Det startet da jeg var seks år, og jeg husker ennå første gangen. Vi hadde besøk av bestefar og kompisen hans som bodde i samme gate. Kompisen var pedofil.
Det var litt etter jul, jeg hadde fått en fin liten, rød trekomfyr. Mamma og pappa sier at jeg må vise fram den fine komfyren jeg var så stolt av, og han ble med meg opp på soverommet mitt. Det var ikke ovnen han ville se. Han stakk hånda ned i buksa mi i stedet. Jeg tror ikke jeg var gammel nok til å skjønne helt hva som skjedde, jeg hadde jo lekt doktor og mor/far/barn med guttungene i gata, men jeg visste at det ikke var sånn det skulle være, og han var ingen guttunge.
Etterpå gikk han ned til foreldrene mine, og jeg husker ikke resten av den dagen.
Jeg vet ikke hvor mange ganger det har skjedd, men foreldrene mine var hos bestefar hver søndag for å vaske huset, og da var jeg med. Kompisen til bestefar var alkoholiker også, så når han var full sendte foreldra mine meg over til han mens de vaska, fordi han delte ut masse penger når han var full. Han var full og ekkel, det stinka røyk og øl av han hele tida. Stemmen var skarrete og han hadde en merkelig gange. Han døde for mange år sida nå, men jeg ser han fortsatt helt klart, hører den ekle stemmen som sier ting som jeg da var alt for ung til å skjønne betydningen av.
Faen, jeg er så skamfull. Som regel gikk jeg dit helt frivillig, jeg ville ha "hore-penga" han ga, og av og til ville jeg at han skulle ta på meg... Noen ganger var det godt å sitte på fanget hans, uansett hvor mye han
stinka og uansett hvor full han var, å kjenne at han sneik hånda ned. Det skulle ikke være sånn. Man skal ikke like det, og man skal ikke være med på sånt frivillig... Noen ganger gjorde det vondt når han stakk fingre inn i meg, jeg var jo bare ei lita jente...
Vi flytta vekk når jeg var 10, men vi dro på ferie dit når jeg var 12. Da mente han at jeg hadde vært jomfru for lenge. Han kledde av meg, og la seg opppå meg. Jeg vet ikke hvor lenge jeg dusja etterpå, men jeg dusja, skrubba, dusja, skrubba, varmere og varmere vann....
Det endte med at jeg skrev et brev til mamma. Jeg skrev hvordan han hadde holdt på, hva han hadde gjort, og hvor mange år det hadde skjedd. Jeg måtte i dommeravhør på politihuset i Oslo, og det var større påkjenning enn selve overgrepene. Jeg bare gråt og hulka, og seks stykker satt bare å så på....Han ble avhørt på politikontoret lokalt, han fikk kaffe og kjeks... Saken ble henlagt, mangel på bevis...
Jeg har vært i psykiatrien i 10 år, jeg har misbrukt rusmidler og narkotika. Skulka skolen så mye at jeg mangler over to hele skoleår, og prøvd å tatt livet mitt flere ganger... FAEN HELLER!
lille-meg