http://www.faenheller.no/forum/tags/psykolog Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn nb-NO Fri, 10 Sep 2010 18:50:35 +0000 http://bbpress.org/?v=1.0.2 q http://www.faenheller.no/forum/search.php http://www.faenheller.no/forum/topic/piller-og-psykriatisk#post-3284 Wed, 14 Jul 2010 15:40:35 +0000 My Way 3284@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Hallo alle sammen. </p> <p>Jeg har et spørsmål jeg har gått rundt å lurt på siden sist jeg hadde en samtale med psykologen min;<br /> Jeg er ganske ung og har et pille-problem. I tillegg til dette har jeg vært veldig suicidal de siste årene.<br /> Psykologen min spurte om det kanskje var best jeg ble lagt inn på psykriatisk.<br /> Men, siden jeg er suicidal kommer de jo sikkert bare til å gi meg lykkepiller?<br /> Og det er kanskje ikke det rette for meg?</p> <p>Jeg vet virkelig ikke hva jeg bør gjøre.<br /> <strong>Burde jeg si ja til å søke på psykriatisk, eller prøve å fikse opp i dette selv?</strong><br /> Jeg føler meg så hjelpeløs. </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/tips-ang-psykologterapaut#post-2297 Thu, 20 May 2010 23:41:55 +0000 Mayalille 2297@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Jeg har hatt store problemer med dette å gå til samtaler hos psykolog. Og etter å ha prøvd ut minst 7 forskjellige (noen via forskjellige dps, noen under forskjellige innleggelser), så ga jeg til slutt opp. Jeg klarte ikke å åpne meg, fikk ikke tillitt til dem og følte ofte at de ikke forsto meg og min bakgrunn. De fleste var veldig unge og meget uerfarne, med liten eller ingen kunnskap om overgrepsproblematikk. Mange av disse henviste meg videre til andre, siden jeg hadde for omfattende problemer til at de kunne hjelpe med. Den siste jeg hadde og den eneste som hadde erfaring med overgrepsproblematikk, ganske mye erfaring egentlig, satte meg i bås, generaliserte og så ikke meg, bare historien min. Hun mente også at jeg ikke var klar for å ta fatt på bearbeidelse, ville bare gi meg støttende terapi. Så da gadd jeg til slutt ikke det heller. Etter henne ga jeg opp å prøve nye.</p> <p>Jeg vet at jeg trenger en psykolog, en god psykolog, men jeg orker ikke et nederlag til. Jeg orker ikke å prøve å åpne meg igjen, bare for å finne ut at det ikke fungerer. Derfor vil jeg ikke gå igjennom et dps. Jeg vil veldig gjerne finne en privat psykolog (helst en med trygderefusjon)og som jeg vet har erfaring innenfor denne problematikken.</p> <p>Derfor lurer jeg på om det er noen her inne som har et tips ang en god terapaut i oslo området. Eller om noen har et tips om hvordan gå frem i forhold til det å finne en slik. Hadde satt veldig, veldig pris på det!</p> <p>Og hvis det er noen som har tips/ navn, men ikke vil dele det her inne, da kan de sende det pr mail, til min anonyme mail adr: <a href="mailto:tussi_19_90@hotmail.com">tussi_19_90@hotmail.com</a></p> <p>Setter pris på alle mulige innspill! </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/psykolog#post-1664 Sun, 18 Oct 2009 18:17:18 +0000 Rachel 1664@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Hei.Jeg er godt voksen og har vært til forskjellige psykologer oppigjennom årene.<br /> En eller to av dem har vært villig til å se på mine symtomer som en følge av seksuelt misbruk i barndommen. Men stort sett er jeg blitt avspist med:" Du er alt for ressurssterk til å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, du virker ikke slik i det hele tatt." Slike bemerkninger fra "fagfolk" har medført at jeg har "lukket" inn vonde følelser og problemer, det har ikke vært godt og har forsterket mine mindreverds-følelser.<br /> I tillegg har min familie,min mor og mine halvsøsken benektet "alt", jeg blir av dem beskyldt for å lyve og overdrive.Det er en veldig vanskelig situasjon og jeg har følt det som en ny overgrepssituasjon at de har reagert på denne måten mot meg.<br /> Nå ønsker og prøver jeg, den tid jeg har igjen å leve her på denne jordkloden,å samle mine psykiske krefter sånn at jeg har det bedre med meg selv. Dere som deltar i dette<br /> forumet vil jeg derfor spørre: har dere erfaringer med gode psykologer som er dyktige og som jobber innenfor dette feltet i Trondheims/Stjørdalsområdet og som kan være til hjelp.Jeg ønsker å forbedre min livskvalitet, for det er klart en slik bakgrunn som min hemmer, om man er aldri så flink til å jobbe med seg selv så blir det igjen mer eller mindre godt grodde sår.<br /> Jeg har hatt kontakt med en ressursperson i organisasjonen faenheller, det å åpne opp og skrive til vedkommende om saken har hjulpet meg og jeg har faktisk følt meg mye bedre etter det.Det var helt utrolig! Å få lov til å si fra og å bli trodd har gitt meg stor hjelp! Så jeg er svært takknemlig for kontakten.<br /> &lt;img src=&quot;http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif&quot; title=&quot;:-)&quot; class=&quot;bb_smilies&quot; /&gt; </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/uvanlig-relasjon-til-psykologen#post-1642 Tue, 13 Oct 2009 16:09:20 +0000 pia 1642@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Jeg har nå gått i terapi i fem år. Fra barneskole alder av, så har jeg blitt kastet frem og tilbake i alle mulige slags psykolog tilbud, men aldri har noen klart å få meg til å si noe som helst. Jeg tok eget initiativ til behadling da sønnen min var over ett år gammel og mine problemer kom tilbake for fullt. Det å bli mor satte i gang mye i meg...<br /> Men spørsmålet jeg stiller meg selv, er hvordan kan jeg bli så avhengi av denne psykologen? Og hvorfor er han så veldig engasjert, han kontakter kontorer og den slags for meg. Jeg kan bare sende en melding, så får jeg komme med en gang. Han har veldig mange pasienter, noen pendler faktisk mile vis unna for å komme til han. Litt rart er det jo, at det faktisk skulle være en mannlig psykolog jeg skulle åpne meg for... det hadde ikke gått, bare noen år tilbake...</p> <p>Men poenget mitt er, vi har brukt dobble timer hos han, som vi har gått turer. Jeg ligger i fanget hans og han holder rundt meg så lenge jeg trenger det. Men det at han får lov til det, har nesten tatt fem år... Holder meg i hånda mens vi snakker og stryker meg på håret. Han har aldri presset meg til noe som helst, for når jeg har vært utoldmodig med tanke på fremgangen, så har han bare sakt at hans måte er kjærlighet og toldmodighet. Men det at han engasjerer seg så, at han gjør seg så tilgjengelig for meg, at han har nesten blitt en "far" for meg. For meg til å bli skremt med tanke på den dagen jeg ikke har han lenger...Hva da?<br /> Har andre her inne det på samme måte? Eller er det unormalt å ha en så nær kontakt med sin psykolog?</p> <p>pia </p>