http://www.faenheller.no/forum/tags/pasient Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn nb-NO Thu, 09 Feb 2012 05:18:15 +0000 http://bbpress.org/?v=1.0.2 q http://www.faenheller.no/forum/search.php http://www.faenheller.no/forum/topic/utskrevet#post-1845 Wed, 24 Feb 2010 14:19:31 +0000 idalie 1845@http://www.faenheller.no/forum/ <p>I går ble jeg utskrevet fra psykologen, jeg er frisk å kan endelig føle meg fri!<br /> Jeg plages ikke lenger med noe, å jeg kan begynne livet mitt. Ikke nok med det så kjørte jeg opp mandag den 8ende februar &lt;img src=&quot;http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_biggrin.gif&quot; title=&quot;:D&quot; class=&quot;bb_smilies&quot; /&gt; hihi. Livet mitt blir bare bedre og bedre nå!! </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/uvanlig-relasjon-til-psykologen#post-1642 Tue, 13 Oct 2009 15:09:20 +0000 pia 1642@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Jeg har nå gått i terapi i fem år. Fra barneskole alder av, så har jeg blitt kastet frem og tilbake i alle mulige slags psykolog tilbud, men aldri har noen klart å få meg til å si noe som helst. Jeg tok eget initiativ til behadling da sønnen min var over ett år gammel og mine problemer kom tilbake for fullt. Det å bli mor satte i gang mye i meg...<br /> Men spørsmålet jeg stiller meg selv, er hvordan kan jeg bli så avhengi av denne psykologen? Og hvorfor er han så veldig engasjert, han kontakter kontorer og den slags for meg. Jeg kan bare sende en melding, så får jeg komme med en gang. Han har veldig mange pasienter, noen pendler faktisk mile vis unna for å komme til han. Litt rart er det jo, at det faktisk skulle være en mannlig psykolog jeg skulle åpne meg for... det hadde ikke gått, bare noen år tilbake...</p> <p>Men poenget mitt er, vi har brukt dobble timer hos han, som vi har gått turer. Jeg ligger i fanget hans og han holder rundt meg så lenge jeg trenger det. Men det at han får lov til det, har nesten tatt fem år... Holder meg i hånda mens vi snakker og stryker meg på håret. Han har aldri presset meg til noe som helst, for når jeg har vært utoldmodig med tanke på fremgangen, så har han bare sakt at hans måte er kjærlighet og toldmodighet. Men det at han engasjerer seg så, at han gjør seg så tilgjengelig for meg, at han har nesten blitt en "far" for meg. For meg til å bli skremt med tanke på den dagen jeg ikke har han lenger...Hva da?<br /> Har andre her inne det på samme måte? Eller er det unormalt å ha en så nær kontakt med sin psykolog?</p> <p>pia </p>