Faenheller.no Forum » Forum: Din egen hemmelighet

Faenheller.no Forum » Forum: Din egen hemmelighet - Nye innlegg http://www.faenheller.no/forum/forum/din-egen-hemmelighet Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn nb-NO Thu, 09 Feb 2012 06:17:01 +0000 http://bbpress.org/?v=1.0.2 <![CDATA[Search]]> q http://www.faenheller.no/forum/search.php en 'god' nummer to. http://www.faenheller.no/forum/topic/en-god-nummer-to#post-3773 Tue, 20 Dec 2011 20:42:31 +0000 mennesketshemmeligheter 3773@http://www.faenheller.no/forum/ jeg er så sliten av å være skaperen, og bli rensket ut av etterkommere. jeg kan egentlig ikke fordra livet mitt, men jeg har tre gode ting i livet mitt. den ene tingen har jeg holdt for meg selv lenge, og jeg er så stolt over å ha det i livet mitt. plutselig kommer en venn av meg og begynner å like det samme. straks blir vennen min like 'erfaren' i dette som meg, og nå sitter jeg her, og øsnker så høyt å få dette for meg selv igjen. dette er mitt, og jeg vil ha det alene. den andre tingen har jeg ikke hatt for meg selv så lenge, men alikvell har den samme personen begynt å like det, og jeg har ikke det heller for meg selv. den didte tingen jeg er stolt av i livet mitt er et nettsted hvor jeg virkelig føler meg 'hjemme'. nå har nok en gang den sammie personen komt inn på dette nettstedet, og får større 'suksess' en det jeg har. jeg starter som en super nummer en, og ender alltid som den <strike>gode</strike> nummer to. jeg føler meg som den stygge personen som bærer noe frem til herskeren, og taper det, og alt annet.[s] Amandas hemmelighet http://www.faenheller.no/forum/topic/amandas-hemmelighet-1#post-3771 Wed, 07 Sep 2011 14:10:48 +0000 anatoly9 3771@http://www.faenheller.no/forum/ Amandas hemmelighet Jeg har også en historie å fortelle. En smertefull historie, som desverre ikke er enestående. Jeg har fortalt den før, så det er i og for seg ingen hemmelighet. Men jeg har sjeldent fortalt den på en seriøs måte. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Det er så mye. Og så lite. Føler vel også at historien ikke er alvorlig nok til å skrives ned her. At den ikke er verdt å dvele for mye ved. Det er så mange andre som har opplevd langt værre ting enn jeg. Likevel føler jeg et sterkt behov for å få historien ut. Få den ned på papir. Likevel gjør det vondt i kroppen. Jeg svetter og hjertet mitt dunker hardt. Kvalmen sitter i halsen. Jeg kjenner en sterk motvilje i meg. Kvier meg for å skrive dette. Det gjør så vondt. Så fryktelig vondt! Av og til er ikke følelsene til å holde ut. Jeg må i perioder tvinge meg selv til å ikke tenke på det. Jeg er ofte nødt til å gi meg selv skylda for det -hvis ikke greier jeg ikke holde ut. Av og til vil jeg bare dø. Slippe unna. Hva skal jeg skrive? Hva er det å si som ikke er blitt sagt? Hvordan skal jeg gjøre en lang historie kort? Hvordan presse 10 år inn på en side eller to? Vel, jeg får prøve... Voldtekt... Jeg tenkte aldri at det var voldtekt jeg hadde vært utsatt for. Først for et år siden fikk jeg hjelp til å forstå og innrømme at det var, ja nettopp voldtatt jeg hadde blitt. Jeg har alltid syntes veldig synd på voldtektsofre. Men jeg... Jeg har da aldri vært no offer for noe som helst! Alt jeg har opplevd i mitt liv, har vært min egen feil! Fordi jeg er ond, løssuppen, villig og "fri"...Fri ja...Det er vel det siste jeg er! Voldtektene, eller overgrepene skjedde for ti år siden. Da jeg var tretten. Jeg var en liten og redd trettenåring, med et stort behov for å bli sett. Jeg husker ikke så mye av overgrepene. Bare enkelte episoder. Og en setning: "Vi er brødre og vi deler på alt". Det inkluderte meg. Kroppen min. Kjønnet mitt. Livet mitt. Friheten min. Det var to Etiopiske brødre og kompisen deres. De var rundt ti år eldre enn meg. Første gangen ville jeg ikke. Så nei og prøvde å stoppe han flere ganger, men han bare fortsatte. Jeg husker jeg hadde på meg en beige sommerkjole med trykknapper nedover hele fronten. Han rev opp knappene. Jeg hadde mensen, så jeg vet ikke om jeg blødde... Jeg husker ellers ingenting av denne først gangen. Min debut. Etter dette skjedde det flere ganger. Jeg møtte dem frivillig, derfor ble det hele min skyld i ti år etterpå. En venninne av meg hjalp meg litt med tidsperspektivet. Det foregikk i en periode på rundt om tre måneder. Jeg traff dem jevnlig. Jeg gikk visst på rundgang. Først han ene, så han andre, så han tredje. Og ihvertfall en gang med de to brødrene samtidig. Da husker jeg at jeg blødde. Men ikke fra kjønnet... Det må ha gjort vondt. Både fysisk og psykisk. Husker ikke hva jeg tenkte eller følte. Jeg var redd og forvirra. Skjønte ikke hva som skjedde. Bare at det var noe galt med det. Men jeg skjønte heller ikke nok til å prøve å løpe. Stikke av. Eller slutte å treffe dem. Det har jeg alltid klandret meg selv for. Hvorfor gjorde jeg ikke mer motstand? Gikk det så fort å ødelegge meg? Dette har preget så mye av livet mitt. Forandra meg. Gjort meg anderledes. Gjort meg "løssluppen" og "villig". Uten at jeg egentlig visste at det var dette som var grunnen, før ti år senere. For at jeg skulle overleve, MÅTTE dette være min feil. Jeg tok på meg skylda. Og slikt straffer seg. Det ble en hard straff å sone for andres synder! Det var derfor jeg kunne fortelle om det. Fordi jeg "tok ansvaret for hva jeg hadde vært med på" som jeg ofte sa. Men jeg snakket alltid om det som at det var min skyld. Ville ikke snakke inngående om det. Tilla det lite betydnig for mine problemer og min livsførsel, som blandt anna innebar veldig mye tilfeldig sex og selvdestruktiv adferd. Jeg var inn og ut av psykiatriske avdelinger i flere år. Begynte først hos psykolog da jeg var femten. Gikk på forskjellige slags anti-depressiva. Ingenting hjalp noe videre. Enda jeg prøvde å fortelle historien min, tok ingen av psykologene eller legene det alvorlig. De tok aldri tak i det. De bare godtok at jeg ikke ville snakke om det. At det var min feil. Jeg begynte å skade meg selv som attenåring. Kuttet meg selv på armene med barberblad. I løpet av 2-3 år ble det større og større kutt. Dypere og dypere. Jeg visst ærlig talt ikke hvorfor jeg gjorde det eller hva godt de gjorde. Må ha vært virkelig desperate rop om hjelp. Noen måtte da skjønne hva som feilet meg? Det var fortvilet! Ingenting hjalp. Ikke terapi, ikke medisinene, ikke innleggelsene, ikke det et og et halve året jeg bodde på et flott botreningssenter fullt av fagfolk. Og heller ikke selvskadingen førte meg noe sted. Jeg opplevde mye tøft de gangene jeg var på sykehus. Beltelegging (hvordan drepe et menneske med angst og fysisk uro...), skjerming, overvåking... Siste gangen jeg var innlagt sluttet jeg å spise i flere måneder. Jeg nektet også behandling og tilslutt skrev jeg meg ut - mot alles anbefalinger. Jeg bestemte meg for at jeg fikk klare meg selv og "fikse" livet mitt på egenhånd, uten hjelp fra andre. Da fikk jeg heller dø hvis jeg ikke klarte det! Etter et år med mye fyll og fest, sex og dop ble jeg kjent med en jente som overtalte meg til å prøve terapeuten hun gikk til, for hun skulle være helt genial. Jeg for min del tvilte sterkt på dette. Motvillig avtalte jeg en time hos henne. Heldigvis! Denne terapeuten var faktisk fantastisk. Ikke som de tidligere jeg hadde sett. Hun skjønte med en gang hva jeg hadde opplevd og at det var alvorlig, fordi hun var åpen om at hun også hadde vært utsatt for overgrep. Endelig har jeg fått fatt i årsaken til mange av mine lidelser og smerter. Årsaken til hvorfor mine tidligere forhold ikke fungerte. Hvorfor jeg hadde sex med nesten hvem som helst, når som helst. Jeg fikk svar på hva jeg rømte ifra. Det gjør fortsatt sinnsykt vondt og jeg føler meg fortsatt ofte anderledes enn andre. Men det hjelper litt å vite årsaken. Jeg har innsett at dette nok vil prege meg resten av livet. Prege mitt syn på menn, på meg selv, på sex. Fortsette å gjøre det vanskelig for meg selv å sette grenser iforhold til andre mennesker. Men jeg håper å finne en måte å takle det vonde på. Takle angsten. Angsten er det verste av alt. Nei forresten, det værste av alt er selvforakten. Og hvordan dette hindrer meg i å stole på de jeg er gla i og elsker. Hindrer meg i å stole på meg selv. Og hvordan det gjør god og vakker sex, skummelt, skittent og vondt! Det verste er å fortsette å hate seg selv, tvile og skamme seg, enda man vet med fornuften at en ikke behøver det. Kroppen og følelsene sier noe annet! Amanda Hei http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-4#post-3758 Tue, 31 May 2011 19:17:35 +0000 TonjeElisabeth 3758@http://www.faenheller.no/forum/ Takk! <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":-)" class="bb_smilies" /> Hei http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-4#post-3757 Tue, 31 May 2011 19:07:06 +0000 Rvenn 3757@http://www.faenheller.no/forum/ TonjeElisabeth: ja, det er veldig godt og vite. håper det går bedre med familien. Hei http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-4#post-3756 Tue, 31 May 2011 18:57:42 +0000 TonjeElisabeth 3756@http://www.faenheller.no/forum/ Hei! Nei, forumet er ikke avsluttet. Faen Heller blir ikke lagt ned, men det har kommet nye personer inn. Merete og jeg har tatt over organisasjonen. Det har desverre ikke skjedd stort siden vi tok over, pga sykdom i familien, men vi kommer sterkere tilbake. Forumet skal få leve videre, og vi håper at aktiviteten her inne tar seg opp igjen etterhvert når det begynner å skje ting i regi av Faen Heller igjen. Selv om du har vært gjennom mye vondt gjør det godt å lese innlegget ditt. Det er godt å høre om dem som jobber seg gjennom ting og kommer seg videre. Jeg har selv erfart at det hjelper å snakke om ting. Det er godt å høre at det nytter for andre også. Jeg håper det går bra med deg framover, og at du klarer å manøvrere deg helskinnet gjenom NAV systemet. De fleste av oss opplever både oppturer og nedturer. Faen Heller skal ikke legges ned. Faen Heller er her uansett. Jeg håper det også er litt godt å vite? Hei http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-4#post-3755 Tue, 31 May 2011 00:46:32 +0000 Rvenn 3755@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg har ikke skrevet noe her på lenge. Jeg trodde kanskje forumet var avsluttet, men det virker jo ikke så. Hvis det er oppe igjen så er jo det kjempebra! Bildene jeg har hatt i hodet mitt har blitt litt klarere nå etter 1-2 års samtale med noen kjempeflinke mennesker. Og spesielt en person jeg ikke vet hvordan jeg skal takke som har hjulpet meg så mye. Å prate hjelper!!! Og når noen lytter så hjelper det også!! det er noe som skjer ved deg når du får vite at det er normalt å reagere som man gjør etter alt som har hendt. at man er ikke alene om det. for meg (og sikkert for mange andre) er det som et stort pusslespill hvor noen brikker er kommet på plass og noen mangler, men de er ikke så kaotiske som de var for 2 år siden. Jeg vet jo nå årsaken til at hvorfor jeg var den stille personen blandt vennene mine. Det er jo selvfølgelig fordi jeg ikke har fått pratet med noen om det som skjedde med meg i barndommen, jeg har aldri kommet over det, jeg har jo aldri fått snakket med noen om det. Jeg er fortsatt stille, men jeg er mere klar over ting, selv om det enkelte dager kan være litt rotette fortsatt. Her er en kort liste over de traumatiske tingene som hendte med meg: som jeg vet gjorde livet mitt til et helvete.. 1. jeg var 3-4 år og husker ei dagmamma som forlot meg alene i huset hennes. jeg var redd. følelesen av å være lukket inne i et mørkt rom. døra var låst. mareritt osv.. 2. da jeg startet i barnehagen der var det en pedofil mann som jobbet. nok om den saken. i dag vet jeg at han lever et jævlig liv. og jeg vet at han har vært dømt hos politiet i andre saker. det har jeg blitt fortalt av en klarsynt (om noen tror på sånt, det gjør ihvertfall jeg nå). når du virkelig får en følelse av at noe er riktig, da er det riktig etter min mening. 3. stefaren min slo meg, og mamma trodde ikke på det når jeg fortalte det til ho. mamma flytta bort fra hjembyen min. jeg ble helt knust. 4. jeg ble mobbet på skolen, ca samtidig som mamma forlot pappa. Dette er 4 traumatiske ting jeg fortsatt jobber med, under vanskeligheter med NAV, og systemet som jeg har slitt med i mange år, så er jeg kanskje bedre ruttet til å møte systemet nå enn for 2 år siden. Når jeg vet og husker litt bedre om hvem jeg er og hvorfor jeg er som jeg er. Jeg er faktisk et menneske også. om ingen mennesker i systemet vil høre på meg, så driter jeg i det. jeg er meg selv 110% og jeg lar ingen bryte meg ned mer. i´ll get there maby http://www.faenheller.no/forum/topic/i%c2%b4ll-get-there-maby#post-3700 Wed, 26 Jan 2011 21:23:20 +0000 Onsdag 3700@http://www.faenheller.no/forum/ jeg kommer meg ikke ut av det sitter midt opp i hele greia, vil jeg i det hele ut av dette her? det verker, det er vondt, men jeg er jo vandt med dette live her.. dette er mitt liv! har vert sånn siden så lenge jeg kan huske.. og nå er jeg nesten voksen.. burde jeg ikke vere herdet? jeg legger meg på romme mitt hver kveld, lag på lag med klær.. kansje han gir opp etter de første 3? jeg sover dårlig, jeg er så redd,, redd får å våkne i smerte, men samtidig så er jeg redd får at om jeg våkner så blir det verre.. det stemmer ikke, men jeg tror gang på gang at det går fortere over om jeg " sove" igjennom alt som er! men gjør de det? nei! jeg skjelver, jeg svetter vl jeg velge den letteste utvei? Nei.. den gleden skal han vertfall ikke få.. men så er han glad i meg.. det har han sakt.. og jeg er glad i han! jeg er det.. han ser meg, godtar meg får den jeg er.. men jeg hater han..han ødlegger meg, han har ødlagt meg, eller er det jeg som har ødlagt han? kansje jeg ikke er den som skal klage? sånn er det bare http://www.faenheller.no/forum/topic/sann-er-det-bare#post-3651 Sun, 12 Dec 2010 20:33:48 +0000 mosmo 3651@http://www.faenheller.no/forum/ sånn er det bare http://www.faenheller.no/forum/topic/sann-er-det-bare#post-3650 Sun, 12 Dec 2010 20:33:12 +0000 mosmo 3650@http://www.faenheller.no/forum/ for ett kjempe sterkt dikt. du er kjempe tøff og flink sånn er det bare http://www.faenheller.no/forum/topic/sann-er-det-bare#post-3648 Sat, 11 Dec 2010 22:47:20 +0000 x bror 3648@http://www.faenheller.no/forum/ jeg overnattet hos deg alene en natt sånn er det bare du ba meg opp til overkøya så galant sånn er det bare og under dyna ble det ekstra varmt og vips grenser forsvant nå hadde vi en hemmelighet om det du fant sånn er det bare jeg måtte dekke dine umettelige behov sånn er det bare ditt grådige ego måtte få kos sånn er det bare mens mine behov ble gjort til mos som siden gjorde at jeg ikke forstod at du hadde ødelagt min psykososiale motor sånn er det bare en forvrengt baby er det du var sånn er det bare hva har du å si til ditt forsvar sånn er det bare det jeg hadde lært var i samsvar, med at jeg ville få det fælt hvis jeg brydde mor og far så jeg kunne jo ikke si ifra sånn er det bare sånn gikk år etter år sånn er det bare du brukte mine åpene sår sånn er det bare mine tanker strakk ikke til å tenke på ondskap i perspektiv og ihvertfall ikke i noe fammilieliv sånn er det bare foreldre skilte og i jobb sånn er det bare og jeg uten et stopp sånn er det bare vi fikk mange alenestunder jeg ble tatt vare på mens mor hadde kunder du var en troværdig unnalurer sånn er det bare jeg skulle ønske du aldri var blitt født sånn er det bare så jeg kunne kommet meg ut og blitt møtt sånn er det bare du var den som visste å utnytte meg jeg er ingenting verdt for deg annent enn til å bevise at du er bedere enn meg sånn er det bare tilslutt greide jeg å si i fra sånn er det bare da var det enkelt å be deg dra sånn er det bare kunne jeg gjort det før kjent et opprør trukket vekk vårt felles slør jeg bare spør alle rundt meg sa "for en bagatell" sånn er det bare "hvis du ble forført så værsågod fortell" sånn er det bare ingen ville miste ansiktet sitt at det var limt på av papp er vel mer trist enn å involvere seg i min ekte brist sånn er det bare så kom jeg til psykolog sånn er det bare fikk en diagnose satt utenpå sånn er det bare det måtte være halusinasjoner jeg måtte bli deres kloner så de slapp å klø seg i sine hoder sånn er det bare dette er en historie jeg synes må opp på bordet sånn er det bare la de misbrukte komme til orde sånn er det bare mang en vrangstrupe må settes i halsen mange menn miste glansen mang et barn komme ut av trancen sånn er det bare for den eldste skal jo hjelpe den yngste å vokse opp så ikke ta i pant og forvaring en barnekropp sånn er det bare del 1 http://www.faenheller.no/forum/topic/sann-er-det-bare-del-1#post-3646 Sat, 11 Dec 2010 21:42:09 +0000 x bror 3646@http://www.faenheller.no/forum/ hvem kunne dette forstå det lå utenfor min kontroll jeg trakk deg bort og vekk det urette ble usett jeg passet ikke inn i din egen virklighet men livet hva sjer med det? håper jeg kommer meg over sjokket slutter å la meg overtråkke tilgir at jeg gjorde deg til skamme putter meg i en ny ramme så det ble valgt vekk det som han fikk sett hallo til meg som vegg som lampett med tapet jeg låste deg i permanent ensomhet jeg satt fast hjelpeløst på plass langsomt kommer jeg ut av sjokket slutter å la meg overtråkke tilgir at jeg lot meg ramme slutt å se meg selv som fange trekk meg ut av det som var let opp mine egne svar tragedien har spilt seg ut krøpet innunder min hud jeg har å gi deg selv rett løgnen den har jeg sett la meg komme ut av sjokket jeg håper jeg kan la meg stoppe tilgi at jeg ble til skamme slutt å ta meg selv til fange Flash backs http://www.faenheller.no/forum/topic/flash-backs#post-3610 Wed, 10 Nov 2010 23:59:23 +0000 wild-child 3610@http://www.faenheller.no/forum/ Ord blir fattige.... Bare noe jeg tenker på... http://www.faenheller.no/forum/topic/bare-noe-jeg-tenker-pa#post-3594 Fri, 29 Oct 2010 23:09:33 +0000 no 3594@http://www.faenheller.no/forum/ .....eller er det kanskje også slik at hvis vi leser noe som er ubehagelig, så er det fordi det treffer noe i oss som i neste omgang kan hjelpe oss til å forstå noe i vår egen prosess? - vi er på et vis i samme båt, men samtidig har hver og en av oss sin egen prosess, og vi er på forskjellige stadier i vår egen prosess, også. Huff, dette ble rotete, men jeg føler selv veldig på framgang og gråværsdager, og gode dager og tilbakesteg i en eneste stor gryte! Ikke enkelt, nei! Bare noe jeg tenker på... http://www.faenheller.no/forum/topic/bare-noe-jeg-tenker-pa#post-3588 Fri, 29 Oct 2010 19:42:31 +0000 Janne-Helen 3588@http://www.faenheller.no/forum/ Helt i orden peanoett. Vi kan alle være med å trigge hverandre på måter vi ikke er helt klar over. Det er en risk å gå inn på forumene å lese hva som blir skrevet. Men leser vi så er vi jo selv ansvarlig over reaksjonene vi får og tar innover oss. Ytringsfriheten står ved lag <3 Hvis dette var ubehagelig for DEG da var det ikke riktig for DEG. Vi reagerer jo alle forskjellig på ting og tar det forskjellig til oss. Skriv dem ned og prøv få oversikt hva det er du ser av bilder. Det er ikke lett til å begynne med å forstå alt... Gi deg selv tid så finner du ut av det. Når det kommer til kjærester, gjør du det når DU føler er riktig for DEG <3 Bare ta deg tid å lese og husk ta vare på deg selv når du leser andres hsitorier kan de være harde å takle å ta innover seg. Særlig de som er veeelig like sin egen. Slik som din er min... Det er tøffe tak, men du skal klare deg du også <3 Klem fra, Janne Helen Bare noe jeg tenker på... http://www.faenheller.no/forum/topic/bare-noe-jeg-tenker-pa#post-3585 Thu, 21 Oct 2010 19:17:34 +0000 peanoett 3585@http://www.faenheller.no/forum/ Takk Janne-Helen. Og takk for at du svarer, selv om det traff et ømt tema. Har full forståelse for at det ikke var noe særlig. Jeg synes det er så rart det dere sier. Jeg har aldri forholdt meg til dette som om det var et overgrep. Jeg har aldri tenkt noe annet enn at jeg skulle ønske disse tingene ikke hadde skjedd, og at jeg skulle ønske jeg kunne få dem ut av hodet. Har alltid tenkt at det var noe jeg skulle gjort annerledes. Jeg vet fortsatt ikke om det er riktig å kalle det overgrep, men det er ingen tvil om at det er årsaken til at jeg ikke har greid tanken på å noen gang få en kjæreste - noe jeg fortsatt ikke gjør. Og at det er årsaken til problemer med nære relasjoner og tillit. Først nå, etter et år med terapi, har jeg skjønt det. Samtidig har så mange ting kommet tilbake, og okkupert tankene mine mer og mer, mens jeg helst ville ha sluppet. Episoder som går i loop inne i hodet. Føler meg mer forvirret enn noen gang før. Det er mange sterke historier her inne, som jeg ikke har greid å lese så mye av, men har skjønt at det også er mange sterke mennesker her. Takk for gode ord og velkomst.