Faenheller.no Forum » Tag: dikt

Faenheller.no Forum » Tag: dikt - Nye emner http://www.faenheller.no/forum/tags/dikt Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn nb-NO Thu, 09 Sep 2010 05:00:58 +0000 http://bbpress.org/?v=1.0.2 <![CDATA[Search]]> q http://www.faenheller.no/forum/search.php Stillheten http://www.faenheller.no/forum/topic/stillheten#post-3449 Fri, 03 Sep 2010 16:49:50 +0000 binders 3449@http://www.faenheller.no/forum/ Hun lille ligger der stille. Bare ligger der. Åpne øyne som ikke ser, ører som ikke hører og en kropp som ikke føler. Han går. Hun er alene. Alene med ett sinn i tusen biter og et savn hun ikke forstår. Han Skadet Meg http://www.faenheller.no/forum/topic/han-skadet-meg#post-3374 Sun, 15 Aug 2010 15:15:02 +0000 Janne-Helen 3374@http://www.faenheller.no/forum/ Han skadet neiet mitt Han skadet grensene mine Han skadet kroppen min Han skadet sinnet mitt Han skadet tilliten min Han skadet meg Så mange arr i sjelen Så mye sinne inne i meg Så mye av tiden min er borte for ingenting Han skadet meg Janne Helen Tømmervåg 15.08.2010 Jeg Er Sterk Nok http://www.faenheller.no/forum/topic/jeg-er-sterk-nok#post-3339 Tue, 03 Aug 2010 00:00:56 +0000 Janne-Helen 3339@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg er ingen alkoholiker Jeg bruker ikke rusmidler Jeg er sterk nok Jeg er sterk nok til å oppsøke hjelp Jeg er sterk nok til å stå ved sannheten min Jeg er sterk nok til å være svak Jeg er sterk nok for meg selv Janne Helen Tømmervåg 01.08.2010 Sårene http://www.faenheller.no/forum/topic/sarene#post-1816 Thu, 11 Feb 2010 23:08:34 +0000 Janne-Helen 1816@http://www.faenheller.no/forum/ Sårene Etter alle disse år ingen trodde på meg Hadde du det ville du gjort mer Alle disse sårene som aldri vil gro Smerten som sitter i kroppen og sinnet mitt kan aldri vaskes bort Jeg gråt meg tom ikke ett tørt sted å sove Sove måtte jeg mens marerittene kom Alle disse sårene som aldri vil gro Smerten som sitter i kroppen og sinnet mitt kan aldri vaskes bort Janne Helen Tømmervåg 11.02.2010 Du Ser Ikke http://www.faenheller.no/forum/topic/du-ser-ikke#post-1817 Thu, 11 Feb 2010 23:11:15 +0000 Janne-Helen 1817@http://www.faenheller.no/forum/ Du Ser Ikke Kan du se mine tårer som gråter i mitt hjerte Det gjør så vondt de trøstes ei Fordi du ser ikke meg vet ikke hvem jeg er Du vet jeg er såret du vet jeg har det vondt Du er ikke her du trøster ikke meg Fordi du ser ikke meg vet ikke hvem jeg er Du ser ikke mine tårer som gråter i mitt hjerte Du er ikke her du trøster ikke meg Fordi du ser ikke meg vet ikke hvem jeg er Janne Helen Tømmervåg 11.02.2010 (dikt) http://www.faenheller.no/forum/topic/dikt-1#post-2159 Thu, 13 May 2010 18:07:34 +0000 Litol 2159@http://www.faenheller.no/forum/ Mitt 1.,ble litt inspirert av de fine diktene deres Den nakne huden,magens valker, den bleke hvitheten over et fettlag, klamme hud det ekler meg,sånn som det ekler meg vrenger seg får ikke si hvem det er. En harunge som trykker til faren er over Pusten går som hos et barn som ikke tør å gråte. ---------------------------- Og et ordentelig dikt av R.B.Waale:Fortell meg fortell meg at jeg er noe at jeg kan noe at jeg betyr noe Fortell meg det ikke fortell meg det jeg gjorde eller det jeg kunne ha gjort eller det jeg burde eller skulle ha gjort Nei,ikke fortell meg det Fortell meg heller at jeg er noe at jeg kan noe at jeg betyr noe fortell meg heller det Jeg trenger det, skjønner du Jeg trenger det så sårt Jeg trenger en søyle av trygghet til å lene meg mot gjennom livet Jeg trenger det, skjønner du for det er værhardt å leve! Hvordan, og hvor er du? http://www.faenheller.no/forum/topic/hvordan-og-hvor-er-du#post-1797 Sun, 24 Jan 2010 12:45:51 +0000 Janne-Helen 1797@http://www.faenheller.no/forum/ Hvordan skal jeg klare forandre mine tanker Når det er alt det syke som hele tiden dukker opp Hvordan skal jeg takle livet nå Det går jo bare rett i stå Hvor er alle de som var ved min side De som sa de trodde har helt glemt meg Hvordan skal jeg takle livet nå Det går jo bare rett i stå Jeg kan ikke for at alt det vonde hele tiden plager meg og dyttest ut av meg Hvordan skal jeg takle livet nå Det går jo bare rett i stå Kan du hjelpe meg glemme for ett sekund eller to da er du den beste venn på jord! Hvordan skal jeg takle livet nå Det går jo bare rett i stå Janne Helen Tømmervåg 22.01.2010 Sliten og lei....... http://www.faenheller.no/forum/topic/sliten-og-lei#post-1689 Sat, 31 Oct 2009 15:55:06 +0000 Lita 1689@http://www.faenheller.no/forum/ Hva kan jeg gjøre for å få gnisten tilbake igjen? den lille gnisten som gir meg styrke til å steve videre? Når man bruker mye energi på å bygge opp noe andre enkelt tramper sammen igjen. Gang på gang. Føler meg innmari alene....... mulig jeg har sørga for det selv. Jeg skulle ønske jeg kunne synge og danse. Jeg skulle ønske jeg var lita jente igjen, som kunne gjøre mamma stolt. Jeg skulle ønske jeg hadde noen som brydde seg litt. Noen som kunne gi meg en klem, og gi meg håp om at ting ordner seg. En klem for å trøste. En klem som ga meg følelsen av å ikke være skitten og fæl. Jeg vil så gjerne vær sterk. Heve hodet og kjempe meg gjennom dagene. Men jeg greier bare ikke, uansett hvor mye jeg vil og ønsker det. Får det bare ikke til. Har ikke kreftene til det. Hadde det bare vært noen jeg kunne støtta meg til. Et familiemedlem. En venn. En jeg kunne stole på. bare NOEN. Noen jeg kansje kunne ringt, når ting blir for tungt. Noen som hadde villet kommet på besøk, ikke for en koselig kveld, men kansje for å høre på meg. Noen jeg lot se øynene mine selv om jeg gråt. Noen jeg tørr gråte for. Ikke bare være her alene, dag etter dag. Jeg orker bare ikke lenger. Har ikke lenger noen å prate med. Hadde det. Åpna meg. Fikk støtte. Tok imot hjelp. Men så ble jeg alene. Mista de nermeste jeg hadde. jeg har psykolog. Men har akkurat fått ny, så har ikke helt greid å åpne meg enda. Jeg sitter der, får ikke fram ordene jeg vil. Redd for å gråte, så holder igjen. Tårene kommer, men greier ikke la kroppen gråte. Slippe opp. Vet ingen vil være der å trøste meg etterpå. Jeg forlater timen, og så kommer gråten. Det er ikke gråten, som slipper ut følelsene etter de vonde minnene kroppen bærer på. Det er den ensomme gråten. Gråten som kommer av tankene på å være alene. Alene i leiligheta. Dag etter dag. Psykologtimene er det eneste jeg har akkurat nå. Men skal de holde meg oppe. Etter hver time, venter mange tomme dager. Bare venting på ny time jeg skal møte opp til. Jeg takkler ikke hverdagen lenger. Jeg er håpløs, og har mistet motet. Allt jeg sier og gjør er bare galt og latterlig. Føler meg dum i alle sammenhenger. Jeg sykkler og går omveier hvor det er minst mulig trafikk og mennesker. Vil ikke bli sett. Vil ikke folk skal tenke no om meg. Vil ikke at noen skal gjøre seg opp noen mening om meg eller hva jeg gjør. Persiennene i stua er trukket ned, vil ikke at noen skal ha muligheten til å se meg. Jeg tørr ikke ha vinduene åpne om jeg har på musikk. Noen kan høre den. Gjøre seg opp ei mening om den, om musikksmaken min, om den personen som bor i dette huset. Ytterføra er låst, vil ikke ha uventet besøk. Kansje har jeg musikk på, ser en film eller ligger på gulvet å gråter. Hva vil de tenke. Ja, det er jeg som tenker for mye. Ingen klær kan skjule denne skittne stygge kroppen som vandrer rundt. Føler meg uvel blandt folk uansett hvilke klær jeg har på meg, og uansett hvor nyvasket de er. På butikken. Føler folk legger merke til meg. Legger merke til hva jeg handler. Tørr ikke engang la noen se ansiktet mitt om jeg sover. ligger jeg på sofan, må jeg dekke til ansiktet. På soverommet har jeg liftgardinen trukket igjen, og et pledd hengende som dekker sprekken til liftgardinen. Føler ikke jeg hører til her, så hvor skal jeg gjøre av meg? Det går ikke ann å gjemme seg fra verden hele tiden. Det finnes heller ikke no sort hull i bakken jeg kan forsvinne i. Vil ikke ha det slik. Men samtidig glad ingen ser meg til tider. Jeg er lei av å møte dagen, smile, være hyggelig, late som ingenting. Den andre ser for tiden, er ikke meg. Jeg kommer hjem, låser døra, inn på stuegulvet hvor ligger gråtende en stund før jeg orker gjøre noe som helst annet. Kan ligge sånn lenge. Gråte til jeg er så utslitt at jeg bare sovner. Det samme skjer om jeg har hatt besøk, låser døra etter de som går. Så er det bare meg igjen. Den lille jenta. Den jenta som bare gråter. Den jenta som engang lo og lekte. Den jenta som strevde for å holde på dem hun hadde igjen. Den jenta som skulle ønske hun hadde noen som var glad i den hun er. Den jenta som vil være der for andre. Den jenta som skulle ønske hun hadde noen å gå til. Den jenta som skulle ønsket hun hadde noen som kunne trøste henne. Den jenta som vil vokse og bli stor. Den jenta som akkuart nå ønsker at hun aldri kom til. Stille sitt ho der http://www.faenheller.no/forum/topic/stille-sitt-ho-der#post-1701 Thu, 05 Nov 2009 01:46:29 +0000 Tistel 1701@http://www.faenheller.no/forum/ Stille sitt ho der med armene omfavnende rundt knærne og hodet gjemt i fanget. Ho sitt der sammenkrøket og sjelvende Tårer renner nedover hennes kalde skinn Så redd og skamfull, orker ikke tanken på å reise seg igjen. Ho sitt der på på det kalde gulvet Enser ikke kulden som kryper opp i kroppen kjenner ikke de kalde fingrene som krøker seg i hverandre. Hjertet og sjela er helt igjennomfrosset av vonde minner og opplevelser. Ho er åtte år En liten jente som er helt usynlig for omverden En liten pjusket spurvunge som ingen bryr seg om. Han har vært der igjen kom listende inn på rommet hennes om natten Kom inn kledde av seg Dro nattkjolen hennes opp og la seg ned ved siden av henne. Ho kjente de grove ekle hendene hans som kjente på kroppen hennes Ned i trusen Inni henne. Han invaderer de mest private stedene som bare er hennes. Hendene hans skrapte over kroppen, som vonde klør. Hjertet banket, skremmende fort Ville ikke dette Ho forsøkte å vri seg unna men ble holdt fast Han førte hånden hennes ned til lemmet, ba ho om å gripe om det. Han drar håden hennes opp og ned, opp og ned. Ho vet hva som kommer, blir kvalm bare ved tanken på å ta den i munnen. NEI, gråter ho EG VIL IKKE Ho brekker seg men har ingen valg Ho vil rømme unna, men kan ikke han er for sterk. Ho forstår ikke hvorfor ho må være med på dette det skal ikke være sånn. Han truer henne, må ikke å fortelle noen om dette Det er deres hemmelighet. Tårene renner Ho vil ikke være med på dette VIL IKKE. Ho vil visne vekk der ho ligg. Han sier han skal være god med henne. Men det er ekkelt og skremmende det han gjør. Ho gråter, skal det aldri ta slutt? Ho prøver å flykte vekk tenke på noe annet, men det går ikke. For ho kjenner hva han holder på med, Ho kjenner at han spenner kroppen og stønner Han er snart ferdig Ho kjenner noe salt, ekkelt som kommer inn i munnen. Ho brekker seg, spytter, gang på gang. Ho er så trett så sliten Han kler på seg Ser på henne, smiler og spørr om det var godt. Ho ser på han med spørrende øyne, skjønner ikke? Han forlater rommet ho sitter der, kjenner lukten av han som er igjen på rommet, på klærne, på henne. Ho reiser seg bytter på senga må fjerne alle spor mamma må ikke få vite hva som skjer må ikke få vite hvor skitten og ekkel ho er. Ho dusjer seg skrubber og gnir blir aldri ren, kjem aldri mer til å bli ren. Ho setter seg ned på gulvet vugger frem og tilbake, frem og tilbake. Føler seg så skitten skamfull og alene Alt er hennes skyld. STILLE SITT HO DER... laundrey room...( vaskerommet) http://www.faenheller.no/forum/topic/laundrey-room-vaskerommet#post-1734 Tue, 01 Dec 2009 11:17:15 +0000 pernille 1734@http://www.faenheller.no/forum/ ALONE in the darkness locked in the washing room the floor is cold spiders crawling all over heart is pounding its hard to breath cold naked atum outside hand marks around my arms around my neck beltmarks on my back blood on the floor under me silent night not a sound to hear what did i do? i dont know im a bad girl never doing right i need to be punished dirty litle whore try to make him happy sitting on his lap naked rubbing him were he likes it sitting on top of him up and down he shivers, stops , strange face mom comes in dont look at us tells me go down stairs he comes too beats me lockes me up in the washing room ALONE in the darkness Bam bam http://www.faenheller.no/forum/topic/bam-bam#post-1733 Tue, 01 Dec 2009 11:15:22 +0000 pernille 1733@http://www.faenheller.no/forum/ HIDE A little girl runs to hide in the closet the monster comes she knows it hearing his steps bam bam he is coming yelling to her her hand on her ears trying not to hear this is not to bear she cant hide away he finds her anyway Always http://www.faenheller.no/forum/topic/always#post-1732 Tue, 01 Dec 2009 11:14:13 +0000 pernille 1732@http://www.faenheller.no/forum/ Always Walking Talking Standing Still He ALWAYS got his Fucking will I am weak A looser A freak staying strong going on Trying to be WHO ? me? I did die now im a lie Bare Tusen Biter http://www.faenheller.no/forum/topic/bare-tusen-biter#post-1696 Wed, 04 Nov 2009 21:05:03 +0000 Janne-Helen 1696@http://www.faenheller.no/forum/ Tusen biter ligger igjen Ingen mamma Ingen pappa Ingen søsken Ingen venn Du som jeg skulle løpe til når jeg trengte deg vil aldri mer være der for meg Sånn blir tusen biter liggende igjen, når alt er sagt og alt blitt gjort Du kan ikke be meg tilgi nå Du kan ikke si at du elsker meg Du holdt ikke rundt meg, sa ingenting, gjorde ingenting, da jeg sa det til deg Nå er det forsent å være mamma, pappa eller bror for meg Bare tusen biter ligger der igjen... Janne Helen Tømmervåg 24.10.2009 Jeg skal være der for deg http://www.faenheller.no/forum/topic/jeg-skal-v%c3%a6re-der-for-deg#post-1650 Wed, 14 Oct 2009 14:12:49 +0000 aia 1650@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg skal være der for deg når stormene stormer Jeg kan komme så ofte du vil Ring meg, jeg er her! Vær så snill, vit at jeg er her. Avhøret kommer Oj jeg er blitt syk. Men jeg er her for deg når avhøret pågår.Avhøret er slutt, vi tar oss en kaffi kopp og snakker litt. Oj jeg må springe hjem å lage middag nå. Vi snakkes om en uke, ring om det er noe! Hvem har jeg nå? Bare meg selv og resten av byen. Jeg har lang vei å gå til bilen. Svimler og sjangler. Tårene renner, folk de snur seg og tenker nok sitt. Endelig er jeg i bilen. Hva nå? Skal jeg starte bilen mens det blåser orkan innvendig? Skal jeg sette mitt eget og andres liv i fare ved å måtte kjøre hjem? Men jeg vet jeg er nødt til å hente i barnehagen, så jeg kjører de fire-fem milene det er hjem. Må vist klare meg selv likevel. Hvem kan love å skulle gå sammen med et annet menneske? Hvem kan man stole på? Jo, man har kun seg selv, man må vite man er sterk nok når man legger ut på tur. Innimellom så lurer jeg veldig på ; er jeg virkelig sterk nok til dette? Samtidig må jeg overhøre de overbevisende stemmene som sier jeg kan stole på de. For de kan da umulig være der til en hver tid? Jeg har lært nok en gang at jeg kan ikke stole på andre.