Faenheller.no Forum » Nye innlegg

Faenheller.no Forum » Nye innlegg http://www.faenheller.no/forum/ Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn nb-NO Fri, 18 May 2012 09:07:07 +0000 http://bbpress.org/?v=1.0.2 <![CDATA[Search]]> q http://www.faenheller.no/forum/search.php Jeg har det bra..... http://www.faenheller.no/forum/topic/jeg-har-det-bra#post-3784 Sun, 06 May 2012 01:17:16 +0000 Lilo 3784@http://www.faenheller.no/forum/ Det er et år siden jeg skrev her sist. Mye har skjedd siden da. Jeg og samboeren flyttet fra hverandre, men vi er gode venner, og det var det beste for oss begge <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Ellers bor jeg nå på Lillehammer, hvor jeg har tatt årsstudium i pedagogikk. Jeg har kun mappeeksamen og muntlig eksamen igjen før året er slutt. Jeg har kun fått B`er og en C. Noe jeg aldri hadde drømt om at jeg skulle klare. Jeg har aldri vært skoleflink, men har nå fått bevist for meg selv at jeg kan mer enn jeg tror(trodde. Jeg har vokst masse dette året, og jobbet hardt med både meg selv og skole. Angten har blitt mye bedre, jeg har lært meg å være sosial, fått et bra nettverk osv. Uansett hvor svart ting ser ut, aldri slutt å tro på deg selv! Søk heller hjelp, og jobb med deg selv. Dette klarer DU! Jeg har tro på DEG <3 Så klart har det gått opp og ned i løpet av skoleåret, og til tider har ting føltes svart. Men med mye trening har jeg lært meg å komme fortere på beina igjen enn før. Det er viktig å akseptere at det tar den tiden det tar, og akseptere at det må jobbes med kontinuerlig. Men livet blir bedre hvis du lar deg selv ha tro på at du er god nok, for det er du <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Jeg har begynt å blogge litt, så hvis noen vil lese er adressen: blomsterknoppens.blogg.no Klem Lilo Jeg hater deg. http://www.faenheller.no/forum/topic/jeg-hater-deg#post-3783 Tue, 17 Apr 2012 09:48:11 +0000 Princess 3783@http://www.faenheller.no/forum/ Du tok fra meg livet mitt, Jeg hater deg. Du tenkte bare på deg og ditt. Jeg hater deg. Jeg håper du en dag brenner. Jeg hater deg. At du aldri deg selv igjen finner. Jeg hater deg. Du er ikke et menneske. Jeg hater deg. Du har ikke et hjerte. Jeg hater deg. Du tok vekk det mest fine i meg. Jeg hater deg. Du fikk meg kun til å bekymre meg. Jeg hater deg. Jeg husker vaseline boksen. Jeg hater deg. Den lå alltid i nattbordskuffen. Jeg hater deg. Skulle ønske du aldri ødela meg. Jeg hater deg. Jeg trodde jeg kunne stole på deg. Jeg hater deg. Jeg håper Gud ikke har noen nåde til sånne. Jeg hater deg. Jeg håper din dommedag snart vil komme. Jeg hater deg. Jeg håper du brenner i evighet. Jeg hater deg. Du har nok aldri følt ekte kjærlighet. Jeg hater deg. Du har satt dype sår i meg. Jeg hater deg. De kommer nok aldri til å gro. Jeg hater deg. Jeg kommer aldri til å finne ro. Jeg hater deg. Jeg har så lyst til å drepe deg. Jeg hater deg. Men det blir for enkelt, sånne som deg fortjener å gå en helvetes vei. Jeg hater deg. Jeg skulle ønske du aldri var blitt født. Jeg hater deg. Det livet du ga meg, har bare vært dødt. Jeg hater deg. Jeg håper du kjenner smerte og blør. Jeg hater deg. Jeg håper du sulter ihjel og dør. Jeg hater deg. Jeg håper du en dag kan smake på din egen medisin. Jeg hater deg. Jeg har aldri vært din. Jeg hater deg. Du er bare en dritt og ingenting. Jeg hater deg. Jeg håper du drukner i din egen avføring. Jeg hater deg. Jeg kommer aldri aldri til å tilgi deg. Fordi jeg hater deg! Når overgriperen.. http://www.faenheller.no/forum/topic/nar-overgriperen#post-3782 Fri, 09 Mar 2012 01:25:56 +0000 Vinter 3782@http://www.faenheller.no/forum/ Moren din tar helt feil. Det var ikke din feil. Punktum. Når det er sagt, så vil jeg si at du kanskje burde snakke med noen før du bestemmer deg for hva du skal gjøre. Men nå er det 3 måneder siden du skrev dette, så for alt jeg vet kan det jo hende du allerede har gjort noe. En måte å si ifra på i forhold til barna hans, hadde jo vært å f.eks i første omgang ringe anonymt til barnevernets bekymringstelefon. En annen ting jeg vil si er at UANSETT om han gjør dette mot flere, så er det HAN som er en forferdelig person og ikke du. Klem til deg <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Fortrengte minner http://www.faenheller.no/forum/topic/fortrengte-minner#post-3781 Fri, 09 Mar 2012 01:19:07 +0000 Vinter 3781@http://www.faenheller.no/forum/ Hvis man lever sammen med overgriperen sin, kan man lett "spalte vekk" det negative som skjer for å klare å opprettholde fasaden, den dagligdagse kontakten osv. Det skjedde meg, og derfor husket jeg ingenting før etter mange år. Det som det startet med når jeg begynte å huske, var en magefølelse som sa meg at "HAN forgrep seg på meg!" Bare en ekkel magefølelse, men veldig sterk. Etterpå har minnene kommet. Tannlege http://www.faenheller.no/forum/topic/tannlege#post-3780 Fri, 09 Mar 2012 01:14:55 +0000 Vinter 3780@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg er redd for å gå til tannlegen. Synes det er fryktelig ekkelt med ting i munnen min, siden jeg har opplevd orale overgrep. Og jeg føler bare at jeg liksom ikke får puste og det er forferdelig. Jeg vet at på det lokale incestsenteret jeg går på, så kan de faktisk følge en til tannlegen om en trenger det. Kanskje noe sånn kunne fungert? Noe annet som kan hjelpe er å på forhånd snakke med tannlegen. Om så i et brev. Si at det virkelig hadde hjulpet om "sånn og slik" ble gjort hvis du får panikk i tannlegestolen. Et håndsignal kan f.eks bety at han må ta ut utstyret i munnen din og dere må ta pause. En gang fikk jeg narkose fordi jeg hadde så tannlegeskrekk. Det er en mulighet hvis man søker om det. Fortrengte minner http://www.faenheller.no/forum/topic/fortrengte-minner#post-3779 Sat, 03 Mar 2012 21:05:28 +0000 mosmo 3779@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg kan ikke svare på om hva som kan ha skjedd. Min far var en av mine overgrepere og jeg følte akkurat som du sier. Det ene øyeblikket var alt flott og fint og etterpå visste jeg at det hadde skjedd noe ikke burde. Det kan være du har fortrengt det, det gjorde jeg i veldig mange år. Fortrengte minner http://www.faenheller.no/forum/topic/fortrengte-minner#post-3778 Tue, 21 Feb 2012 07:29:47 +0000 seljeblev 3778@http://www.faenheller.no/forum/ Hei! Jeg har alltid hatt et anstrengt og ubehagelig forhold til min far. Jeg klarer rett og slett ikke se han i øynene og når jeg gjør det føler jeg en slags skyldfølelse blandet med avsky. Da vi var ung var vi på ferie hele familien, og jeg husket jeg våknet midt på natten mens han satt på sengen min og ristet på hodet. Jeg husker senere gråting og at det var mye krangling på bilturen hjem. Før den tiden var jeg en pappas jente, etter da følte jeg alltid ubehag sammen med han, og det føler jeg fortsatt. Det var/er faktisk som hver gang han vil ha en klem at jeg vil kaste opp, eller forsvinne. Jeg sov veldig ofte med mine foreldre, jeg var vel rundt 10-11 på den ferien jeg nevnte.. er dette bare innbilt fantasi eller kan noe faktisk ha skjedd? Foreldre mine er skilt nå og jeg treffer han veldig skjeldent. Jeg har et rart forhold til sex, har bare sex hvis jeg er full og er ofte promiskuøs etter alkoholinntak men hvis det er snakk om et ordntlig forhold til en gutt hvor vi er edrue føler jeg meg ekkel når han tar på meg og det hender jeg blir kvalm og vil kaste opp når jeg har latt han ta på meg for lenge. Vær så snill hjelp meg, tenker veldig mye på dette :/ Hei 2 http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-2-3#post-3777 Sun, 19 Feb 2012 00:13:20 +0000 binders 3777@http://www.faenheller.no/forum/ Hei Rvenn =) Ser det er noen dager siden du skrev dette og håper du har det bedre nå. Jeg isolerer meg også så mye som mulig når jeg har en dårlig periode. Jeg kan også stenge av følelsene mine helt når jeg har det vanskelig. Når man stenger av følelser betyr det at de følelsene som ligger bak er for vanskelige å takle der og da og er en måte å beskytte seg selv på. Hos meg så er det mye aggresjon, angst, mistillit og forakt jeg kan føle mot andre mennesker. Det handler jo som du sier om at man har fått tilliten misbrukt tidligere. I slike perioder er jeg veldig isolert og har det egentlig best i eget selskap, bortsett fra noen få helt nære som jeg stoler på. Har du slike i livet ditt Rvenn? Det er viktig å ha et godt nettverk rundt seg som kan hjelpe en gjennom disse periodene. Hvis det finnes et støttensenter for incestutsatte i nærheten av der du bor kan du forsøke å oppsøke dem. Der møter du andre mennsker i samme situasjon som deg selv og det er fin trening sosialt. Jeg forstår veldig isolasjonsbehovet ditt, men i lengden så er det ikke særlig sunt. Det er surt og bittert at man blir slik av å ha blitt utsatt for overgrep, men ikke f''en om det skal få ødelegge hele livet for det om. Du er bare 30 år og har mange gode år foran deg. Du er IKKE ødelagt og det fins alltid håp uansett hvor tungt alt virker. I forhold seksualitet så er det ikke unormalt å ikke å ha vært i forhold. Det har ikke jeg heller og jeg er 25 år. Ellers er seksualitet veldig individuelt og personlig, det kan være fint å ta opp et slikt tema med en psykolog eller hvis du begynner i en støttegruppe på et støttesenter. Det er forum på nett for incestutsatte som heter <a href="http://www.vvidere.com" rel="nofollow">http://www.vvidere.com</a>. Ellers har FMSO et eget forum som jeg har hørt er ganske bra, og det er også PointsWithPurpose. Det fins også en hjelpetelefon for incestutsatte som er døgnåpen. Du finner linkene til alle disse sidene hvis du søker dem opp på nett. Lykke til! Hei 2 http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-2-3#post-3776 Mon, 13 Feb 2012 09:29:54 +0000 Rvenn 3776@http://www.faenheller.no/forum/ Hei, ser at det er veldig lite aktivitet her. Er det noen andre forum/chate-sider som tar opp temaet. Er det noen andre som føler at de stenges av når de kommer i kontakt med andre mennesker. At de ikke er seg selv på en måte enn når de er alene på sitt soverom, hybel o.l. Feks når man ikke takler å få brutt tillitten flere ganger. Jeg bor alene, og er ikke i jobb (fordi jeg ikke takler det ennå), jeg er 30 år (jeg har hatt flere midlertidige jobber), og livet og drømmene mine ble ødelagt i tidlig barndom. Det startet i barnehagen av en mann som jobbet der. Også var det en kvinne som jobbet der som så og/eller visste at han mannen drev med noe, jeg var ikke den eneste gutten. minnene er som fragmenter og jeg husker ikke hva som skjedde. Jeg har aldri klart å gå inn i forhold med noen. Jeg føler at seksual-livet mitt er ødelagt fordi jeg ikke vet hva som er lov og ikke lov til å gjøre. Er det normalt å studere en mann og en kvinne ha det på nettet når man har opplevd å bli seksuelt trakasert og sånne ting? Tannlege http://www.faenheller.no/forum/topic/tannlege#post-3775 Mon, 13 Feb 2012 09:08:09 +0000 Rvenn 3775@http://www.faenheller.no/forum/ elise25: Jeg var det i barndommen. På en måte har jeg vel klart å takle det med tiden. Men jeg har ikke vært hos tannlege på lenge føler jeg. Så nei, jeg er vel egentlig ikke redd for å gå dit, men tror det er noen følelser inni meg som bare har blitt slått av når jeg var hos tannlegen. Jeg opplevde et sterkt lys husker jeg en gang jeg var hos tannlegen og en berusende følelse. Har ikke peiling på hva det var, om det var lyset i fra den greia som lyser mot munnen. Føltes som en drøm her jeg sitter og tenker på det. Tannlege http://www.faenheller.no/forum/topic/tannlege#post-3774 Sun, 22 Jan 2012 14:45:41 +0000 elise25 3774@http://www.faenheller.no/forum/ Hei alle sammen Er det andre der ute som er redd for å gå til tannlegen ? Redd for å miste kontrollen ved å sitte i tannlegestolen? Redd for den utsatte posisjonen en da befinner seg i? Selv opplever jeg en ubeskrivelig frykt for å gå til tannlegen - noe som har resultert i at jeg ikke har vært der på mange år.. Men nå må jeg og kan ikke sluntre unna .. Jeg klarer ikke engang å ta opp tlf for å ringe .. Hva skal jeg gjøre ?? en 'god' nummer to. http://www.faenheller.no/forum/topic/en-god-nummer-to#post-3773 Tue, 20 Dec 2011 21:42:31 +0000 mennesketshemmeligheter 3773@http://www.faenheller.no/forum/ jeg er så sliten av å være skaperen, og bli rensket ut av etterkommere. jeg kan egentlig ikke fordra livet mitt, men jeg har tre gode ting i livet mitt. den ene tingen har jeg holdt for meg selv lenge, og jeg er så stolt over å ha det i livet mitt. plutselig kommer en venn av meg og begynner å like det samme. straks blir vennen min like 'erfaren' i dette som meg, og nå sitter jeg her, og øsnker så høyt å få dette for meg selv igjen. dette er mitt, og jeg vil ha det alene. den andre tingen har jeg ikke hatt for meg selv så lenge, men alikvell har den samme personen begynt å like det, og jeg har ikke det heller for meg selv. den didte tingen jeg er stolt av i livet mitt er et nettsted hvor jeg virkelig føler meg 'hjemme'. nå har nok en gang den sammie personen komt inn på dette nettstedet, og får større 'suksess' en det jeg har. jeg starter som en super nummer en, og ender alltid som den <strike>gode</strike> nummer to. jeg føler meg som den stygge personen som bærer noe frem til herskeren, og taper det, og alt annet.[s] Når overgriperen.. http://www.faenheller.no/forum/topic/nar-overgriperen#post-3772 Fri, 09 Dec 2011 19:11:59 +0000 Raven 3772@http://www.faenheller.no/forum/ ..får barn selv... Kjenner jeg blir helt kvalm. Jeg anmeldte aldri det som skjedde fra jeg var 14 til jeg var 18 fordi mamma mente det var min feil. Men nå fant jeg igjen overgriperen min på facebook. Og han hadde fått to barn, ei jente og en gutt. Enn om han gjør det mot de!? Og enn hvis han forgriper seg på sine barn... og jeg som aldri meldte ifra... Jeg har skikkelig skikkelig vondt inne i meg <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_sad.gif" title=":(" class="bb_smilies" /> Aner ikke hva jeg skal gjøre.. Amandas hemmelighet http://www.faenheller.no/forum/topic/amandas-hemmelighet-1#post-3771 Wed, 07 Sep 2011 15:10:48 +0000 anatoly9 3771@http://www.faenheller.no/forum/ Amandas hemmelighet Jeg har også en historie å fortelle. En smertefull historie, som desverre ikke er enestående. Jeg har fortalt den før, så det er i og for seg ingen hemmelighet. Men jeg har sjeldent fortalt den på en seriøs måte. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Det er så mye. Og så lite. Føler vel også at historien ikke er alvorlig nok til å skrives ned her. At den ikke er verdt å dvele for mye ved. Det er så mange andre som har opplevd langt værre ting enn jeg. Likevel føler jeg et sterkt behov for å få historien ut. Få den ned på papir. Likevel gjør det vondt i kroppen. Jeg svetter og hjertet mitt dunker hardt. Kvalmen sitter i halsen. Jeg kjenner en sterk motvilje i meg. Kvier meg for å skrive dette. Det gjør så vondt. Så fryktelig vondt! Av og til er ikke følelsene til å holde ut. Jeg må i perioder tvinge meg selv til å ikke tenke på det. Jeg er ofte nødt til å gi meg selv skylda for det -hvis ikke greier jeg ikke holde ut. Av og til vil jeg bare dø. Slippe unna. Hva skal jeg skrive? Hva er det å si som ikke er blitt sagt? Hvordan skal jeg gjøre en lang historie kort? Hvordan presse 10 år inn på en side eller to? Vel, jeg får prøve... Voldtekt... Jeg tenkte aldri at det var voldtekt jeg hadde vært utsatt for. Først for et år siden fikk jeg hjelp til å forstå og innrømme at det var, ja nettopp voldtatt jeg hadde blitt. Jeg har alltid syntes veldig synd på voldtektsofre. Men jeg... Jeg har da aldri vært no offer for noe som helst! Alt jeg har opplevd i mitt liv, har vært min egen feil! Fordi jeg er ond, løssuppen, villig og "fri"...Fri ja...Det er vel det siste jeg er! Voldtektene, eller overgrepene skjedde for ti år siden. Da jeg var tretten. Jeg var en liten og redd trettenåring, med et stort behov for å bli sett. Jeg husker ikke så mye av overgrepene. Bare enkelte episoder. Og en setning: "Vi er brødre og vi deler på alt". Det inkluderte meg. Kroppen min. Kjønnet mitt. Livet mitt. Friheten min. Det var to Etiopiske brødre og kompisen deres. De var rundt ti år eldre enn meg. Første gangen ville jeg ikke. Så nei og prøvde å stoppe han flere ganger, men han bare fortsatte. Jeg husker jeg hadde på meg en beige sommerkjole med trykknapper nedover hele fronten. Han rev opp knappene. Jeg hadde mensen, så jeg vet ikke om jeg blødde... Jeg husker ellers ingenting av denne først gangen. Min debut. Etter dette skjedde det flere ganger. Jeg møtte dem frivillig, derfor ble det hele min skyld i ti år etterpå. En venninne av meg hjalp meg litt med tidsperspektivet. Det foregikk i en periode på rundt om tre måneder. Jeg traff dem jevnlig. Jeg gikk visst på rundgang. Først han ene, så han andre, så han tredje. Og ihvertfall en gang med de to brødrene samtidig. Da husker jeg at jeg blødde. Men ikke fra kjønnet... Det må ha gjort vondt. Både fysisk og psykisk. Husker ikke hva jeg tenkte eller følte. Jeg var redd og forvirra. Skjønte ikke hva som skjedde. Bare at det var noe galt med det. Men jeg skjønte heller ikke nok til å prøve å løpe. Stikke av. Eller slutte å treffe dem. Det har jeg alltid klandret meg selv for. Hvorfor gjorde jeg ikke mer motstand? Gikk det så fort å ødelegge meg? Dette har preget så mye av livet mitt. Forandra meg. Gjort meg anderledes. Gjort meg "løssluppen" og "villig". Uten at jeg egentlig visste at det var dette som var grunnen, før ti år senere. For at jeg skulle overleve, MÅTTE dette være min feil. Jeg tok på meg skylda. Og slikt straffer seg. Det ble en hard straff å sone for andres synder! Det var derfor jeg kunne fortelle om det. Fordi jeg "tok ansvaret for hva jeg hadde vært med på" som jeg ofte sa. Men jeg snakket alltid om det som at det var min skyld. Ville ikke snakke inngående om det. Tilla det lite betydnig for mine problemer og min livsførsel, som blandt anna innebar veldig mye tilfeldig sex og selvdestruktiv adferd. Jeg var inn og ut av psykiatriske avdelinger i flere år. Begynte først hos psykolog da jeg var femten. Gikk på forskjellige slags anti-depressiva. Ingenting hjalp noe videre. Enda jeg prøvde å fortelle historien min, tok ingen av psykologene eller legene det alvorlig. De tok aldri tak i det. De bare godtok at jeg ikke ville snakke om det. At det var min feil. Jeg begynte å skade meg selv som attenåring. Kuttet meg selv på armene med barberblad. I løpet av 2-3 år ble det større og større kutt. Dypere og dypere. Jeg visst ærlig talt ikke hvorfor jeg gjorde det eller hva godt de gjorde. Må ha vært virkelig desperate rop om hjelp. Noen måtte da skjønne hva som feilet meg? Det var fortvilet! Ingenting hjalp. Ikke terapi, ikke medisinene, ikke innleggelsene, ikke det et og et halve året jeg bodde på et flott botreningssenter fullt av fagfolk. Og heller ikke selvskadingen førte meg noe sted. Jeg opplevde mye tøft de gangene jeg var på sykehus. Beltelegging (hvordan drepe et menneske med angst og fysisk uro...), skjerming, overvåking... Siste gangen jeg var innlagt sluttet jeg å spise i flere måneder. Jeg nektet også behandling og tilslutt skrev jeg meg ut - mot alles anbefalinger. Jeg bestemte meg for at jeg fikk klare meg selv og "fikse" livet mitt på egenhånd, uten hjelp fra andre. Da fikk jeg heller dø hvis jeg ikke klarte det! Etter et år med mye fyll og fest, sex og dop ble jeg kjent med en jente som overtalte meg til å prøve terapeuten hun gikk til, for hun skulle være helt genial. Jeg for min del tvilte sterkt på dette. Motvillig avtalte jeg en time hos henne. Heldigvis! Denne terapeuten var faktisk fantastisk. Ikke som de tidligere jeg hadde sett. Hun skjønte med en gang hva jeg hadde opplevd og at det var alvorlig, fordi hun var åpen om at hun også hadde vært utsatt for overgrep. Endelig har jeg fått fatt i årsaken til mange av mine lidelser og smerter. Årsaken til hvorfor mine tidligere forhold ikke fungerte. Hvorfor jeg hadde sex med nesten hvem som helst, når som helst. Jeg fikk svar på hva jeg rømte ifra. Det gjør fortsatt sinnsykt vondt og jeg føler meg fortsatt ofte anderledes enn andre. Men det hjelper litt å vite årsaken. Jeg har innsett at dette nok vil prege meg resten av livet. Prege mitt syn på menn, på meg selv, på sex. Fortsette å gjøre det vanskelig for meg selv å sette grenser iforhold til andre mennesker. Men jeg håper å finne en måte å takle det vonde på. Takle angsten. Angsten er det verste av alt. Nei forresten, det værste av alt er selvforakten. Og hvordan dette hindrer meg i å stole på de jeg er gla i og elsker. Hindrer meg i å stole på meg selv. Og hvordan det gjør god og vakker sex, skummelt, skittent og vondt! Det verste er å fortsette å hate seg selv, tvile og skamme seg, enda man vet med fornuften at en ikke behøver det. Kroppen og følelsene sier noe annet! Amanda Perspektiver på overgrep http://www.faenheller.no/forum/topic/perspektiver-pa-overgrep-1#post-3770 Wed, 07 Sep 2011 15:10:10 +0000 anatoly9 3770@http://www.faenheller.no/forum/ Når mektige nettverk beskytter pedofile overgripere, har vi en ytterst farlig situasjon. I Belgia spør mange seg om Marc Dutroux var en del av et større nettverk som omfattet folk i viktige maktposisjoner. Om det er riktig, kan jeg ikke si noe om, men det stiller noen viktige spørsmål. I Norge er det ubestridelig at vi har en maktelite som på tvers av områder som media, politikk, rettsvesen og psykiatri og barnevern utøver makt på en måte som er i strid med demokratiske og rettsstatlige prinsipper. En virkeighet media fortier (<a href="http://home.no.net/fampo/artikkel.pdf" rel="nofollow">http://home.no.net/fampo/artikkel.pdf</a>) er en artikkel som gir en innføring i nettopp disse forholdene. Når man kan tvangsinnlegge opposisjonelle som f.eks. Juklerød, drive økonomisk kriminalitet i milliardklassen og fengsle uskyldige på de mest bisarre grunnlag, er det da usannsynlig at vi i Norge har nettverk hvor maktpersoner deltar i pedofile overgrep? Som man kan lese i En virkelighet media fortier, er barnevernet en institusjon som utmerker seg med ikke-rettsstatlige arrangementer. Disse arrangementene er i seg selv overgrep mot barna, men med feil personer på de rette stedene, vil faren for seksuelle overgrep i tillegg være der. Man kan konkludere med at det er all grunn til å jobbe mot de forholdene Fampo skriver om i artikkelen, og spre denne videre til andre. Usikker http://www.faenheller.no/forum/topic/usikker#post-3769 Thu, 18 Aug 2011 02:26:50 +0000 Mayalille 3769@http://www.faenheller.no/forum/ Hei <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Det er desverre veldig lite aktivitet her inne på forumet.. Jeg er innom innimellom og sjekker, men det er få som skriver her inne for tiden. Jeg skjønner at dette gjør deg usikker og jeg kan jo ikke fortelle deg noe mer, men det jeg kan si er at jeg kjenner utrolig godt igjen i ordene dine. Jeg vet, nå idag, at jeg ble utsatt for overgrep da jeg var liten, men hele historien min var fortrengt, inntil for ca 5 år siden, da alt bare kom tilbake med et pang. Inntil det punktet hadde jeg slitt med nesten alt av det du skrev over. Seksuell utagering, selvskading, problemer med mat (det utviklet seg egentlig aldri til en direkte spiseforstyrrelse) masse depresjoner, mye angst osv... I tillegg til at jeg hadde følelsen av at det var noe galt, at det var noe som kanskje hadde skjedd, men som jeg ikke fikk noe grep om. Jeg tror det er viktig at du lytter til de følelsene du sitter inne med, at du følger "magefølelsen" på dette. Og så tror jeg det er viktig at du får noen å snakke med om disse tankene, for det er vonde tanker å gå med helt alene. Jeg anbefaler deg virkelig å ta kontakt med et senter mot incest/og seksuelle overgrep. Nå aner jeg ikke hvor i landet du bor, men jeg har selv brukt SMI- Oslo <a href="http://www.sentermotincest.no/" rel="nofollow">http://www.sentermotincest.no/</a> De er veldig dyktig og man kan både ringe, skrive mail eller ta turen innom. Jeg skrev mail til dem første gang, og så noe om de tankene jeg hadde (som minnet veldig om de du skriver over her) og jeg fortsatte å skrive med en utrolig flink dame som gjorde at jeg klarte å åpne opp for minnene, litt etter litt. Jeg fant veien (begynnelsen av veien altså) sammen med henne. Og jeg fikk bruke så lang tid jeg trengte. Vi skrev mail et helt år før jeg tok turen innom dem. Det var så lang tide jeg trengte på å finne ut av det og klare å åpne opp for hva fortiden hadde stengt av. Om du vil snakke i et forum som har litt mer aktivitet enn her, kan du bli medlem i det forumet jeg har, det finner du i bloggen min, om du bare klikker på navnet mitt. Der er det andre som har denne bakgrunnen her, men du må ikke vite noe 100% sikkert for å bli medlem der. Om du vil ha et trygt sted å prate, for å komme til bunns i det, da er det også helt ok <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Håper dette var litt til hjelp. Gode tanker fra meg <3 Usikker http://www.faenheller.no/forum/topic/usikker#post-3768 Sat, 13 Aug 2011 04:51:16 +0000 Thessy 3768@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg vet dette temate er tatt opp et par ganger, men prøver nå og ta det opp igjen. Jeg sliter med at jeg har en følelse av det har hendt meg noe som liten, men kan ikke huske noe konkret. Bare føler det er noe. Første gang jeg begynnte å fatte mistanke om at kansje min første stedfar hadde gjort noe med meg når jeg var 4, var den dagen da han som min mor var støttekontakt for begynnte å ta på meg. Jeg fikk et så stort ubehag og sa jeg var trett og ville gå i seng. Når jeg kom inn på rommet mitt hadde jeg virkelig vanskelig med å puste og fikk et lite angstannfall. Forstod ikke hvorfor jeg overreagerte sånn og ristet vekk følelsene jeg hadde for så å gå ut på toalettet for å børste tennene. Når jeg åpnet døren var denne mannen på vei inn til mitt værelse. Heldigvis kom min stedfar (ikke ham jeg tror misbrukte meg) og fikk det stoppet med hans nærvær. Det at denne mannen var på vei inn til mitt rom ga meg så kvalme og jeg maktet ikke lenge å være i samme hus som ham.. Så gikk hjem til min venninne for å sove hos henne. Da jeg kom hjem til henne brøt jeg sammen og klarte ikke å stoppe med å gråte. Jeg kunne ikke helt forstå den ekstreme reaksjon jeg hadde spesiellt når det ikke helt hadde sammenheng med de føleser jeg hadde for den situasjon jeg hadde opplevd. Jeg var vel sånn ca 14 når det hendte og etter den tid hadde jeg en del marreritt der jeg våknet og var helt sikker på at det stod noen i enden av sengen min. Det var som om den situasjonen med ham her fyren åpnet opp noen dører for noe jeg hadde glemt. Jeg er nå 25 år og sitter enda med følelsen av min første stedfar gjorde noe med meg som liten, men klarer ikke å gå inn i meg selv for å finne ut av hva det er. Det er som en liten del av meg sier det hendte noe mens en stor del av meg sier det er fantasien min som løper løbsk. Ting som kan tyde på at jeg har opplevd noe er; spiseforstyrrelse som startet for fuldt som ca 8 åring, selvskadin som 13 åring, selvmordstanker som 10 åring, sexuell interesse som 5 åring (eks lytte til min mor ha sex og bli tent af det), ubehag av nærhet av det motsatte kjønn (mest med eldre menn), selvskadende sexuell lyst (sex med gud og hver mann uten følelser), vanskelig med kontakt med fyrer uten sexuell tilnærming osv osv... Men jeg hadde en vanskelig oppvekst og den hendelsen med han fyren som min mor var støttekontakt for kan ha gjort sånn at jeg fått vrangforestilling om andre ting. Jeg vet bare ikke helt hva jeg skal tenke og om jeg kan tenke i den retning at det er noen som har sexuellt utnyttet meg som 4 åring.. Dette ble ikke så veldig oversiktig og håper det er noen som forstår det jeg har skrive:) Godt å få det ut uansett og på forhånd takk for svar. I did it! http://www.faenheller.no/forum/topic/i-did-it#post-3767 Thu, 16 Jun 2011 11:20:17 +0000 Mayalille 3767@http://www.faenheller.no/forum/ Skjønner følelsen din og synes det er utrolig bra at du våget! For det er sååå viktig at de som gjør slikt faktisk blir fulgt med, så det kanskje ikke kan skje igjen. Ufattelig tøft av deg å stå i det, våge å vise seg så sårbar, ikke bare for sin egen del, men for å beskytte andre også. Og du har virkelig lov å ta igjen også!! Det er lite aktivitet her inne ja, og flere som jeg og andre skrev med som vi nå har mistet kontakten med, husk bare Amy, at du kan bli medlem i det forumet jeg har skrevet om i andre innlegg, der er det mer aktivitet og der vil du kjenne igjen flere som brukte dette forumet før. Tenker på deg! God klem <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> I did it! http://www.faenheller.no/forum/topic/i-did-it#post-3766 Wed, 15 Jun 2011 18:43:11 +0000 amy 3766@http://www.faenheller.no/forum/ Takk!:) Underlig følelse å endelig bli ferdig med ting! Men godt! Fikk informert rett folk så de kan passe på ting ikke gjentar seg med en annen, som var hovedpoenget (selv om det var godt å endelig ta litt igjen). Er så glad når det endelig kommer svar, så takk for svar! <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Klem! Lite aktivitet http://www.faenheller.no/forum/topic/lite-aktivitet#post-3765 Wed, 15 Jun 2011 02:59:50 +0000 Mayalille 3765@http://www.faenheller.no/forum/ Rvenn, veldig glad du vil lagre siden, du er veldig velkommen! Men ta det i ditt tempo, det er utrolig viktig. Husk bare at du ikke er alene om dette og sammen er vi mye sterkere. <3 Merete, ja, det skjønner jeg og det blir spennende å se hva som skjer med siden her, den er utrolig viktig iallefall. Masse lykke til! Klemmer til begge. Lite aktivitet http://www.faenheller.no/forum/topic/lite-aktivitet#post-3764 Tue, 14 Jun 2011 20:55:50 +0000 Merete 3764@http://www.faenheller.no/forum/ Hei Mayalille!:) Vi er helt i ekstase for lyset i tunnellen selv om man ikke er helt i mål enda. Tenker at det er viktig både med åpne og lukkede forum, for å ha et tilbud til alle. Tusen takk for tipset har våre ideer og ønsker om hvordan vi vil at sida skal være så blir spennede framover hva vi får til <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Klem Merete Hei Rvenn!:) Et skritt om gangen er nok for meg er den jeg overlevde på da jeg bearbeidet min historie. Klem Merete Lite aktivitet http://www.faenheller.no/forum/topic/lite-aktivitet#post-3763 Tue, 14 Jun 2011 14:31:22 +0000 Rvenn 3763@http://www.faenheller.no/forum/ Mayalille: Tar og bookmarker den siden der, så tar jeg en titt etterhvert når jeg er klar for å lese og kanskje skrive. I did it! http://www.faenheller.no/forum/topic/i-did-it#post-3762 Tue, 14 Jun 2011 06:10:48 +0000 Mayalille 3762@http://www.faenheller.no/forum/ Utrolig bra Amy! Har lest dette et par ganger og må smile hver gang. Utrolig tøft gjort å stå opp for seg selv på den måten. Stolt av deg! Klemmer Lite aktivitet http://www.faenheller.no/forum/topic/lite-aktivitet#post-3761 Tue, 14 Jun 2011 06:08:12 +0000 Mayalille 3761@http://www.faenheller.no/forum/ Høres veldig bra ut at det er lys i tunnellen, vet at faenheller er til hjelp for mange. Dumt at det er lite aktivitet, men det tar seg vel opp etterhvert. Vet jeg selv hadde veldig nytte av dette forumet i starten av min bearbeidelse, desverre ble det for åpent for mange av oss, selv om åpenheten også er godt, særlig for de som ikke våger å melde seg inn, men bare leser. Vet at muligheten til å sende private meldinger også var et stort savn, bare et lite tips <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Klemmer tilbake! Lite aktivitet http://www.faenheller.no/forum/topic/lite-aktivitet#post-3760 Mon, 13 Jun 2011 19:58:41 +0000 Merete 3760@http://www.faenheller.no/forum/ Kjære Mayamille Vi jobber helt klart mot samme mål og selvfølgelig har vi ikke noe imot at du skriver om forumet ditt her. Vi er sterkere sammen <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Vi er innom forumet daglig og nå ser det ut som om at det er lys i tunnellen og at vi kan ta å fokusere på Faen Heller igjen og det gleder vi oss veldig til!:) Klem Merete Lite aktivitet http://www.faenheller.no/forum/topic/lite-aktivitet#post-3759 Mon, 13 Jun 2011 02:02:58 +0000 Mayalille 3759@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg ser det er veldig lite aktivitet her inne for tiden. Og det kommer nok av at dere som skal drive det ikke har mulighet akkurat for øyeblikket. Jeg vet ikke om der er noen innom for å lese her, men om det er det og noen som kanskje trenger andre å skrive med. Dersom dere selv ønsker det så er det mulighet for å bruke forumet Veien Videre som jeg har opprettet. Flere av faenheller sine medlemmer har brukt dette forumet i lang tid og særlig siden faenheller lenge har vært stille.. Ønsker alle som kunne tenke seg en nærmere titt hjertlig velkommen. <a href="http://veienvidere.diskusjoner.com/" rel="nofollow">http://veienvidere.diskusjoner.com/</a> Håper det er ok for dere som etterhvert skal overta at jeg skriver dette. Vi har jo samme mål, å ha et sted hvor man kan skrive om dette, åpenhet og finne støtte i hverandre.. Hei http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-4#post-3758 Tue, 31 May 2011 20:17:35 +0000 TonjeElisabeth 3758@http://www.faenheller.no/forum/ Takk! <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":-)" class="bb_smilies" /> Hei http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-4#post-3757 Tue, 31 May 2011 20:07:06 +0000 Rvenn 3757@http://www.faenheller.no/forum/ TonjeElisabeth: ja, det er veldig godt og vite. håper det går bedre med familien. Hei http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-4#post-3756 Tue, 31 May 2011 19:57:42 +0000 TonjeElisabeth 3756@http://www.faenheller.no/forum/ Hei! Nei, forumet er ikke avsluttet. Faen Heller blir ikke lagt ned, men det har kommet nye personer inn. Merete og jeg har tatt over organisasjonen. Det har desverre ikke skjedd stort siden vi tok over, pga sykdom i familien, men vi kommer sterkere tilbake. Forumet skal få leve videre, og vi håper at aktiviteten her inne tar seg opp igjen etterhvert når det begynner å skje ting i regi av Faen Heller igjen. Selv om du har vært gjennom mye vondt gjør det godt å lese innlegget ditt. Det er godt å høre om dem som jobber seg gjennom ting og kommer seg videre. Jeg har selv erfart at det hjelper å snakke om ting. Det er godt å høre at det nytter for andre også. Jeg håper det går bra med deg framover, og at du klarer å manøvrere deg helskinnet gjenom NAV systemet. De fleste av oss opplever både oppturer og nedturer. Faen Heller skal ikke legges ned. Faen Heller er her uansett. Jeg håper det også er litt godt å vite? Hei http://www.faenheller.no/forum/topic/hei-4#post-3755 Tue, 31 May 2011 01:46:32 +0000 Rvenn 3755@http://www.faenheller.no/forum/ Jeg har ikke skrevet noe her på lenge. Jeg trodde kanskje forumet var avsluttet, men det virker jo ikke så. Hvis det er oppe igjen så er jo det kjempebra! Bildene jeg har hatt i hodet mitt har blitt litt klarere nå etter 1-2 års samtale med noen kjempeflinke mennesker. Og spesielt en person jeg ikke vet hvordan jeg skal takke som har hjulpet meg så mye. Å prate hjelper!!! Og når noen lytter så hjelper det også!! det er noe som skjer ved deg når du får vite at det er normalt å reagere som man gjør etter alt som har hendt. at man er ikke alene om det. for meg (og sikkert for mange andre) er det som et stort pusslespill hvor noen brikker er kommet på plass og noen mangler, men de er ikke så kaotiske som de var for 2 år siden. Jeg vet jo nå årsaken til at hvorfor jeg var den stille personen blandt vennene mine. Det er jo selvfølgelig fordi jeg ikke har fått pratet med noen om det som skjedde med meg i barndommen, jeg har aldri kommet over det, jeg har jo aldri fått snakket med noen om det. Jeg er fortsatt stille, men jeg er mere klar over ting, selv om det enkelte dager kan være litt rotette fortsatt. Her er en kort liste over de traumatiske tingene som hendte med meg: som jeg vet gjorde livet mitt til et helvete.. 1. jeg var 3-4 år og husker ei dagmamma som forlot meg alene i huset hennes. jeg var redd. følelesen av å være lukket inne i et mørkt rom. døra var låst. mareritt osv.. 2. da jeg startet i barnehagen der var det en pedofil mann som jobbet. nok om den saken. i dag vet jeg at han lever et jævlig liv. og jeg vet at han har vært dømt hos politiet i andre saker. det har jeg blitt fortalt av en klarsynt (om noen tror på sånt, det gjør ihvertfall jeg nå). når du virkelig får en følelse av at noe er riktig, da er det riktig etter min mening. 3. stefaren min slo meg, og mamma trodde ikke på det når jeg fortalte det til ho. mamma flytta bort fra hjembyen min. jeg ble helt knust. 4. jeg ble mobbet på skolen, ca samtidig som mamma forlot pappa. Dette er 4 traumatiske ting jeg fortsatt jobber med, under vanskeligheter med NAV, og systemet som jeg har slitt med i mange år, så er jeg kanskje bedre ruttet til å møte systemet nå enn for 2 år siden. Når jeg vet og husker litt bedre om hvem jeg er og hvorfor jeg er som jeg er. Jeg er faktisk et menneske også. om ingen mennesker i systemet vil høre på meg, så driter jeg i det. jeg er meg selv 110% og jeg lar ingen bryte meg ned mer. I did it! http://www.faenheller.no/forum/topic/i-did-it#post-3754 Mon, 30 May 2011 22:41:12 +0000 Merete 3754@http://www.faenheller.no/forum/ Kjære amy!:) Klart du er fornøyd, du har gjort en kjempejobb og du har all grunn til å være stolt over deg selv! Nyt hva du klarte, at han benektet det var vel ikke akkurat ei bombe desverre. Men du sa i fra, du gjorde det <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Fantastisk!:) På grunn av sykdom i familien så har ikke overtaklesen av Faen Heller blitt helt som planlagt, men vi kommer sterkt tilbake igjen så snart vi ser lyset i tunnellen. Ha ei fantastisk uke!:) Klem Merete I did it! http://www.faenheller.no/forum/topic/i-did-it#post-3753 Mon, 30 May 2011 14:06:33 +0000 amy 3753@http://www.faenheller.no/forum/ Ser det er litt lite aktivitet her for tiden, som er litt syn. Men i dag gjorde jeg det! Jeg konfronterte han! Jeg gjorde det! Foran folk også! Han benektet så klart, men forventet ikke noe annet! Jeg er fornøyd! Vet ikke helt hva som skjer nå. Men ingen går over min strek! Ha en strålende uke dere! Trist nyhet på e-post :-( http://www.faenheller.no/forum/topic/trist-nyhet-pa-e-post-#post-3752 Fri, 13 May 2011 13:16:09 +0000 Merete 3752@http://www.faenheller.no/forum/ Kjære Mayalille <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Forumet vil leve videre. Tonje og jeg har tatt over Faen Heller og vi gleder oss til å ta fatt på arbeidet men pga personlige årsaker (sykdom i familien) har ting blitt satt litt på hold, men vi håper på at snart er vi i gang for fullt <img src="http://www.faenheller.no/forum/bb-plugins/bb-smilies/default/icon_smile.gif" title=":)" class="bb_smilies" /> Berøring http://www.faenheller.no/forum/topic/ber%c3%b8ring#post-3751 Thu, 12 May 2011 13:45:54 +0000 Mayalille 3751@http://www.faenheller.no/forum/ Ser det er lenge siden du skrev dette, kjmaelan, så vet ikke om det er så mye nytte i å svare, men jeeg velger å gjøre det allikevel, kanskje du kommer over det, leser og får nytte av det, kanskje noen andre kan få nytte av det. I et forhold blir der mye fokus på kropp og følelser, og alt dette trigger historien til de som har bakgrunn med overgrep. Gode følelser kan være like ille som vonde følelser, berøringer kan føles truende og innvaderende selv om man vet med den voksne og rasjonelle delen at det slett ikke er sånn. Det som er uendelig viktig i et forhold er å bygge trygghet. Hun må kunne stole på at du kun skal gjøre de tingene hun selv ønsker, at du kun skal berøre henne når hun klarer det og tørre å tro på at du er glad i henne selv om dere ikke har et intimt forhold. Hvis man virkelig elsker noen da elsker man ikke den personen pga det intime, men for personen selv. Den intime delen er et pluss. Klarer du å si det til henne? Få henne til å tro på det? Klarer du å være såpass avholdende at du lar henne få bruke den tiden hun selv trenger på å bygge egne grenser, slik at hun tørr å si nei, og dermed også si ja, når hun faktisk ønsker? Dersom dere klarer å bygge en slik tillitt og en slik trygghet dere imellom, da vil dere vinne mye. Da vil hun klare å la deg være hos henne og orke din berøring også når ting er vanskelig, fordi hun vet at alt ikke handler om noe seksuelt. Det å bli trygg på vanlige berøringer, som en klem, bli holdt rundt, stryking på ryggen eller magen, kan bli trygt og godt, fordi hun ser at det ikke MÅ føre til noe mer, men at berøringen stopper der, at hun har lov å si nei. Dette handler ikke om avvisning fra hennes side nei, det handler ikke om at hun ikke er glad i deg, det handler om at alt som har med berøring å gjøre er så dobbelt pga hennes fortid. Alle berøringer er som regel farlig, fordi ALLE berøringer handler om noe seksuelt og ALT leder til noe mer. Klarer man å komme over den, bli trygg på at partneren kan berøre en uten at det er noe seksuelt over det, klarer man å bli trygg på at det er lov å si nei, da kan man også kjenne på at berøringen kan være god, at det er godt å bli tatt på. Og etterhvert vil det også bli trygt å ha et såpass intimt forhold som du og nok hun også, ønsker seg. Dette med dissosiasjon er vanskelig når man lever i et parforhol. Der er det viktig at du tar alle signaler hun sender ut på alvor. At du sier til henne, enten som voksen eller når hun dissosierer og er liten, hvem du er, at d\hun er trygg, at du ikke skal gjøre henne noe, at der ikke er noen farlige der og at du kan passe på henne. Spesielt er det viktig å understreke dette med berøring når hun dissosierer, gjør aldri noe seksuelt med en som dissosierer, da kan der oppstå nye traumer. Det er viktig å påpeke at det er noe hun aldri MÅ gjøre, at det er kun noe hun skal gjøre dersom hun ønsker det,og kun når hun er voksen og helt og holdent seg selv, ikke dissosiert. Det høres virkelig ut som om du bryr deg om henne og at det er vondt for deg å se henne i denne situasjonen. Husk bare å ta vare på deg selv også oppi dette. Det er krevende og vondt å være nær pårørende til en utsatt.. Håper du leser dette. Om du gjør det og du trenger å snakke mer om det, så gå mer enn gjerne inn på bloggen min, skriv en mail eller meld deg inn i forumet jeg har opprettet. Klemmer og lykke til. Trist nyhet på e-post :-( http://www.faenheller.no/forum/topic/trist-nyhet-pa-e-post-#post-3750 Thu, 12 May 2011 13:19:51 +0000 Mayalille 3750@http://www.faenheller.no/forum/ har ikke vært her inne på lenge, siden jeg fikk e-posten om at faenheller skulle leggees ned, trodde forumet også var nede, men ser at det er her enda. Håper virkelig det fortsetter, for det er sårt tiltrengt av mange, MEN alle dere, dere har muligheten til å melde dere inn i det forumet jeg opprettet som mange av medlemmer herfra også bruker. Det forumet er delvis lukket, men der finnes sider man kan skrive som anonym, det har bare ikke blitt benyttet. Jeg ønsker dere alle hjertelig velkommen inn til oss, dersom noen ønsker det, for dere er veldig velkommen! For å komme dit, klikk dere enten inn på bloggen min (bare trykk på navnet mitt på siden her) eller gå direkte til siden her: <a href="http://veienvidere.diskusjoner.com/" rel="nofollow">http://veienvidere.diskusjoner.com/</a>