http://www.faenheller.no/forum/forum/sp%c3%b8rsmal-om-incest-og-seksuelle-overgrep Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn nb-NO Fri, 10 Feb 2012 03:11:43 +0000 http://bbpress.org/?v=1.0.2 q http://www.faenheller.no/forum/search.php http://www.faenheller.no/forum/topic/nar-overgriperen#post-3772 Fri, 09 Dec 2011 18:11:59 +0000 Raven 3772@http://www.faenheller.no/forum/ <p>..får barn selv... </p> <p>Kjenner jeg blir helt kvalm. Jeg anmeldte aldri det som skjedde fra jeg var 14 til jeg var 18 fordi mamma mente det var min feil. Men nå fant jeg igjen overgriperen min på facebook. Og han hadde fått to barn, ei jente og en gutt. Enn om han gjør det mot de!? </p> <p>Og enn hvis han forgriper seg på sine barn... og jeg som aldri meldte ifra...<br /> Jeg har skikkelig skikkelig vondt inne i meg &lt;img src=&quot;http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_sad.gif&quot; title=&quot;:(&quot; class=&quot;bb_smilies&quot; /&gt; Aner ikke hva jeg skal gjøre.. </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/verden-skremmer-meg#post-3731 Fri, 11 Mar 2011 02:53:06 +0000 morkredd 3731@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Jeg er selv utsatt, men jeg vet ikke om jeg tør søke hjelp.<br /> jeg satt å søkte litt på Google og fant denne:</p> <p>[/url]<a href="http://tb.no/nyheter/domt-etter-sex-med-beboer-ved-incestsenteret-1.5559665">Dømt for sex med beboer ved incestsenter</a></p> <p>jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller tro,<br /> jeg tør ikke tenke tenken om å bli hel eller komme videre snart. </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/a-huske-overgrep#post-890 Thu, 30 Oct 2008 12:08:22 +0000 farmor47 890@http://www.faenheller.no/forum/ Hei spartacus Får håpe for din del atdu virkelig ahr fått bearbeidet alt og at det ikkje kommer att da. Veit jo ikkje kor gammel voksen du er for å sid et slik. Men, slike ting kan komme til overflaten langt opp i livet, om du skjønar kva eg meinar. Sjølv om det ikkje føltest som tvang, reagerte du jo på det når du begynte å bli voksen. Men, lykke til med livet videre. http://www.faenheller.no/forum/topic/hvilken-terapiform-er-den-bestefor-a-bearbeide-incest#post-3676 Sat, 25 Dec 2010 23:48:24 +0000 x bror 3676@http://www.faenheller.no/forum/ <p>hei igjen</p> <p>jeg lure på hva som er den beste terapiformen for å bearbeide incest er? Det tar vel årevis å merke bedring uansett,for det må ikke forseres for fort,men alikevel lurer jeg Er det håp for et aktivt og dynamiskt liv for meg som har blitt så forhindret fra å leve mitt liv og ta egene valg. </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/a-huske#post-1926 Thu, 25 Mar 2010 20:36:00 +0000 Litol 1926@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Hvordan klarer dere å huske?Jeg har minner.Jeg har bilder i hodet.Jeg ser penisen til far rett foran øynene mine,i detalj:veldig stor;jeg var jo liten.Men hjelper det til å løse gåten,hva som skjedde?Nei.Jeg ser og tennene hans og rødfargen i munnen,spytt-tråder.Men det gir meg ikke mer,klarer ikke hente opp alt rundt.Jeg lider av alle typer senskader,alle tegn på PTSD,har ingen plass til meg selv i meg selv,i verden.Jeg var en iakttager,kunne ikke slippe unna og slik er det ennå.Men makter ikke se det som en helhet,makter ikke forstå allikevel hva det har gjort med meg selvom jeg ikke fungerer slik jeg skal:kan ikke omgås andre.Kan ikke prate om noe som angår meg,det er så mye som trigger meg:berøring,tung pust,harking,spesielle bevegelser,ord,bilder.Kroppslige minner har jeg flust av:hvordan kan det bli ord?Sukk fra Litol </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/trenger-vi-dem-noen#post-3531 Fri, 08 Oct 2010 07:51:49 +0000 Janne-Helen 3531@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Jeg lurer på det...</p> <p>Kommer jo egentlig alene inn i verden og alene går jeg også ut. Ingen kom sammen og ingen går sammen med meg når jeg drar, men der finnes medmennesker og DE trenger vi, men ikke de som vi er født og oppvokst sammen med. Vi trenger venner og mennesker osm forstår oss. DE menneskene skal vi la få lov være i livet vårt og slutte ødelegge for oss selv med å si men... Kjenner den svik følelsene hele tiden, er utslitt og lei, men... Det er vi selv som sliter oss selv ut med dette, kansje prøve åpne litt for at disse some virkelig bryr seg er verd å ha og glemme de som ikke bryr seg og ikke vil være der mer.</p> <p>Har kuttet ut DEM , altså familien. Jeg trenger dem ikke. Og ikke tilgir jeg heller for den saks skyld...</p> <p>Jeg er så glad for å ha de vennenne jeg har som fortsatt er der og fortsatt tålerer at jeg sliter litt og er litt "glemsk" innimellom også videre... Tusen &lt;3rs takk til dem &lt;3 &lt;3 &lt;3 </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/a-fortrenge#post-3471 Sun, 12 Sep 2010 18:36:53 +0000 Liiz 3471@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Synes alt er rart...er nok mye jeg ikke husker fra jeg var barn...men jeg tenker tilbake noe av det jeg husker, som kanskje ikke var så langt fra tiden med overgrep..(vet ikke helt hvorlenge osv..forvirret og kaos,oppstykket).. f.eks omhva jeg lekte med nabovenninen min eller sånn vanlige ting.. føler ikke at jeg "visste" noe om overgrepene eller at det henger sammen med den tiden..eller...ja vanskelig å forklare..hvordan går det ann da? er jeg bare gal her? syns det er vanskelig å ta slikt opp med psykologen min, er redd hun skal tro jeg bare finner på ting eller lyger.. skjønner ikke hvordan det går ann..er redd </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/far-du-fred#post-3345 Thu, 05 Aug 2010 09:37:36 +0000 Janne-Helen 3345@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Jeg sitter å tenker på det... For i går ville en dame prøve muntre meg opp og skulle ha meg til å le. Med tanke på det så tenkte jeg fort på hva som skjedde for ett år siden, men la det til side for av barn kan man alltids finne noe oppmuntrende å le av. Jeg fikk lese en bok med ord og sitater fra barnemunnen som Unni Lundell har samlet sammen for intekt til Redd Barna.</p> <p>Sitatet var: "På do får du fred" (el noe i den duren hvertfall). Uansett... Der fra intet kom det noe som ikke stemte med meg, nei ikke en gang der fikk jeg fred...</p> <p>Jeg lurer på om det fantest noe sted du fikk fred og ro om du skulle bare få slappe av litt hvertfall, kjenne deg litt fri?</p> <p>Jeg husker jeg hadde ett sted der jeg kunne sitte tenke i fred, bare slappe av å la tankene fly i fred. Der kom han ikke etter meg. Se ut mot havet og kjenne den kalde sterke havlukta og vinden blåse i håret og mot kropppen. Der var jeg fri... Intil min eksmann også skulle ødelegge den plassen, men det er min skyld for jeg skulle ikke tatt han med meg dit... Jeg fant heller ett annet fristed etter det, ikke så mye utsikt, men fristed likevel for jeg vet han aldri gikk den veien. Aldri vært der jeg gikk. Nå har njeg nytt sted og finner sikkert det hvorhen jeg forflytter meg i verden. Naturen har så stort ett rom at der kan friheten finnes &lt;3 </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/seksuelle-overgrep-og-bekkenlasning#post-3456 Fri, 10 Sep 2010 00:12:48 +0000 Theresemorill 3456@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Denne siden er ny for meg, men jeg lurer på noe, som jeg håper jeg kan få et svar på her inne...<br /> Som sagt så har jeg vært utsatt for seksuelle overgrep, og sliter nå med bekkenlåsning.<br /> Er det noen som vet om dette <em>kan</em> være en senskade etter overgrepene? </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/leser-du-selv-over-om-det-du-har-skrevet#post-2966 Mon, 21 Jun 2010 22:10:15 +0000 Janne-Helen 2966@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Det er det jeg har begynt å gjøre. Selvterapi som psykologen sier jeg MÅ gjøre. Når jeg skriver om overgrepene jeg selv har vært utsatt for, intil før nå nylig har jeg bare skrevet, men ikke lest over det jeg har skrevet om meg selv. Mine ord om de overgrepene som har blitt begått mot meg. Det er så vondt, gjør meg svimmel, kvalm, ør... Veeeldig trøtt og vil sove... Jeg gråter, vil denge kroppen og hodet mot noe hardt, som da jeg brukte slenge kroppen mot veggen i badekaret, bare for å få ut litt smerte inne i meg, men det fungerte ikke, bare en hærlig lettelse der å da, men smertene kom tilbake... Forsvinner ikke...</p> <p>Det er så vasnkelig å forstå at det er MEG jeg skriver om, de ordene der, at han gjorde DET mot MIN kropp og MEG... Flykten, men vil ikke flykte, men gjør det likevel. Alt jeg kan og alt jeg vet, men jeg er så sliten og så lei, vil ikke flykte, men gjør det likevel...</p> <p>Leser du over det du har selv skrevet om deg selv? Hva slags reaksjoner får du da? </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/noen-som-vet-om-det-er-hjelp-a-fa-haper-noen-kan-svare-meg#post-2363 Mon, 24 May 2010 20:01:19 +0000 milla 2363@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Hei jeg er en jente på 26år som har vært utsatt for overgrep da jeg var under 7år til jeg var 14år.<br /> Min far er blitt dømt for dette nå. Jeg har pstd og angst problemer. Jeg går jevnlig til psykolog, men jeg har en tendens til å ikke helt klare å fortelle hvordan ting virkelig er og pynter gjerne på ting uten å gjøre dette med vilje. Jeg har alltid hatt en dårlig selvbilde og aldri likt kroppen min. Men det siste halvåret har jeg virkelig fått STORE problemer med magen min og armene mine.<br /> Jeg er 170 høy og veier 74,5kg.<br /> Dette har faktisk gått så langt at jeg fikk noen venner av meg til å spørre noen bekjente om priser på amfetamin og tenkte at jeg kunne begynne på dette for å klare å slanke meg. Jeg driver ikke å ruser meg og har ikke tatt amfetamin før. Først etter jeg hadde fått prisen tenkte jeg på barna mine og at jeg ikke kan gjøre dette, vil si at jeg kom meg på rette tanker igjen men syns selv at det er skummelt at jeg engang tenkte sånn. Jeg har to barn en på 6år og en på 2år. </p> <p>Problemet med magen min er at jeg har en dupp på den etter fødsel og for mye fett på hoftene og siden av magen. har også en del hud/fett på underarmene sånn som virkelig disser. Jeg er fult klar over at jeg gjerne ikke hadde hatt disse problemene hvis ikke overgrepene hadde skjedd meg, men jeg er heller ikke en sykelig tynn person som innbiller seg at man er tykk.<br /> Jeg vet at å ordne på kroppen ikke tar bort alle tanke jeg har om kroppen min, men jeg ville fått ett mye bedre liv av å få fikset dette. Armene kan jeg kanskje trene vekk men magen er det ikke mulig med siden den ble ødelagt da jeg la på meg over 25kg ved graviditet.<br /> Jeg har nå virkelig panikk for sommeren tenker på dette hvert min. Klarer ikke treffe venninner fordi jeg føler meg så fæl, klarer ikke rydde i kles skapet mitt fordi jeg helst ikke vil se på alt jeg ikke klarer å ta på meg. jeg har alltid før tatt av fort og har prøvd å trene dette vekk. (har lagt på meg ca 9 kg det siste året. Vet ikke om dette kanskje kan være fordi jeg er begynt på efexor?) at dette kan ha noe med det å gjøre at det er så vanskelig å få det bort igjen?<br /> Hver dag gruer jeg meg for imorgen for jeg vet at det å stå opp se seg selv i speilet, kle på seg er helt forferdelig.<br /> Klarer heller ikke ha sex med min mann for jeg føler meg så fæl. Tar han på magen min må jeg ta der selv etterpå for å kjenne der på hva han har kjent, så begynner jo jeg å tenke på hva han tenker.<br /> Selv om jeg vet at han er 100% fornøyd med meg som jeg er. Men det klarer ikke jeg.<br /> Jeg vet hver dag at det er en dag mindre til sommeren er her og det fremdeles ikke finnes en løsning på problemet mitt. </p> <p>Jeg har til og med tenkt at livet ikke er verdt å leve, jeg vet at dette gjerne er idiotisk å tenke pga kroppen min, vet at jeg ikke er utrolig overvektig men klarer jo ikke gjøre noe med disse følelsene. Egentlig er hver dag ett helvete for meg. Jeg har klart å jobbe meg igjennom masse ang overgrepene og følelsene/senvirkninger rundt dette så sånn sett har jeg fått mye mer fred i sinnet nå enn jeg har hatt før. Altså når det gjelder tanker mareritt og andre problemer jeg har hatt. Så på en måte har jeg fått ett nytt liv etter jeg fikk min far dømt og fikk bearbeidet en del følelser (Bearbeider jo enda men det værste der er over.) Har jo engentlig vært deprimert siden jeg var barn. Så på den måten har jeg det bedre nå og lærer på en måte en ny meg å kjenne. Derfor syns jeg det er utrolig vanskelig å trist at dette med kroppen min skal ødelegge for at jeg kan ha det bra og leve livet litt mer "normalt". </p> <p>Jeg skulle bare sånn ønske at jeg kunne ha fått opplevd det å på en måte ha fred i sinnet. Bare det å ha en dag og kunne ha det bra, ta på meg klær uten å gråte, ta på meg det jeg vil isteden for en stor genser. Klare å gå ut med med barna mine og faktisk klare å kose meg. Beklager hvis dette var masse. Jeg lurer på om noen vet om det er mulig å få dette dekket på noen som helst måte? Jeg er ufør på grunn av overgrepene, vi har og to barn, hus og bil så har rett og slett ikke råd til det. Eller er det bare de som er ekstremt overvektig og har slanket seg som kan få noe sånt dekket? Jeg hadde tatt lån for dette om jeg kunne for jeg vet at dette vil kunne hjelpe min livskvalitet drastisk selv om jeg vet at det ikke er løsningen på alle problemene mine. </p> <p>Hilsen en som virkelig trenger hjelp. </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/rettsak#post-1651 Wed, 14 Oct 2009 16:39:34 +0000 Janne-Helen 1651@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Har noen av dere erfaring med rettsvesenet? Peiling på tidsperspektiv fra når det ble anmeldt og så kom opp i retten? Det er sikkert veldig forskjellig, men jeg lurer bare for det... Sitter å venter.. Har voldsalarm... Er mer nervevrak og lei..</p> <p>Er det noe jeg må tenke på og forberede meg på som ikke du var? Noen gode råd kanskje... Det blir rene helvetet, men jeg må igjennom det skal jeg klare få et liv en gang... </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/at-det-gar-annt#post-1889 Sat, 13 Mar 2010 00:39:24 +0000 Litol 1889@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Skulle gjerne skrevet vettuge tanker til dere,støttet dere på alle vis.Selv har jeg begynt å høre hviskende stemmer i øret.Er et tabu det og,så nå er jeg fortvila.Egentlig ikke redd for det,det er jo mine ord:fra underbevisstheten som kommer inn som en korreksjon,eller en påminnelse/hukommelse?.Jeg dissosierer,har splittede personligheter,så det er en del av et hele.Skulle ønske jeg var så reflektert som dere:synes jeg roter nå.Terapeuten min sier han aldri har sett noen streve så fælt som meg,og han har over 20 års erfaring!Føler meg så utrolig ensom og alene i dette her,denne kampen:Skummelt igrunnen,som ho Pernille sier:at det går annt! </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/erfaringer-fra-rettssytemet#post-1917 Sun, 21 Mar 2010 09:43:58 +0000 Janne-Helen 1917@http://www.faenheller.no/forum/ <p>Jeg sitter å venter på rettsak enda... Har noen av dere erfaringer fra rettsvesenet? Forstår dere hvorfor det tar så lang tid for å få opp saken i retten? Han ble anmeldt i August og avhørt i begynnelsen av September.. Ferdig etterforsket, men ikke tiltale uttatt mot ham enda, hvorfor det? Advokaten er mest opptatt av erstatnings, mens jeg vil ha ham innlåst! ÆÆÆÆ!!! For ett byråkratisk tullesystem!! </p> <p>Ikke tørr de varetektfengsle han heller, når han skal ha straff uansett. Har lest om at de gjør det med saker med strafferammer over 10 år. Så vidt jeg har lest så har de en strafferamme intil 15 år for sånne... Men strafferabbatten på 1/3 gjør ham vel fristilt fra d å... ARG!!! Så disse syke menneskenene slipper unna uansett! De har lov å torturere mennesker, de har lov å gjøre ka som helst! </p> http://www.faenheller.no/forum/topic/noen-som-vil-h%c3%b8re-pa#post-1628 Wed, 30 Sep 2009 14:08:54 +0000 Janne-Helen 1628@http://www.faenheller.no/forum/ Takk for svar Synnemor &lt;img src=&quot;http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif&quot; title=&quot;:-)&quot; class=&quot;bb_smilies&quot; /&gt; Nettopp! De tenker ikke på deg og dine problemer... Det er ikke alt de er motakelig å høre på heller. jeg holder tilbake syke detaljer, men av å til så vil jeg bare snakke om kopr vondt det er. Fordi minne kommer hele tiden, plutselig og voldsomt rennende over meg. Har begynt skrive ned noen hendelser på papiret. Lettere det... Da slipper jeg belære andre sine ører med sykhet.. Men jeg skulle ønske noen ville høre på og si et eller annet til det jeg har å si.. Kanjse jeg skal ringe Incest telefonen der er vel noen som vil høre på meg snakke uten tvang og uten tortur og hemninger... Alltid måtte tenke på, nei det kan e ikke si for det takler du ikke høre.. Alt så for ofte har jeg måtte tenke sånn, men klarer ikke snart lenger holde tilbake alt.. Det er så mye og så for voldsomt... Hun kan e ikke si noe til.. Vi snakker ikke sammen lenger... Har ikke hørt noe fra mine foreldre siden de var til avhør. Bare min yngste bror som unskyldte seg for at han ikker hadde trodd på meg, pr sms, ikke personlig møte en gang.. Enda ett stikk i såret.. Eldste bror i Asia har ikke ringt noe annet å spørre om sitt kjære lån som jeg betaler på... Vel flesteparten jeg møter på. At "ja nå skal alt bli bedre"... Tror de ja, de lever ikke gjennom helvetet på nytt... Først 18 pluss år i fengsel, så måtte ta opp dritten for så måtte snakke om det foran ukjente i en rettsal som skal avgjøre kor starffbart var det han gjorde.. 2-3 år sikkert ikke mer får han.. SYKT! Men vi får se, har ikke vært for retten enda... Jeg har blitt ufrivillig fengslet på livstid uansett... Vi må få lov til å være oss. Stå sammen i smerten, ikke tenke på hva de andre ikke vet eller tror. De vet ikke bedre bare... Stoooor klem til deg Synnemor &lt;img src=&quot;http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif&quot; title=&quot;:-)&quot; class=&quot;bb_smilies&quot; /&gt;