44 +0000 Mayalille 2286@http://www.faenheller.no/forum/ Tusen takk Janne- Helen. Du har så rett i det du skriver. Er så utrolig viktig å ta det innover seg og ikke minst tro på seg selv. Jeg sliter ofte med det, i perioder mer enn andre. Så du aner ikke hvor mye det hjelper å høre at andre faktisk tror på det, når jeg har tvil selv. Da får man litt mer tro på seg selv også.. Er viktig å kjempe for seg selv ja. Er derfor jeg beundrer deg så mye, for du har gjennomgått så mye, men allikevel kjemper du og står på for deg selv. Du gir oss andre styrke til å gjøre det samme. For det er VÅRT liv og ingen skal få lov å ta det fra oss. Tusen takk for gode, sterke ord og klemmer til deg!! Skyld http://www.faenheller.no/forum/topic/skyld/page/2#post-2284 Thu, 20 May 2010 13:52:27 +0000 Janne-Helen 2284@http://www.faenheller.no/forum/ Mange klemmer tilbake til deg Mayalille <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":-)" class="bb_smilies" /> Ingen kan ta fra deg DIN sannhet, aldri! De kan prøve, men det vil aldri gå, noe annett enn i stå for dem som prøver! Tvil ikke på deg selv og DIN sannhet, da kommer du langt. Har selv kjempet siden jeg var 6 år... Sitter her enda og kjemper... Jeg tror på deg <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":-)" class="bb_smilies" /> Skyld http://www.faenheller.no/forum/topic/skyld#post-2257 Tue, 18 May 2010 19:40:29 +0000 Mayalille 2257@http://www.faenheller.no/forum/ Ja, du har rett i det Janne- Helen! Man bør ihvertfall ikke få flere enn man kan klare å ta vare på! Vi var 5 søsken, hvor jeg var yngst. Og jeg har aldri skjønt hva min mor skulle med så mange unger, hun klarte jo ikke å ta seg av noen av dem. Alle 5 har mer eller mindre problemer idag, pga henne som mor... Ja, det er min eldste søster som gjorde dette, de mest alvorlige tingene. Vært en vanskelig prosess å ta det innover seg, ikke minst fordi det er mest fokus på mannlige overgripere. Veldig mange som ikke skjønner at kvinner/jenter også kan gjøre slikt. Er et ekstra tabu liksom. Men det er viktig å få det frem også! Klem tilbake <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":-)" class="bb_smilies" /> Skyld http://www.faenheller.no/forum/topic/skyld#post-2256 Tue, 18 May 2010 18:37:35 +0000 Janne-Helen 2256@http://www.faenheller.no/forum/ Takk selv Mayalille for dine ord <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":-)" class="bb_smilies" /> Ja sant som du sier, og hvertfall ikke flere enn de du klarer å ta vare på og følge med oppveksten til... 3 brødre, alder 22, overgriper 36 og halvbror er 39. Ingen søstre... Hva de tenkte på som foreldre vet jeg ikke... Håper generasjonene etter oss tar bedre lærdom... Ser du snakker om hun, er det din søster som var din overgriper? Utrolig vondt å høre om! <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_sad.gif" title=":-(" class="bb_smilies" /> Arrene sitter dybt i ens sinn, jeg har vel også nok med det som skjedde før jeg var 10 år, men fikk også overdose av tenårenes sykhet av samme person... Lite har det vel hjulpet å treffe andre menn også på veien i livet... Ja kjemp for DITT liv! Det er jo det du kan og skal leve, ikke for andre eller andres liv! Klem <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":-)" class="bb_smilies" /> Skyld http://www.faenheller.no/forum/topic/skyld#post-2254 Tue, 18 May 2010 18:17:00 +0000 Mayalille 2254@http://www.faenheller.no/forum/ Takk for dine ord, Janne- Helen.. Det er så mannge foreldre der ute som aldri burde fått lov å få barn. Mange som tenker at det er en menneskerett, det er ikke det!! Det er tvert imot et privilegium! (bare så synd at det er så enkelt å lage dem...) Og når små barn som blir utsatt for slike grusomme ting som overgrep og foreldrene ikke er oppegående nok. Hva i huleste skal man gjøre da?? Det er så vondt å høre om små barn som skjønner at det som skjer er galt og faktisk klarer å gi beskjed, men enten ikke blir trodd, eller ikke blir tatt på alvor.. Min overgriper begynte enda tidligere. Hun har selv skrytt over å ha hatt meg i sin seng fra jeg bare var noen måneder gammel. Hver gang mine foreldre var for fulle til å tenke klart, da lå jeg i hennes seng. Det var ingen som lærte meg noe om grenser og at jeg hadde lov å bestemme over egen kropp. Dermed var jeg en leirklump i hennes hender.. Jeg var imidlertid så heldig at hun flyttet hjemmefra da jeg var 6, dermed holdt det opp, med henne. Desverre har der skjedd andre ting, men de har ikke preget meg så vanvittig som det hun utsatte meg for. Fordi det var henne jeg var så sterkt knyttet til.. Men det er, som du sier så bra, viktig å ta livet tilbake og kjempe for å få lov å leve det, slik man selv vil! Skyld http://www.faenheller.no/forum/topic/skyld#post-2251 Tue, 18 May 2010 17:40:05 +0000 Janne-Helen 2251@http://www.faenheller.no/forum/ Disosiasjon... Si det, utblokkering av virkeligheten og det som skjer her og nå. Følelser og alt, du bare er der med kroppen, men alt det andre er liksom botreist i tanker og annet sted... En egen verden inne i deg selv... Best beskrevet kosn jeg opplever det, men vet ikke om det er er det jeg gjør kalles disosiasjon eller hva... Er ikke sååå helt inne i alle disse diagnosene... Post traumatisk stress syndrom det VET jeg hva er, og det har jeg nesten konstant, en lukt, en lyd, ett bilde, ikke så mye som skal til for å gjøre meg stresset å satt ut... Kompleks eller heller sakt komplett, for jeg har alle symptomer på dette... Ikke så rart kansje... Opplært, ja jeg var bare 4 år når han begynte med beføling og det klabbet på seg, da e endelig sa ifra da e var 6 år så ble jeg jo ikke trodd på, hvis det så hadde hun fått ham til å slutte, eller rettere sagt de, barnevakten fikk også vite.. Jeg ble jo også opplært til at det ble "normalt" at du skulle bli beghandlet sånn, at mitt nei var ikke akspetablet eller respektablet etc... Hvorfor det? Jeg har IKKE gjort noe galt og vet det, prøver gå videre, men det er ikke så lett når du har blitt opplært feil, å skulle begynne på alder 4 år igjen som 30 åring... Håper dere også innser at dette IKKE var DIN skyld, men overgripers og de voksne rundt oss som skulle passe på oss sitt ansvar! Klem og lykke til, plasser skylden der den hører hjemme! Ta tilbake livet ditt, begynn NÅ <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":-)" class="bb_smilies" /> Skyld http://www.faenheller.no/forum/topic/skyld#post-2227 Sun, 16 May 2010 14:06:29 +0000 Mayalille 2227@http://www.faenheller.no/forum/ Du har så utrolig rett Litol, i det du skriver. At man tåler andre sine ting veldig bra. At man kan være en bra støtteperson og god lytter. Men kommer det til egne ting...da stopper det helt opp. Ang dissosiasjon så er det vanskelig å snakke om ja. Ikke minst fordi mange mennesker kanskje ikke aner hva det handler om. Så derfor hvis jeg skal snakke om det, da prøver jeg å si litt om hva det er og hvorfor det dukker opp, men det kan jo bli vanskelig hvis hodet blir tomt når du skal snakke om det. Jeg har vært tvunget til å fortelle litt ang dette, fordi jeg har en del oppfølgning i kommunen og jeg dissosierer så mye at de merket at det var noe. Jeg kan ikke gå inn i en butikk uten at det skjer liksom.. På meg høres det nesten ut som om du dissosierer litt, hvis du skal snakke om det? Og da blir det jo vanskelig.. Kanskje du kan skrive noe ned? Eller se på nettet om du kan finne noe info der? De har masse forskjellig info på SMI-Oslo sin hjemmeside, hvis du studerer den. Jeg føler meg veldig heldig som får så mye oppfølgning av SMI-Oslo og min kontakt der, men de gjør det til de brukerne som trenger det. Men utenom dem har jeg ikke så mye. Problemet er at det er så lite kunnskap om overgrepsproblematikken. De aner ikke hvordan de skal møte meg. Blir ofte avvist og får beskjed om at det kan vi ikke snakke om her. Og det hjelper jo ikke meg i å komme videre.. Janne- Helen.. Nei, ikke din skyld, overhodet ikke din skyld. Og håper ikke du begynte å tenke slik fordi jeg la inn det innlegget over. Du har opplevd mye tvang og mye smerte og jeg føler virkelig med deg, for du har hatt det så utrolig vondt. Min historie skiller seg fra din på det punktet at de begynte med dette da jeg var for liten til å skjønne hva som foregikk. Jeg var bare et spebarn. Jeg ble lært opp og trodde det var slik det skulle være, visste ikke om noe annet. Derfor føler jeg så mye skyld og skam idag, fordi jeg ikke gjorde noe selv for å komme unna. Jeg ble lært opp av dem til å gjøre ting med henne, noe jeg gjorde. Jeg ville ikke gjøre det, men samtidig så sa jeg ikke nei heller, om du forstår? Derfor skylden og skammen. Men jeg jobber med å innse at jeg var for liten til å forstå og at jeg trodde det var slik det skulle være, siden de hadde lært meg opp..