Faenheller.no Forum » Nye innlegg

Faenheller.no Forum » Nye innlegg http://www.faenheller.no/forum/ Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn nb-NO Mon, 06 Feb 2012 04:51:51 +0000 http://bbpress.org/?v=1.0.2 <![CDATA[Search]]> q http://www.faenheller.no/forum/search.php Tannlege http://www.faenheller.no/forum/topic/tannlege#post-3774 Sun, 22 Jan 2012 13:45:41 +0000 elise25 3774@http://www.faenheller.no/forum/ Hei alle sammen Er det andre der ute som er redd for å gå til tannlegen ? Redd for å miste kontrollen ved å sitte i tannlegestolen? Redd for den utsatte posisjonen en da befinner seg i? Selv opplever jeg en ubeskrivelig frykt for å gå til tannlegen - noe som har resultert i at jeg ikke har vært der på mange år.. Men nå må jeg og kan ikke sluntre unna .. Jeg klarer ikke engang å ta opp tlf for å ringe .. Hva skal jeg gjøre ?? en 'god' nummer to. http://www.faenheller.no/forum/topic/en-god-nummer-to#post-3773 Tue, 20 Dec 2011 20:42:31 +0000 mennesketshemmeligheter 3773@http://www.faenheller.no/forum/ jeg er så sliten av å være skaperen, og bli rensket ut av etterkommere. jeg kan egentlig ikke fordra livet mitt, men jeg har tre gode ting i livet mitt. den ene tingen har jeg holdt for meg selv lenge, og jeg er så stolt over å ha det i livet mitt. plutselig kommer en venn av meg og begynner å like det samme. straks blir vennen min like 'erfaren' i dette som meg, og nå sitter jeg her, og øsnker så høyt å få dette for meg selv igjen. dette er mitt, og jeg vil ha det alene. den andre tingen har jeg ikke hatt for meg selv så lenge, men alikvell har den samme personen begynt å like det, og jeg har ikke det heller for meg selv. den didte tingen jeg er stolt av i livet mitt er et nettsted hvor jeg virkelig føler meg 'hjemme'. nå har nok en gang den sammie personen komt inn på dette nettstedet, og får større 'suksess' en det jeg har. jeg starter som en super nummer en, og ender alltid som den <strike>gode</strike> nummer to. jeg føler meg som den stygge personen som bærer noe frem til herskeren, og taper det, og alt annet.[s] Når overgriperen.. http://www.faenheller.no/forum/topic/nar-overgriperen#post-3772 Fri, 09 Dec 2011 18:11:59 +0000 Raven 3772@http://www.faenheller.no/forum/ ..får barn selv... Kjenner jeg blir helt kvalm. Jeg anmeldte aldri det som skjedde fra jeg var 14 til jeg var 18 fordi mamma mente det var min feil. Men nå fant jeg igjen overgriperen min på facebook. Og han hadde fått to barn, ei jente og en gutt. Enn om han gjør det mot de!? Og enn hvis han forgriper seg på sine barn... og jeg som aldri meldte ifra... Jeg har skikkelig skikkelig vondt inne i meg <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_sad.gif" title=":(" class="bb_smilies" /> Aner ikke hva jeg skal gjøre.. Amandas hemmelighet http://www.faenheller.no/forum/topic/amandas-hemmelighet-1#post-3771 Wed, 07 Sep 2011 14:10:48 +0000 anatoly9 3771@http://www.faenheller.no/forum/ Amandas hemmelighet Jeg har også en historie å fortelle. En smertefull historie, som desverre ikke er enestående. Jeg har fortalt den før, så det er i og for seg ingen hemmelighet. Men jeg har sjeldent fortalt den på en seriøs måte. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Det er så mye. Og så lite. Føler vel også at historien ikke er alvorlig nok til å skrives ned her. At den ikke er verdt å dvele for mye ved. Det er så mange andre som har opplevd langt værre ting enn jeg. Likevel føler jeg et sterkt behov for å få historien ut. Få den ned på papir. Likevel gjør det vondt i kroppen. Jeg svetter og hjertet mitt dunker hardt. Kvalmen sitter i halsen. Jeg kjenner en sterk motvilje i meg. Kvier meg for å skrive dette. Det gjør så vondt. Så fryktelig vondt! Av og til er ikke følelsene til å holde ut. Jeg må i perioder tvinge meg selv til å ikke tenke på det. Jeg er ofte nødt til å gi meg selv skylda for det -hvis ikke greier jeg ikke holde ut. Av og til vil jeg bare dø. Slippe unna. Hva skal jeg skrive? Hva er det å si som ikke er blitt sagt? Hvordan skal jeg gjøre en lang historie kort? Hvordan presse 10 år inn på en side eller to? Vel, jeg får prøve... Voldtekt... Jeg tenkte aldri at det var voldtekt jeg hadde vært utsatt for. Først for et år siden fikk jeg hjelp til å forstå og innrømme at det var, ja nettopp voldtatt jeg hadde blitt. Jeg har alltid syntes veldig synd på voldtektsofre. Men jeg... Jeg har da aldri vært no offer for noe som helst! Alt jeg har opplevd i mitt liv, har vært min egen feil! Fordi jeg er ond, løssuppen, villig og "fri"...Fri ja...Det er vel det siste jeg er! Voldtektene, eller overgrepene skjedde for ti år siden. Da jeg var tretten. Jeg var en liten og redd trettenåring, med et stort behov for å bli sett. Jeg husker ikke så mye av overgrepene. Bare enkelte episoder. Og en setning: "Vi er brødre og vi deler på alt". Det inkluderte meg. Kroppen min. Kjønnet mitt. Livet mitt. Friheten min. Det var to Etiopiske brødre og kompisen deres. De var rundt ti år eldre enn meg. Første gangen ville jeg ikke. Så nei og prøvde å stoppe han flere ganger, men han bare fortsatte. Jeg husker jeg hadde på meg en beige sommerkjole med trykknapper nedover hele fronten. Han rev opp knappene. Jeg hadde mensen, så jeg vet ikke om jeg blødde... Jeg husker ellers ingenting av denne først gangen. Min debut. Etter dette skjedde det flere ganger. Jeg møtte dem frivillig, derfor ble det hele min skyld i ti år etterpå. En venninne av meg hjalp meg litt med tidsperspektivet. Det foregikk i en periode på rundt om tre måneder. Jeg traff dem jevnlig. Jeg gikk visst på rundgang. Først han ene, så han andre, så han tredje. Og ihvertfall en gang med de to brødrene samtidig. Da husker jeg at jeg blødde. Men ikke fra kjønnet... Det må ha gjort vondt. Både fysisk og psykisk. Husker ikke hva jeg tenkte eller følte. Jeg var redd og forvirra. Skjønte ikke hva som skjedde. Bare at det var noe galt med det. Men jeg skjønte heller ikke nok til å prøve å løpe. Stikke av. Eller slutte å treffe dem. Det har jeg alltid klandret meg selv for. Hvorfor gjorde jeg ikke mer motstand? Gikk det så fort å ødelegge meg? Dette har preget så mye av livet mitt. Forandra meg. Gjort meg anderledes. Gjort meg "løssluppen" og "villig". Uten at jeg egentlig visste at det var dette som var grunnen, før ti år senere. For at jeg skulle overleve, MÅTTE dette være min feil. Jeg tok på meg skylda. Og slikt straffer seg. Det ble en hard straff å sone for andres synder! Det var derfor jeg kunne fortelle om det. Fordi jeg "tok ansvaret for hva jeg hadde vært med på" som jeg ofte sa. Men jeg snakket alltid om det som at det var min skyld. Ville ikke snakke inngående om det. Tilla det lite betydnig for mine problemer og min livsførsel, som blandt anna innebar veldig mye tilfeldig sex og selvdestruktiv adferd. Jeg var inn og ut av psykiatriske avdelinger i flere år. Begynte først hos psykolog da jeg var femten. Gikk på forskjellige slags anti-depressiva. Ingenting hjalp noe videre. Enda jeg prøvde å fortelle historien min, tok ingen av psykologene eller legene det alvorlig. De tok aldri tak i det. De bare godtok at jeg ikke ville snakke om det. At det var min feil. Jeg begynte å skade meg selv som attenåring. Kuttet meg selv på armene med barberblad. I løpet av 2-3 år ble det større og større kutt. Dypere og dypere. Jeg visst ærlig talt ikke hvorfor jeg gjorde det eller hva godt de gjorde. Må ha vært virkelig desperate rop om hjelp. Noen måtte da skjønne hva som feilet meg? Det var fortvilet! Ingenting hjalp. Ikke terapi, ikke medisinene, ikke innleggelsene, ikke det et og et halve året jeg bodde på et flott botreningssenter fullt av fagfolk. Og heller ikke selvskadingen førte meg noe sted. Jeg opplevde mye tøft de gangene jeg var på sykehus. Beltelegging (hvordan drepe et menneske med angst og fysisk uro...), skjerming, overvåking... Siste gangen jeg var innlagt sluttet jeg å spise i flere måneder. Jeg nektet også behandling og tilslutt skrev jeg meg ut - mot alles anbefalinger. Jeg bestemte meg for at jeg fikk klare meg selv og "fikse" livet mitt på egenhånd, uten hjelp fra andre. Da fikk jeg heller dø hvis jeg ikke klarte det! Etter et år med mye fyll og fest, sex og dop ble jeg kjent med en jente som overtalte meg til å prøve terapeuten hun gikk til, for hun skulle være helt genial. Jeg for min del tvilte sterkt på dette. Motvillig avtalte jeg en time hos henne. Heldigvis! Denne terapeuten var faktisk fantastisk. Ikke som de tidligere jeg hadde sett. Hun skjønte med en gang hva jeg hadde opplevd og at det var alvorlig, fordi hun var åpen om at hun også hadde vært utsatt for overgrep. Endelig har jeg fått fatt i årsaken til mange av mine lidelser og smerter. Årsaken til hvorfor mine tidligere forhold ikke fungerte. Hvorfor jeg hadde sex med nesten hvem som helst, når som helst. Jeg fikk svar på hva jeg rømte ifra. Det gjør fortsatt sinnsykt vondt og jeg føler meg fortsatt ofte anderledes enn andre. Men det hjelper litt å vite årsaken. Jeg har innsett at dette nok vil prege meg resten av livet. Prege mitt syn på menn, på meg selv, på sex. Fortsette å gjøre det vanskelig for meg selv å sette grenser iforhold til andre mennesker. Men jeg håper å finne en måte å takle det vonde på. Takle angsten. Angsten er det verste av alt. Nei forresten, det værste av alt er selvforakten. Og hvordan dette hindrer meg i å stole på de jeg er gla i og elsker. Hindrer meg i å stole på meg selv. Og hvordan det gjør god og vakker sex, skummelt, skittent og vondt! Det verste er å fortsette å hate seg selv, tvile og skamme seg, enda man vet med fornuften at en ikke behøver det. Kroppen og følelsene sier noe annet! Amanda Perspektiver på overgrep http://www.faenheller.no/forum/topic/perspektiver-pa-overgrep-1#post-3770 Wed, 07 Sep 2011 14:10:10 +0000 anatoly9 3770@http://www.faenheller.no/forum/ Når mektige nettverk beskytter pedofile overgripere, har vi en ytterst farlig situasjon. I Belgia spør mange seg om Marc Dutroux var en del av et større nettverk som omfattet folk i viktige maktposisjoner. Om det er riktig, kan jeg ikke si noe om, men det stiller noen viktige spørsmål. I Norge er det ubestridelig at vi har en maktelite som på tvers av områder som media, politikk, rettsvesen og psykiatri og barnevern utøver makt på en måte som er i strid med demokratiske og rettsstatlige prinsipper. En virkeighet media fortier (<a href="http://home.no.net/fampo/artikkel.pdf" rel="nofollow">http://home.no.net/fampo/artikkel.pdf</a>) er en artikkel som gir en innføring i nettopp disse forholdene. Når man kan tvangsinnlegge opposisjonelle som f.eks. Juklerød, drive økonomisk kriminalitet i milliardklassen og fengsle uskyldige på de mest bisarre grunnlag, er det da usannsynlig at vi i Norge har nettverk hvor maktpersoner deltar i pedofile overgrep? Som man kan lese i En virkelighet media fortier, er barnevernet en institusjon som utmerker seg med ikke-rettsstatlige arrangementer. Disse arrangementene er i seg selv overgrep mot barna, men med feil personer på de rette stedene, vil faren for seksuelle overgrep i tillegg være der. Man kan konkludere med at det er all grunn til å jobbe mot de forholdene Fampo skriver om i artikkelen, og spre denne videre til andre. Usikker http://www.faenheller.no/forum/topic/usikker#post-3769 Thu, 18 Aug 2011 01:26:50 +0000 Mayalille 3769@http://www.faenheller.no/forum/ Hei <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Det er desverre veldig lite aktivitet her inne på forumet.. Jeg er innom innimellom og sjekker, men det er få som skriver her inne for tiden. Jeg skjønner at dette gjør deg usikker og jeg kan jo ikke fortelle deg noe mer, men det jeg kan si er at jeg kjenner utrolig godt igjen i ordene dine. Jeg vet, nå idag, at jeg ble utsatt for overgrep da jeg var liten, men hele historien min var fortrengt, inntil for ca 5 år siden, da alt bare kom tilbake med et pang. Inntil det punktet hadde jeg slitt med nesten alt av det du skrev over. Seksuell utagering, selvskading, problemer med mat (det utviklet seg egentlig aldri til en direkte spiseforstyrrelse) masse depresjoner, mye angst osv... I tillegg til at jeg hadde følelsen av at det var noe galt, at det var noe som kanskje hadde skjedd, men som jeg ikke fikk noe grep om. Jeg tror det er viktig at du lytter til de følelsene du sitter inne med, at du følger "magefølelsen" på dette. Og så tror jeg det er viktig at du får noen å snakke med om disse tankene, for det er vonde tanker å gå med helt alene. Jeg anbefaler deg virkelig å ta kontakt med et senter mot incest/og seksuelle overgrep. Nå aner jeg ikke hvor i landet du bor, men jeg har selv brukt SMI- Oslo <a href="http://www.sentermotincest.no/" rel="nofollow">http://www.sentermotincest.no/</a> De er veldig dyktig og man kan både ringe, skrive mail eller ta turen innom. Jeg skrev mail til dem første gang, og så noe om de tankene jeg hadde (som minnet veldig om de du skriver over her) og jeg fortsatte å skrive med en utrolig flink dame som gjorde at jeg klarte å åpne opp for minnene, litt etter litt. Jeg fant veien (begynnelsen av veien altså) sammen med henne. Og jeg fikk bruke så lang tid jeg trengte. Vi skrev mail et helt år før jeg tok turen innom dem. Det var så lang tide jeg trengte på å finne ut av det og klare å åpne opp for hva fortiden hadde stengt av. Om du vil snakke i et forum som har litt mer aktivitet enn her, kan du bli medlem i det forumet jeg har, det finner du i bloggen min, om du bare klikker på navnet mitt. Der er det andre som har denne bakgrunnen her, men du må ikke vite noe 100% sikkert for å bli medlem der. Om du vil ha et trygt sted å prate, for å komme til bunns i det, da er det også helt ok <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Håper dette var litt til hjelp. Gode tanker fra meg <3 Usikker http://www.faenheller.no/forum/topic/usikker#post-3768 Sat, 13 Aug 2011 03:51:16 +0000 Thessy 3768@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg vet dette temate er tatt opp et par ganger, men prøver nå og ta det opp igjen. Jeg sliter med at jeg har en følelse av det har hendt meg noe som liten, men kan ikke huske noe konkret. Bare føler det er noe. Første gang jeg begynnte å fatte mistanke om at kansje min første stedfar hadde gjort noe med meg når jeg var 4, var den dagen da han som min mor var støttekontakt for begynnte å ta på meg. Jeg fikk et så stort ubehag og sa jeg var trett og ville gå i seng. Når jeg kom inn på rommet mitt hadde jeg virkelig vanskelig med å puste og fikk et lite angstannfall. Forstod ikke hvorfor jeg overreagerte sånn og ristet vekk følelsene jeg hadde for så å gå ut på toalettet for å børste tennene. Når jeg åpnet døren var denne mannen på vei inn til mitt værelse. Heldigvis kom min stedfar (ikke ham jeg tror misbrukte meg) og fikk det stoppet med hans nærvær. Det at denne mannen var på vei inn til mitt rom ga meg så kvalme og jeg maktet ikke lenge å være i samme hus som ham.. Så gikk hjem til min venninne for å sove hos henne. Da jeg kom hjem til henne brøt jeg sammen og klarte ikke å stoppe med å gråte. Jeg kunne ikke helt forstå den ekstreme reaksjon jeg hadde spesiellt når det ikke helt hadde sammenheng med de føleser jeg hadde for den situasjon jeg hadde opplevd. Jeg var vel sånn ca 14 når det hendte og etter den tid hadde jeg en del marreritt der jeg våknet og var helt sikker på at det stod noen i enden av sengen min. Det var som om den situasjonen med ham her fyren åpnet opp noen dører for noe jeg hadde glemt. Jeg er nå 25 år og sitter enda med følelsen av min første stedfar gjorde noe med meg som liten, men klarer ikke å gå inn i meg selv for å finne ut av hva det er. Det er som en liten del av meg sier det hendte noe mens en stor del av meg sier det er fantasien min som løper løbsk. Ting som kan tyde på at jeg har opplevd noe er; spiseforstyrrelse som startet for fuldt som ca 8 åring, selvskadin som 13 åring, selvmordstanker som 10 åring, sexuell interesse som 5 åring (eks lytte til min mor ha sex og bli tent af det), ubehag av nærhet av det motsatte kjønn (mest med eldre menn), selvskadende sexuell lyst (sex med gud og hver mann uten følelser), vanskelig med kontakt med fyrer uten sexuell tilnærming osv osv... Men jeg hadde en vanskelig oppvekst og den hendelsen med han fyren som min mor var støttekontakt for kan ha gjort sånn at jeg fått vrangforestilling om andre ting. Jeg vet bare ikke helt hva jeg skal tenke og om jeg kan tenke i den retning at det er noen som har sexuellt utnyttet meg som 4 åring.. Dette ble ikke så veldig oversiktig og håper det er noen som forstår det jeg har skrive:) Godt å få det ut uansett og på forhånd takk for svar. I did it! http://www.faenheller.no/forum/topic/i-did-it#post-3767 Thu, 16 Jun 2011 10:20:17 +0000 Mayalille 3767@http://www.faenheller.no/forum/ Skjønner følelsen din og synes det er utrolig bra at du våget! For det er sååå viktig at de som gjør slikt faktisk blir fulgt med, så det kanskje ikke kan skje igjen. Ufattelig tøft av deg å stå i det, våge å vise seg så sårbar, ikke bare for sin egen del, men for å beskytte andre også. Og du har virkelig lov å ta igjen også!! Det er lite aktivitet her inne ja, og flere som jeg og andre skrev med som vi nå har mistet kontakten med, husk bare Amy, at du kan bli medlem i det forumet jeg har skrevet om i andre innlegg, der er det mer aktivitet og der vil du kjenne igjen flere som brukte dette forumet før. Tenker på deg! God klem <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> I did it! http://www.faenheller.no/forum/topic/i-did-it#post-3766 Wed, 15 Jun 2011 17:43:11 +0000 amy 3766@http://www.faenheller.no/forum/ Takk!:) Underlig følelse å endelig bli ferdig med ting! Men godt! Fikk informert rett folk så de kan passe på ting ikke gjentar seg med en annen, som var hovedpoenget (selv om det var godt å endelig ta litt igjen). Er så glad når det endelig kommer svar, så takk for svar! <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Klem! Lite aktivitet http://www.faenheller.no/forum/topic/lite-aktivitet#post-3765 Wed, 15 Jun 2011 01:59:50 +0000 Mayalille 3765@http://www.faenheller.no/forum/ Rvenn, veldig glad du vil lagre siden, du er veldig velkommen! Men ta det i ditt tempo, det er utrolig viktig. Husk bare at du ikke er alene om dette og sammen er vi mye sterkere. <3 Merete, ja, det skjønner jeg og det blir spennende å se hva som skjer med siden her, den er utrolig viktig iallefall. Masse lykke til! Klemmer til begge. Lite aktivitet http://www.faenheller.no/forum/topic/lite-aktivitet#post-3764 Tue, 14 Jun 2011 19:55:50 +0000 Merete 3764@http://www.faenheller.no/forum/ Hei Mayalille!:) Vi er helt i ekstase for lyset i tunnellen selv om man ikke er helt i mål enda. Tenker at det er viktig både med åpne og lukkede forum, for å ha et tilbud til alle. Tusen takk for tipset har våre ideer og ønsker om hvordan vi vil at sida skal være så blir spennede framover hva vi får til <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Klem Merete Hei Rvenn!:) Et skritt om gangen er nok for meg er den jeg overlevde på da jeg bearbeidet min historie. Klem Merete Lite aktivitet http://www.faenheller.no/forum/topic/lite-aktivitet#post-3763 Tue, 14 Jun 2011 13:31:22 +0000 Rvenn 3763@http://www.faenheller.no/forum/ Mayalille: Tar og bookmarker den siden der, så tar jeg en titt etterhvert når jeg er klar for å lese og kanskje skrive. I did it! http://www.faenheller.no/forum/topic/i-did-it#post-3762 Tue, 14 Jun 2011 05:10:48 +0000 Mayalille 3762@http://www.faenheller.no/forum/ Utrolig bra Amy! Har lest dette et par ganger og må smile hver gang. Utrolig tøft gjort å stå opp for seg selv på den måten. Stolt av deg! Klemmer Lite aktivitet http://www.faenheller.no/forum/topic/lite-aktivitet#post-3761 Tue, 14 Jun 2011 05:08:12 +0000 Mayalille 3761@http://www.faenheller.no/forum/ Høres veldig bra ut at det er lys i tunnellen, vet at faenheller er til hjelp for mange. Dumt at det er lite aktivitet, men det tar seg vel opp etterhvert. Vet jeg selv hadde veldig nytte av dette forumet i starten av min bearbeidelse, desverre ble det for åpent for mange av oss, selv om åpenheten også er godt, særlig for de som ikke våger å melde seg inn, men bare leser. Vet at muligheten til å sende private meldinger også var et stort savn, bare et lite tips <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Klemmer tilbake! Lite aktivitet http://www.faenheller.no/forum/topic/lite-aktivitet#post-3760 Mon, 13 Jun 2011 18:58:41 +0000 Merete 3760@http://www.faenheller.no/forum/ Kjære Mayamille Vi jobber helt klart mot samme mål og selvfølgelig har vi ikke noe imot at du skriver om forumet ditt her. Vi er sterkere sammen <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Vi er innom forumet daglig og nå ser det ut som om at det er lys i tunnellen og at vi kan ta å fokusere på Faen Heller igjen og det gleder vi oss veldig til!:) Klem Merete Lite aktivitet http://www.faenheller.no/forum/topic/lite-aktivitet#post-3759 Mon, 13 Jun 2011 01:02:58 +0000 Mayalille 3759@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg ser det er veldig lite aktivitet her inne for tiden. Og det kommer nok av at dere som skal drive det ikke har mulighet akkurat for øyeblikket. Jeg vet ikke om der er noen innom for å lese her, men om det er det og noen som kanskje trenger andre å skrive med. Dersom dere selv ønsker det så er det mulighet for å bruke forumet Veien Videre som jeg har opprettet. Flere av faenheller sine medlemmer har brukt dette forumet i lang tid og særlig siden faenheller lenge har vært stille.. Ønsker alle som kunne tenke seg en nærmere titt hjertlig velkommen. <a href="http://veienvidere.diskusjoner.com/" rel="nofollow">http://veienvidere.diskusjoner.com/</a> Håper det er ok for dere som etterhvert skal overta at jeg skriver dette. Vi har jo samme mål, å ha et sted hvor man kan skrive om dette, åpenhet og finne støtte i hverandre.. Hei http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-4#post-3758 Tue, 31 May 2011 19:17:35 +0000 TonjeElisabeth 3758@http://www.faenheller.no/forum/ Takk! <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":-)" class="bb_smilies" /> Hei http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-4#post-3757 Tue, 31 May 2011 19:07:06 +0000 Rvenn 3757@http://www.faenheller.no/forum/ TonjeElisabeth: ja, det er veldig godt og vite. håper det går bedre med familien. Hei http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-4#post-3756 Tue, 31 May 2011 18:57:42 +0000 TonjeElisabeth 3756@http://www.faenheller.no/forum/ Hei! Nei, forumet er ikke avsluttet. Faen Heller blir ikke lagt ned, men det har kommet nye personer inn. Merete og jeg har tatt over organisasjonen. Det har desverre ikke skjedd stort siden vi tok over, pga sykdom i familien, men vi kommer sterkere tilbake. Forumet skal få leve videre, og vi håper at aktiviteten her inne tar seg opp igjen etterhvert når det begynner å skje ting i regi av Faen Heller igjen. Selv om du har vært gjennom mye vondt gjør det godt å lese innlegget ditt. Det er godt å høre om dem som jobber seg gjennom ting og kommer seg videre. Jeg har selv erfart at det hjelper å snakke om ting. Det er godt å høre at det nytter for andre også. Jeg håper det går bra med deg framover, og at du klarer å manøvrere deg helskinnet gjenom NAV systemet. De fleste av oss opplever både oppturer og nedturer. Faen Heller skal ikke legges ned. Faen Heller er her uansett. Jeg håper det også er litt godt å vite? Hei http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-4#post-3755 Tue, 31 May 2011 00:46:32 +0000 Rvenn 3755@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg har ikke skrevet noe her på lenge. Jeg trodde kanskje forumet var avsluttet, men det virker jo ikke så. Hvis det er oppe igjen så er jo det kjempebra! Bildene jeg har hatt i hodet mitt har blitt litt klarere nå etter 1-2 års samtale med noen kjempeflinke mennesker. Og spesielt en person jeg ikke vet hvordan jeg skal takke som har hjulpet meg så mye. Å prate hjelper!!! Og når noen lytter så hjelper det også!! det er noe som skjer ved deg når du får vite at det er normalt å reagere som man gjør etter alt som har hendt. at man er ikke alene om det. for meg (og sikkert for mange andre) er det som et stort pusslespill hvor noen brikker er kommet på plass og noen mangler, men de er ikke så kaotiske som de var for 2 år siden. Jeg vet jo nå årsaken til at hvorfor jeg var den stille personen blandt vennene mine. Det er jo selvfølgelig fordi jeg ikke har fått pratet med noen om det som skjedde med meg i barndommen, jeg har aldri kommet over det, jeg har jo aldri fått snakket med noen om det. Jeg er fortsatt stille, men jeg er mere klar over ting, selv om det enkelte dager kan være litt rotette fortsatt. Her er en kort liste over de traumatiske tingene som hendte med meg: som jeg vet gjorde livet mitt til et helvete.. 1. jeg var 3-4 år og husker ei dagmamma som forlot meg alene i huset hennes. jeg var redd. følelesen av å være lukket inne i et mørkt rom. døra var låst. mareritt osv.. 2. da jeg startet i barnehagen der var det en pedofil mann som jobbet. nok om den saken. i dag vet jeg at han lever et jævlig liv. og jeg vet at han har vært dømt hos politiet i andre saker. det har jeg blitt fortalt av en klarsynt (om noen tror på sånt, det gjør ihvertfall jeg nå). når du virkelig får en følelse av at noe er riktig, da er det riktig etter min mening. 3. stefaren min slo meg, og mamma trodde ikke på det når jeg fortalte det til ho. mamma flytta bort fra hjembyen min. jeg ble helt knust. 4. jeg ble mobbet på skolen, ca samtidig som mamma forlot pappa. Dette er 4 traumatiske ting jeg fortsatt jobber med, under vanskeligheter med NAV, og systemet som jeg har slitt med i mange år, så er jeg kanskje bedre ruttet til å møte systemet nå enn for 2 år siden. Når jeg vet og husker litt bedre om hvem jeg er og hvorfor jeg er som jeg er. Jeg er faktisk et menneske også. om ingen mennesker i systemet vil høre på meg, så driter jeg i det. jeg er meg selv 110% og jeg lar ingen bryte meg ned mer. I did it! http://www.faenheller.no/forum/topic/i-did-it#post-3754 Mon, 30 May 2011 21:41:12 +0000 Merete 3754@http://www.faenheller.no/forum/ Kjære amy!:) Klart du er fornøyd, du har gjort en kjempejobb og du har all grunn til å være stolt over deg selv! Nyt hva du klarte, at han benektet det var vel ikke akkurat ei bombe desverre. Men du sa i fra, du gjorde det <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Fantastisk!:) På grunn av sykdom i familien så har ikke overtaklesen av Faen Heller blitt helt som planlagt, men vi kommer sterkt tilbake igjen så snart vi ser lyset i tunnellen. Ha ei fantastisk uke!:) Klem Merete I did it! http://www.faenheller.no/forum/topic/i-did-it#post-3753 Mon, 30 May 2011 13:06:33 +0000 amy 3753@http://www.faenheller.no/forum/ Ser det er litt lite aktivitet her for tiden, som er litt syn. Men i dag gjorde jeg det! Jeg konfronterte han! Jeg gjorde det! Foran folk også! Han benektet så klart, men forventet ikke noe annet! Jeg er fornøyd! Vet ikke helt hva som skjer nå. Men ingen går over min strek! Ha en strålende uke dere! Trist nyhet på e-post :-( http://www.faenheller.no/forum/topic/trist-nyhet-pa-e-post-#post-3752 Fri, 13 May 2011 12:16:09 +0000 Merete 3752@http://www.faenheller.no/forum/ Kjære Mayalille <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Forumet vil leve videre. Tonje og jeg har tatt over Faen Heller og vi gleder oss til å ta fatt på arbeidet men pga personlige årsaker (sykdom i familien) har ting blitt satt litt på hold, men vi håper på at snart er vi i gang for fullt <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Berøring http://www.faenheller.no/forum/topic/ber%c3%b8ring#post-3751 Thu, 12 May 2011 12:45:54 +0000 Mayalille 3751@http://www.faenheller.no/forum/ Ser det er lenge siden du skrev dette, kjmaelan, så vet ikke om det er så mye nytte i å svare, men jeeg velger å gjøre det allikevel, kanskje du kommer over det, leser og får nytte av det, kanskje noen andre kan få nytte av det. I et forhold blir der mye fokus på kropp og følelser, og alt dette trigger historien til de som har bakgrunn med overgrep. Gode følelser kan være like ille som vonde følelser, berøringer kan føles truende og innvaderende selv om man vet med den voksne og rasjonelle delen at det slett ikke er sånn. Det som er uendelig viktig i et forhold er å bygge trygghet. Hun må kunne stole på at du kun skal gjøre de tingene hun selv ønsker, at du kun skal berøre henne når hun klarer det og tørre å tro på at du er glad i henne selv om dere ikke har et intimt forhold. Hvis man virkelig elsker noen da elsker man ikke den personen pga det intime, men for personen selv. Den intime delen er et pluss. Klarer du å si det til henne? Få henne til å tro på det? Klarer du å være såpass avholdende at du lar henne få bruke den tiden hun selv trenger på å bygge egne grenser, slik at hun tørr å si nei, og dermed også si ja, når hun faktisk ønsker? Dersom dere klarer å bygge en slik tillitt og en slik trygghet dere imellom, da vil dere vinne mye. Da vil hun klare å la deg være hos henne og orke din berøring også når ting er vanskelig, fordi hun vet at alt ikke handler om noe seksuelt. Det å bli trygg på vanlige berøringer, som en klem, bli holdt rundt, stryking på ryggen eller magen, kan bli trygt og godt, fordi hun ser at det ikke MÅ føre til noe mer, men at berøringen stopper der, at hun har lov å si nei. Dette handler ikke om avvisning fra hennes side nei, det handler ikke om at hun ikke er glad i deg, det handler om at alt som har med berøring å gjøre er så dobbelt pga hennes fortid. Alle berøringer er som regel farlig, fordi ALLE berøringer handler om noe seksuelt og ALT leder til noe mer. Klarer man å komme over den, bli trygg på at partneren kan berøre en uten at det er noe seksuelt over det, klarer man å bli trygg på at det er lov å si nei, da kan man også kjenne på at berøringen kan være god, at det er godt å bli tatt på. Og etterhvert vil det også bli trygt å ha et såpass intimt forhold som du og nok hun også, ønsker seg. Dette med dissosiasjon er vanskelig når man lever i et parforhol. Der er det viktig at du tar alle signaler hun sender ut på alvor. At du sier til henne, enten som voksen eller når hun dissosierer og er liten, hvem du er, at d\hun er trygg, at du ikke skal gjøre henne noe, at der ikke er noen farlige der og at du kan passe på henne. Spesielt er det viktig å understreke dette med berøring når hun dissosierer, gjør aldri noe seksuelt med en som dissosierer, da kan der oppstå nye traumer. Det er viktig å påpeke at det er noe hun aldri MÅ gjøre, at det er kun noe hun skal gjøre dersom hun ønsker det,og kun når hun er voksen og helt og holdent seg selv, ikke dissosiert. Det høres virkelig ut som om du bryr deg om henne og at det er vondt for deg å se henne i denne situasjonen. Husk bare å ta vare på deg selv også oppi dette. Det er krevende og vondt å være nær pårørende til en utsatt.. Håper du leser dette. Om du gjør det og du trenger å snakke mer om det, så gå mer enn gjerne inn på bloggen min, skriv en mail eller meld deg inn i forumet jeg har opprettet. Klemmer og lykke til. Trist nyhet på e-post :-( http://www.faenheller.no/forum/topic/trist-nyhet-pa-e-post-#post-3750 Thu, 12 May 2011 12:19:51 +0000 Mayalille 3750@http://www.faenheller.no/forum/ har ikke vært her inne på lenge, siden jeg fikk e-posten om at faenheller skulle leggees ned, trodde forumet også var nede, men ser at det er her enda. Håper virkelig det fortsetter, for det er sårt tiltrengt av mange, MEN alle dere, dere har muligheten til å melde dere inn i det forumet jeg opprettet som mange av medlemmer herfra også bruker. Det forumet er delvis lukket, men der finnes sider man kan skrive som anonym, det har bare ikke blitt benyttet. Jeg ønsker dere alle hjertelig velkommen inn til oss, dersom noen ønsker det, for dere er veldig velkommen! For å komme dit, klikk dere enten inn på bloggen min (bare trykk på navnet mitt på siden her) eller gå direkte til siden her: <a href="http://veienvidere.diskusjoner.com/" rel="nofollow">http://veienvidere.diskusjoner.com/</a> Fortrengte følelser og minner? http://www.faenheller.no/forum/topic/fortrengte-f%c3%b8lelser-og-minner#post-3749 Sun, 08 May 2011 21:02:20 +0000 fortrengteminner 3749@http://www.faenheller.no/forum/ Takker så mye for gode svar, Litol og Tonje. Setter stor pris på at dere tok dere tid til å svare meg. Vet ikke helt hva jeg kommer til å gjøre med dette, men jeg kjenner at jeg vil prøve å finne ut hvor disse tankene og følelsene kommer fra. Det er slitsomt å ikke forstå de, eller vite hvor de kommer fra. Takk for gode råd. Tror kanskje jeg i første omgang skal prøve å prate med søstera mi. Kanskje en dag vil jeg føle meg klar for å høre på sangen igjen, og kjenne på følelsene, men som du sier er det sikkert lurt at jeg gjør det når jeg har noen her som kan støtte meg, og som jeg stoler på. Jeg har alltid vært glad i å skrive, så jeg tror kanskje jeg vil prøve det i første omgang. Takk igjen. Fortrengte følelser og minner? http://www.faenheller.no/forum/topic/fortrengte-f%c3%b8lelser-og-minner#post-3748 Sun, 08 May 2011 20:20:48 +0000 TonjeElisabeth 3748@http://www.faenheller.no/forum/ Hei! Det er veldig mange som fortrenger overgrep. Noen fortrenger alt som skjedde, mens andre fortrenger deler av overgrepene. Dette er en forsvarsmekanisme. De som fortrenger gjør dette ubevisst for å beskytte seg selv. Det er ikke uvanlig at fortrengte minner kommer helt eller delvis til overflaten av et triggingsmoment for eksempel en lukt, en lyd, eller som du snakker om, en bestemt låt. Du spør om det kan være tilfellet at låten har stått på i bakgrunnen mens overgrep har funnet sted og derfor trigger disse følelsene i deg. Svaret er ja, det er absolutt en mulighet, og det virker slett ikke usansynlig. Likevell er det viktig for meg å understreke at dette ikke nødvendigvis betyr at du har vært utsatt for overgrep. Det kan finnes andre forklaringer på følelsene dine, det er for eksempel mulig at du av en eller annen grunn forbinner låta med en eller annen annen ubehagelig, trist eller vanskelig opplevelse. Du spør også om hvordan du kan få klarhet i hva som har skjedd. Det er ikke lett å svare på. EMDR, som nevnes over her, er en form for psykoterapi som jeg ikke har noen erfaring med og derfor ikke kan uttale meg om. Jeg vet ikke om noen måte å tvinge hjernen til å huske, men slike minner kan ofte komme tilbake gradvis når man er klar til å takle dem. Det er mulig du kan få tak i noen av minnene dine ved å snakke om følelsene låta gir deg. Hvis du orker å høre på låta og kjenne på følelsene kan det også kanskje hjelpe deg å huske. Hvis du velger å prøve å få tak i minnene dine vil jeg på det sterkeste råde deg til å få noen du stoler på til å være der og støtte deg. Dette kan bli tungt følelsesmessig og du bør slippe å gå alene med disse følelsene. Siden du har funnet fram til dette forumet regner jeg med at dette er noe som plager deg. Da er det bra at du har tatt det første skrittet ved å skrive dette innlegget! Uansett hva som ligger bak følelsene dine er det viktig at du tar dem på alvor. Det betyr ikke nødvendigvis at du trenger å finne ut hva som er årsaken. En annen mulighet er å bruke tid på å kjenne på de følelsene du har, og få dem ut. For noen kan det hjelpe å tegne, male, skrive eller snakke om følelsene. Det er opp til deg hva du velger å gjøre med dette. Det finnes hverken en riktig eller en gal måte å takle dette på. Du må finne ut hva som passer best for deg. Kanskje har du noen du stoler på som kan støtte deg gjennom dette? Uansett er du ikke alene. Det finnes sentre mot incest og seksuelle overgrep over hele landet. Hvis du går inn på menypunktet "Hjelp og støtte" her på faenheller.no ligger kontaktinformasjonen til sentrene i menyen til venstre. Der finner du også nummeret til den døgnåpne støttetelefonen for incestutsatte, støttetelefonen til kirkens sos med flere. Du er selvsagt også velkommen til å stille flere spørsmål her på forumet! Håper dette kan være til hjelp! Lykke til! Hilsen Tonje Fortrengte følelser og minner? http://www.faenheller.no/forum/topic/fortrengte-f%c3%b8lelser-og-minner#post-3747 Sun, 08 May 2011 17:25:23 +0000 Litol 3747@http://www.faenheller.no/forum/ Forumet her inne er ganske dødt for tiden.Leste innlegget ditt da det var så godt som nyskrevet og ventet jeg,håpet noen andre skulle svare,føler jeg ikke klarer å gi særlig gode svar,men et svar er vel bedre enn ingen respons tenker jeg videre... Det er et veldig vanskelig spørsmål du stiller,du er nesten nødt til å velge selv om hvordan du vil tolke disse minnene,stort sett er det NOE i disse minnene,de er der jo ikke uten en grunn.Om du går i behandling,eller tenker på å gjøre det finnes det en metode som kalles EMDR som kan være et hjelpemiddel til å huske klarere og mer.Har aldri prøvd det selv. Ellers kunne du kanskje snakke med søsteren din...angående denne låten f.eks?Kanskje hun vet eller husker noe? Det er ikke godt å gå slik å kjenne på slike minner,det ligger og murrer og gjør vondt denne tvilen ja. Fortrengte følelser og minner? http://www.faenheller.no/forum/topic/fortrengte-f%c3%b8lelser-og-minner#post-3746 Thu, 05 May 2011 07:51:02 +0000 fortrengteminner 3746@http://www.faenheller.no/forum/ Håper noen her inne kan hjelpe meg å få litt klarhet i noe som har plaget meg i mange år. Da jeg var 13 år satt jeg og ei venninne og hørte på radio en dag. Plutselig kom en sang som gjorde meg direkte uvel. Jeg fikk en fæl følelse i hele kroppen, og plutselig dukket ansiktet til broren av ei anna tidligere venninne opp i hodet mitt. Jeg skjønte lite av det hele da, men jeg fikk følelsen av han han hadde såret meg på en eller annen måte, og det skremte meg. Helt siden den første opplevelsen, har dette plaget meg. Hver gang den samme sangen dukker opp på radio, TV eller andre steder, opplever jeg akkurat det samme, og det blir kraftigere og kraftigere for hver gang. De siste 4 årene har jeg forlatt rommet hver gang denne sangen blir spilt, fordi jeg ikke takler følelsene den vekker i meg. Da jeg ble 16 ble jeg fortalt av foreldrene mine at den samme gutten som jeg nevnte hadde voldtatt min eldre søster i flere år, og at hun nettopp hadde turt å si fra. Jeg var altså i underkant av ti år når overgrepene mot henne startet. Det hele kan være en fæl tilfeldighet, men som dere kanskje skjønner har dette plaget meg ekstra mye etter at jeg fikk vite hva han var i stand til å gjøre. Det jeg lurer litt på er om det er mulig at jeg kunne ha fortrengt et overgrep, dersom det skjedde med meg i såppas ung alder (jeg var 6 år da jeg ble kjent med jentas bror). Noe i meg sier meg at kanskje den låten jeg nevnte har stått på i bakgrunnen da det skjedde, og at den derfor trigger de fortrengte følelsene. Kan dette være tilfellet? Hvordan kan jeg få klarhet i dette? Hjelp meg seriøst http://www.faenheller.no/forum/topic/hjelp-meg-seri%c3%b8st#post-3745 Tue, 05 Apr 2011 17:41:14 +0000 Merete 3745@http://www.faenheller.no/forum/ Kjære cick123! Du beskriver en situasjon som er ufattelig vond. At de man stoler mest på og man bryr seg mest om i verden plutselig ikke er der lengre og itillegg så skjønner man ikke hvorfor. Det er nok en situasjon alle kan kjenne seg igjen i. Tror nok de aller fleste har en eller flere erfaringer omrking dette. Min erfaring er at kommunikasjon er nøkkelen til det meste og at den beste måten å finne ei løsning på situasjoner på er å snakke om det. Du høres ut som ei ressurss sterk og reflektert jente, er det en mulighet å spørre de rett ut , hvis det blir for skummelt eventuelt skrive de en mail eller en melding på facebook? Lykke til! Klem Merete Faen Heller flytter til Bergen http://www.faenheller.no/forum/topic/faen-heller-flytter-til-bergen#post-3744 Tue, 05 Apr 2011 17:20:34 +0000 Merete 3744@http://www.faenheller.no/forum/ Forumet er hjertet i Fanheller og absolutt noe som vi vil føre videre. Vi gleder oss til å ta over:) Håper du vil fortsette å bruke forumet framover. Hjelp meg seriøst http://www.faenheller.no/forum/topic/hjelp-meg-seri%c3%b8st#post-3743 Tue, 05 Apr 2011 16:40:26 +0000 chick123 3743@http://www.faenheller.no/forum/ Hei:) det jeg skal fortelle nå må jeg få noen til å hjelpe meg med, for jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Mine aller beste venner har sine gode og vonde sider, men det har seg slik at mine bestevenner, er ikke sånn de var mot meg.. de er helt anderledes, før ble de glade og smilte når de så meg, og faktisk viste respons på at de satt pris på meg. Nå sier de "hei" og så er alt ferdig, og det som står til slutt er at jeg står der med ingenting, jeg vil at de skal være sånn de var mot meg før. men hvordan skal jeg få til det? Snakke med dem? Ditche dem? Hva skal jeg gjøre for å få tilbake de vennene jeg en gang hadde sin personlighet? for nå.. nå.. er de bare helt anderledes mot meg, og det ender med at jeg sitter på skoledoen og sløser bort tårer på ingenting.. Hjelp! Faen Heller flytter til Bergen http://www.faenheller.no/forum/topic/faen-heller-flytter-til-bergen#post-3742 Mon, 04 Apr 2011 21:53:33 +0000 Litol 3742@http://www.faenheller.no/forum/ Flott at dere tar over så virksomheten ikke legges ned.Takk for det. Har bare kjennskap til forumet her igrunnen,så jeg kan ikke komme med noen ideer eller tips,men fint er det om forumet fortsetter. Faen Heller flytter til Bergen http://www.faenheller.no/forum/topic/faen-heller-flytter-til-bergen#post-3741 Fri, 01 Apr 2011 12:33:41 +0000 Merete 3741@http://www.faenheller.no/forum/ Hei! Vil bare presentere meg som den andre halvdelen av vi som tar over Faen Heller. Som Tonje sier er vi takknemmelige for alle synspunkter og tips! Merete Faen Heller flytter til Bergen http://www.faenheller.no/forum/topic/faen-heller-flytter-til-bergen#post-3740 Thu, 31 Mar 2011 21:21:37 +0000 TonjeElisabeth 3740@http://www.faenheller.no/forum/ Vi som skal ta over Faen Heller bor i Bergen, så Faen Heller blir flyttet dit. Nå er vi i en planleggingsfase og vil gjerne høre deres meninger. Hva er bra med Faen Heller? Hva er det viktig at vi fortsetter med? Har dere forslag til nye ting vi kan sette i gang? Er det noe som bør forandres? Vi er taknemmelige for alle tips! Tonje